Båtliv: Planlegger "vaskehall" for båter til sjøs

Daglig leder Anders Øgaarden og Partner & Project-manager Erlend Nordbak i Fjord Tech Solutions.
Daglig leder Anders Øgaarden og Partner & Project-manager Erlend Nordbak i Fjord Tech Solutions. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det hjelper ikke å være utslippsfri over havoverflaten om man ikke er det under, sier norsk gründer som vil revolusjonere båtbransjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.

VOLLEN, ASKER: Du kjenner det så altfor godt. Når høstens

fuktige hånd legger seg over havnen er det på tide å få båten opp. Høytrykkspyleren står klar – bunnstoff og begroing spruter forhåpentligvis av, med det resultat at skroget i alle fall ser litt penere ut.

Når våren kommer skal båten skrapes og stoffes på nytt. Alt dette vil Anders Øgaarden gjøre noe med.

Elektrisk fremtid

Øgaarden er gründer i oppstartselskapet Fjord Tech Solutions, som jobber med å utvikle et automatisert skrogrengjøringssystem for norske fritidsbåter. Han og partneren Erlend Nordbak har fått med seg den Amsterdam-noterte malingsgiganten Akzo Nobel, som har om lag 32.000 ansatte.

Med spesialtilpasset bunnstoff og et nyutviklet vaskesystem vil Øgaarden og Nordbak stanse utslippet fra det de mener er miljøskadelig bunnstoff som de fleste båteiere bruker i dag. Bonusen for båteierne er billigere båthold, raskere båt og mindre vedlikehold, håper gründerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det hjelper ikke å være utslippsfri over havoverflaten om man ikke er det under, sier Øgaarden og sikter til alle de elektriske båtene han er overbevist om at skal komme, etter hvert som båtbransjen elektrifiseres.

– Næringen er på vei over på en elektrisk fremtid. Er det en ting som er sikkert, så er det at disse båtene er helt avhengig av glatt skrog, ellers tømmes batteriet fort.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Øgaarden står på kaia ved Vollen Marina i Asker, der Fjord Tech Solutions nye pilotvaskeanlegget skal settes opp til 2022-sesongen. I båsene ligger det båter med konvensjonell bunnstoffteknologi, men også én båt med teknologien til Akzo Nobel.

BØRSTELØS: Fjord Tech Solutions ønsker å sette opp en børsteløs båtvask hos Vollen Marina i Asker. Foto: Fjord Tech Solutions
BØRSTELØS: Fjord Tech Solutions ønsker å sette opp en børsteløs båtvask hos Vollen Marina i Asker. Foto: Fjord Tech Solutions

Slipper ut gift

– Dagens bunnstoff er såkalt selvpolerende. Det påføres på våren og er laget for å slippe lagvis gjennom sesongen for å frigi fersk gift som hindrer begroing, forklarer Nordbak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser til at denne prosessen er en kilde til utslipp av både mikroplast og tungmetaller, som påvirker livet i sjøen negativt.

Alternativet til selvpolerende bunnstoff skal ifølge gründerne være såkalte Fouling-release coatings (FRC), som ikke er utbredt blant blant fritidsbåter, men snarere laget for shipping-industrien.

– Systemet har vært i bruk siden slutten av 70-tallet, hvor coatingen er glatt og tilpasset skip som er i bevegelse mye av tiden. Det er ikke noe revolusjonerende egentlig, for begroingen faller av i fart, men på fritidsbåtene behøver det litt hjelp. Det er her vi kommer inn, sier Øgaarden.

MANGE TYPER BRUK: Noen båteiere bruker båtene sine mye, mens andre tar noen få turer i året. Uansett skal Fjord Tech Solutions og systemet FastTrack være egnet, mener mennene bak selskapet. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg
MANGE TYPER BRUK: Noen båteiere bruker båtene sine mye, mens andre tar noen få turer i året. Uansett skal Fjord Tech Solutions og systemet FastTrack være egnet, mener mennene bak selskapet. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg

Jakter på båteiere

Fjord Tech Solutions ønsker å bygge en prototype av vaskeanlegget og sette i gang et pilotprosjekt hos Vollen Marina. Prosjektet har en ramme på ni millioner kroner og skal etter planen delvis finansieres av Innovasjon Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har flere samarbeidspartnere i Norge, forklarer Øgaarden.

Med på å finansiere pilotprosjektet er selskapet Pump Supply, som holder til i Drammensområdet og spesialiserer seg på vask med høytrykk under vann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bygging gjør vi i samarbeid med Pump Supply, Askim-firmaet Electro Drives og selve rammeverket og plateknekking gjøres i Moss gjennom Tronrud Engineering, sier gründeren.

Nå jakter selskapet på båteiere som vil delta i pilotprosjektet, med test av det nye bunnstoffet og vasking av båten med renseanlegget i Vollen.

Arbeid med å konvertere

For båter som aldri har vært på vannet før, er det en smal sak for båtprodusenten å legge på FRC-stoffet, ifølge Øgaarden. Dette er imidlertid ikke noe eiere av brukte båter kan gjøre på egen hånd i hagen eller på havna. Og har båten hatt selvpolerende bunnstoff tidligere, er prosessen enda mer tidkrevende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På en eldre båt må man uansett skrape vekk bunnstoffet, glassblåse og legge på ny primer. Min personlige mening er at det bør gjøres minst hvert 6. år. Det er en heftig jobb, men siden den likevel må gjøres kan man velge å droppe gammel type bunnstoff, oppklarer Øgaarden.

