Dette tar liv på sjøen

Halvparten av de som mistet livet i fritidsbåtulykker i fjor, manglet flytevest. Foto: Scanpix/NTB
Halvparten av de som mistet livet i fritidsbåtulykker i fjor, manglet flytevest. Foto: Scanpix/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

23 personer omkom i ulykker med fritidsbåt i fjor. Høy fart, ruspåvirkning og tussmørke går igjen ved mange av dødsulykkene. Grunnstøtinger og kollisjoner skjer typisk på vei hjem fra uteliv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Færre omkommer i fritidsbåt nå enn før. Hittil i år har ni personer omkommet i ulykker med fritidsbåt. Det er det laveste tallet Sjøfartsdirektoratet har registret, skriver NRK.no.

Men fortsatt kan mange av de dødelige ulykkene med fritidsbåt forebygges, mener to medlemmer i Statens Havarikommisjon for transport, som har sett nærmere på fellestrekk ved slike ulykker.

Sammen med to leger oppsummerer de noen fellestrekk ved dødsulykker til sjøs i et debattinnlegg i Tidsskriftet for den norske legeforening.

De fleste er menn

I 2018 omkom 23 personer i 22 dødsulykker med fritidsbåt. Gjennomsnittsalderen var 52 år. Dette er det laveste tallet på 18 år, og seks færre omkomne enn i 2017.

I tillegg fikk tre av de overlevende alvorlige skader av de 44 personer som var om bord da ulykkene skjedde.

92 prosent av de omkomne var menn i perioden 2013-2018. I fjor var fire av de omkomne kvinner, noe høyere enn vanlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Fall over bord og kantring

Halvparten av de som omkom i slike båtulykker i fjor, falt over bord eller var i en båt som hadde kantret. De fleste druknet, med nedkjøling som mulig medvirkende årsak.

De hadde enten ikke flytevest eller en flytevest som ikke fungerte. De fikk ikke varslet med mobil eller på andre måter, og det tok lang tid før ulykken ble oppdaget. Nesten ingen av disse var ruspåvirket.

Sjøfartsdirektoratet har registrert at elleve av alle omkomne i fjor flytevest, mens åtte hadde flytevest.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Grunnstøtinger og kollisjoner

Færre dør i fritidsbåter, viser statistikk fra Sjøfartsdirektoratet.
Færre dør i fritidsbåter, viser statistikk fra Sjøfartsdirektoratet.

Omlag 20 prosent av dødsulykkene i fjor skyldtes at båten gikk på grunn eller kolliderte på vei hjem fra uteliv. Førerne var båtvante og kjent i farvannet. Men hverken førere eller passasjerer rakk å reagere før ulykkene inntraff.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle de involverte i slike ulykker var yngre enn 45 år, og tre var tenåringer. Fem av seks båtførere var ruspåvirket, med en gjennomsnittlig promille på 1,4. Promillegrensen er 0,8 promille for båtførere av båt under 15 meter.

De omkomne hadde fått livstruende hodeskader, som enten var direkte dødsårsak eller indirekte årsak til drukning.

Rusnivået tilsvarer ruspåvirkede bilførere som omkommer, påpeker forfatterne. Det kan forebygge dødsulykker hvis man senker promillegrensen til 0,2 som i bil, mener forfatterne. Men de legger til at det forutsetter promillekontroller.

Les også:

Fall mellom båt og brygge

Fall mellom fortøyd båt og brygge utgjorde også 20 prosent av dødsulykkene. De som omkom på denne måten, var eldre enn 50 år, og sterkt ruspåvirket med en promille på 2,3. Disse ulykkene skjedde typisk om natten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antall omkomne etter fall over bord og kantringsulykker, kan reduseres ved tidlig varsling, riktig bruk av flytemiddel og påkledning som forsinker nedkjøling, mener forfatterne.

Statens havarikommisjon for transport har kartlagt dødsulykkene i fritidsbåter de siste ti årene, for å finne kunnskapsbaserte tiltak for forebygging av slike ulykker.

Flest i Hordaland

I 2018 var åtte av de omkomne utenlanske (35 prosent) viser statistikk fra Sjøfartsdirektoratet. Dette er en relativt høy andel, skriver de. I tre av ulykkene var fire av de omkomne utenlandske som fisket.

De fleste dødsulykkene skjedde i Hordaland, Telemark og Vest-Agder.

Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no