Slik er det om bord i Kongeskipet

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.

BÅT: – Kongen og Dronningen har ved flere anledninger uttalt at det er en fordel å reise rundt i Norge med Kongeskipet, fordi da gjør de som «sneglen som har med seg huset» på tur, sier assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige Hoff.

– Logistikken rundt det å frakte Kongefamilien fra kommune til kommune langs vår langstrakte kyst blir mye mer praktisk når alt og alle fraktes på en kjøl, legger han til.

Hvor ofte, hvor lenge og hvor mange dager hvert år Kongen og hans familie benytter KS Norge avhenger av antall offisielle arrangementer, jubileer, feiringer og andre arrangementer langs kysten og i utlandet.

Ny yacht-trend: Grønn bølge på Blåmyra

LES SAKEN

Mange arrangementer

– Både Kongeparet og Kronprinsparet benytter Kongeskipet på sine årlige fylkesturer og benytter da anledningen til å invitere gjester fra kommuner og fylket ombord til en mottagelse. Utenlandske diplomater i Norge og andre gjester ved statsbesøk i utlandet tas også imot, samt at det gjerne arrangeres flere offisielle arrangementer ombord. Dessuten benyttes Kongeskipet som base når Kongen deltar i internasjonale regattaer, samt at Kongeskipet også brukes på private reiser i Norge, opplyser Gjeruldsen.

Med en del private møbler og kunst ombord er dette trolig både en behagelig og hjemmekoselig opplevelse for Kongen, men sammenlignet med moderne yachter er både plassen og fasilitetene relativt beskjedne i det 85 år gamle skipet.

Spesielt sammenlignet med oligarker og sjeiker som tusker til seg enorme verdier og bygger moderne yachter som stadig overgår hverandre når det gjelder størrelse, helikopterdekk, ubåter, gullkraner og annet utstyr. Da er det heldigvis fortsatt noen som går for stil. Savarona fra 1931 og Christina O. fra 1943 er blant disse, men det finnes et smykke av en motoryacht i Norge også.

– Yachten skal være sexy, maskulin og sporty

LES SAKEN

Nøysom konge

På grunn av økonomien i Norge etter sin kroning takket Kong Haakon den 7. nei til det lovede kongeskipet. Først etter andre verdenskrig, og etter et opprop i landets aviser, ble det samlet inn en folkegave til Kongens 75-årsdag. I 1947 ble den britiske motoryachten Philante fra 1937 kjøpt for 1,5 millioner kroner og bygget om til Kongeskipet Norge.

Kong Olav pusset opp båten i 1957 etter at han overtok tronen og i 1985 brant skipet i forbindelse med vedlikehold i Horten. Da skroget ikke var ødelagt ble skipet likevel gjenoppbygget til bedre teknisk stand og er i dag et fantastisk skip ført i blyanten av arkitekt Finn Nilsson for andre gang.

I tillegg til de kongelige og mannskapet kan det forelegges 12 gjester fordelt på fire enkelt- og fire dobbeltlugarer. Den kongelige spisesalen kan bespise opptil 40 personer, mens 70 personer kan mottas stående på akterdekket.

Norske Peder står bak yacht til 530 millioner

LES SAKEN

Lite volum

Så er det heller ikke størrelsen og ikke minst volumet som er det smale, lave og smekre Kongeskipets fortrinn, men den klassiske og smakfulle innredningen og de mange vakre og blanke detaljene, som pusses av vernepliktige mannskaper hvert år. Full besetning i sommersesongen er rundt 50 personer, noe som halveres vinterstid.

– Det er Kongen som eier skipet, men en kongelig resolusjon fra 1947 fastsetter at skipet skal bemannes, drives og vedlikeholdes av Forsvaret. Vedlikeholdet ombord utføres av skipets mannskap som er hovedsakelig vernepliktige gaster, forklarer Gjeruldsen.

- Hva koster det å drifte Kongeskipet?

– Budsjettrammen varierer fra år til år avhengig av oppdrag og vedlikeholdskostnader. Kostnadene til Kongeskipet fremkommer i statsbudsjettet hvert år (52 mill. kr. i 2022 red.anm.) mens kostnader knyttet til de Kongelige og deres gjester dekkes av Kongeparet, presiserer den assisterende kommunikasjonssjefen.

Bli med om bord i verdens mest luksuriøse speedbåt

LES SAKEN

Skal tåle isen i Arktis like godt som solen i Middelhavet

LES SAKEN