Han medgir at å legge den moderne typen bunnstoff på en brukt båt medfører større kostnader for båteieren, men at lønnsomheten kommer på sikt.

– I pilotprosjektet vil vi invitere 30 fremoverlente og interesserte båteiere til å være med, og da tar vi store deler av kostnaden med skrogarbeidet. Når pilotprosjektet er ferdig og vi har bevist at dette fungerer, kan vi ikke bare levere på miljø. Vi må levere på tidsbesparelser og kostnadsbesparelser også, sier Øgaarden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidsbesparelsen skal ifølge gründerne komme av at båteierne slipper å skrape og stoffe båten før sesongen, og kostnadsbesparelsen kommer fordi den moderne coatingen ikke behøver etterbehandling i særlig grad. Kun når effekten med den glatte overflaten begynner å avta, ifølge Øgaarden etter «mange år», er det behov for et nytt lag av det moderne bunnstoffet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
KOMMER: Fjord Tech Solutions er i utgangspunktet på jakt etter båter på opp mot 30 fot til pilotprosjektet i 2022, men åpner for at større båter som denne kan få seg en børsteløs vask når testingen er ferdig. Forbeholdet er at riktig bunnstoff er valg. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg
KOMMER: Fjord Tech Solutions er i utgangspunktet på jakt etter båter på opp mot 30 fot til pilotprosjektet i 2022, men åpner for at større båter som denne kan få seg en børsteløs vask når testingen er ferdig. Forbeholdet er at riktig bunnstoff er valg. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg

Motorbåt først – så seilbåt

Det er forøvrig ikke bare samarbeidspartneren Akzo Nobel som vil levere det utslippsfrie bunnstoffet med ultraglatte skrog og begroing som løsner lett. Mennene bak Fjord Tech Solutions ser for seg at andre aktører kommer etterhvert, og at vaskesystemet skal fungere med en abonnementsløsning der du betaler én gang i året.

Siden pilotprosjektet ikke starter før i 2022, er gründerne usikker på hva det skal koste med et «sesongkort» for båtvask, men antyder et prisområdet på mellom 2.000 og 3.000 kroner.

Båtstørrelsen de ser for seg å jobbe med i første omgang er motorbåter på 20 til 30 fot, men åpner for at seilbåter og motorbåter med faste akslinger ønskes velkommen når teknologien rulles ut i full skala – etter planen i 2023. I pilotprosjektet er det motorbåter med hekkaggregat eller påhengsmotor som skal testes, siden dette etter sigende er minst komplisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten bemanning

Fjord Tech Solutions fremholder at deres vaskeløsning

skal være berøringsfri og helautomatisk, slik at brukerne kan vaske døgnet rundt. En app skal kunne fortelle om anlegget er ledig, og man skal kunne booke seg et besøk i forkant. Kameraer skal filme prosessen både før, under og etter vask, så båteieren kan se hvor ren den blir på undersiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fritidsbåter har ikke rett skuteside, så en av utfordringene er avstanden til selve skroget. Store skip vaskes tett, men vi må ta høyde for ulike profiler og bevegelser i båten. Maskinen vil få armer med dyser på, og hemmeligheten ligger i dysevalg, hvilket trykk vi går for, vannmengde, avstand til skroget, angrepsvinkel og farten, avslører Øgaarden.

– Hvor mange ganger må man vaske båten, om man legger på den nye typen bunnstoff?

– De testbåtene vi har hatt liggende ute i sommer, har vi bevisst ikke vasket slik at vi kan kartlegge hvor mye det gror og hvor lett det faller av. Hvor mye det gror på en båt har med solforhold, varme, surhetsgrad i vannet og forurensing å gjøre. Det kan variere kraftig, avhengig av hvor du har båten, men om du tar deg en dukkert og vasker selv, er det også helt mulig. Det skader ikke coatingen, sier Ødegaard.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sitter på ripa i en av båtene de har lagt det nye bunnstoffet på, og lar fingrene vandre over skroget under vannlinjen. Og riktignok faller begroingen rett av den glatte flaten.

VASK TIL VÅREN: Anders Øgaarden (t.h) og Erlend Nordbak i Fjord Tech Solutions skal sette i gang pilotprosjektet til 2022-sesongen. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen
VASK TIL VÅREN: Anders Øgaarden (t.h) og Erlend Nordbak i Fjord Tech Solutions skal sette i gang pilotprosjektet til 2022-sesongen. Foto: Håkon Sæbø / Finansavisen

Ser til USA

Øgaarden og Nordbak peker på at interessen i markedet er god, og blant annet skal Arendal Havn ha vist entusiasme for prosjektet. Øgaarden trekker frem muligheter for redusert havneleie for eiere med utslippsfri båt som et incentiv, men er samtidig klar på at sesongen i Norge er kort og at de drømmer om USA.

– Mange båter løftes opp for å rengjøres, og det er heller ikke uvanlig å bruke dykkere. Jeg tror likevel USA kan være et stort marked for oss på sikt, ettersom det gror godt i varmere strøk og amerikanerne er glade i båter med solide ytelser i tillegg til å prioritere miljøaspektet, sier Øgaarden.