«Saga Farmann»: Det elektriske vikingskipet

Fire elektriske pod-drev under vannlinjen skal sikre at skuta kan lukeparkere i vind og vanskelige forhold.
Fire elektriske pod-drev under vannlinjen skal sikre at skuta kan lukeparkere i vind og vanskelige forhold. Foto: Lars Tommy Wensås
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gårdbrukeren på Klåstad gård skulle grave grøfter på 1890-tallet, og fant Norges fjerde vikingskip. Nå seiler det igjen med noen elmotorer ekstra.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arkeolog Arne Emil Christensen, som ledet utgravingen av Klåstad-skipet i 1970, forteller i et intervju om hvordan en av drenerings-grøftene på Klåstad gård har gått tvers gjennom det gamle treverket.

Nå står det som er igjen utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, men en gruppe entusiaster har tatt utgangspunkt det Christensen omtaler som Norges fjerde vikingskip, og bygget skipet «Saga Farmann».

«Saga Farmann» er utstyrt med fire elektriske pod-drev fra det norske selskapet SeaDrive, som gjør det betydelig enklere å legge til enn på 900-tallet. Foto: Lars Tommy Wensås
«Saga Farmann» er utstyrt med fire elektriske pod-drev fra det norske selskapet SeaDrive, som gjør det betydelig enklere å legge til enn på 900-tallet. Foto: Lars Tommy Wensås

Brynestein

Det opprinnelige Klåstadskipet skal ifølge Christensen ha vært lastet med brynesteiner fra Eidsborg i Telemark, som det ble funnet en større mengde av like ved vraket.

Siden den midterste delen av skipet ble benyttet til lasterom, regner Christensen med at det kun hadde årer lengst fremme og lengst bak, noe som kan ha gjort det vanskeligere å manøvrere i sterk vind.

Skapet med invertere, regulatorer og 160A sikringer benyttes som spisebord. Foto: Tonie Steffensen
Skapet med invertere, regulatorer og 160A sikringer benyttes som spisebord. Foto: Tonie Steffensen

Hindrer forlis

Årsaken til forliset er ukjent, og datering av treverket indikerer at det stammer fra år 998, så noen rapport fra havarikommisjonen finnes ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den moderne utgaven «Saga Farmann» har tatt i bruk teknologi levert av det norske selskapet SeaDrive for å hindre at historien gjentar seg.

Fire elektriske pod-drev under vannlinjen skal ifølge formann i Farmann båtbyggerlag Dan Cato Fagernes sikre at skuta kan lukeparkere i vind og vanskelige forhold.

Batteriene i «Saga Farmann» ligger under gulvet i kahytten, der mannskapet sover. Vekten av batteriene fungerer også som ballast for å gi skuta stabilitet. Foto: Dan Cato Fagernes
Batteriene i «Saga Farmann» ligger under gulvet i kahytten, der mannskapet sover. Vekten av batteriene fungerer også som ballast for å gi skuta stabilitet. Foto: Dan Cato Fagernes

Skjult anlegg

Under dekksplankene i kahytten midtskips ligger det seks batteribanker, som også fungerer som ballast for holde skuta på rett kjøl.

Kontrollpanel, sikringer, ledninger og brytere ligger skjult, for å gi en mest mulig autentisk opplevelse.

Komfortnivået er også i tråd med det vikingene opplevde på 900-tallet, og frivakter tas i sovepose inni kahytten.

Seilet på «Saga Farmann» måler omtrent 95 kvadratmeter, og på vikingtiden ville det sannsynligvis kostet like mye som resten av skipet. Foto: Lars Tommy Wensås
Seilet på «Saga Farmann» måler omtrent 95 kvadratmeter, og på vikingtiden ville det sannsynligvis kostet like mye som resten av skipet. Foto: Lars Tommy Wensås

Mange sene kvelder

Elmotorene gjør det mulig å manøvrere det over 20 meter lange skroget ved havneanløp, men fremdriften foregår først og fremst ved hjelp av seilet på ca. 95 kvadratmeter.

Interessant nok sier Christensen i intervjuet om Klåstadskipet, at seilet mest sannsynlig kostet like mye som skuta i vikingtiden.

Prisen på «Saga Farmann» er ukjent, men det har nok kostet adskillige dugnadstimer og sene kvelder.