Redningsvest og rask varsling kan redde liv på sjøen
Sen varsling og nedkjøling bidro trolig til at noen av fritidsbåtulykkene i fjor fikk dødelig utfall, ifølge en ny rapport fra Havarikommisjonen.
Halvparten av dem som omkom i fritidsbåtulykker i 2018, druknet etter at båten kantret, eller etter å ha falt i vannet. I de fleste tilfellene tok det lang tid, mer enn 45 minutter, før andre var klar over at de var i nød.
Nedkjøling har sannsynligvis bidratt til at de omkom, skriver Havarikommisjonen i sin kartlegging av fritidsbåtulykker, som ble lagt fram torsdag.
Havarikommisjonen slår fast at umiddelbar varsling om nød og posisjon, samt riktig tilpasset redningsvest og påkledning som forsinker nedkjøling, kan bidra til at personer som har falt i sjøen overlever.
Ny stortingsmelding
– Vi legger fram stortingsmelding om sikkerhet til sjøs før sommeren. Denne rapporten blir sentral i meldingen og gir en mer omfattende oversikt enn vi tidligere har hatt i Norge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Røe Isaksen understreker at mer kunnskap om hvorfor ulykker skjer, er viktig for å styrke sikkerheten til sjøs.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kartleggingen viser at det blir flere ulykker med fritidsbåter, men at det heldigvis blir færre som drukner. Grunnstøtinger og kollisjoner utgjør en mindre andel av ulykkene med omkomne. De fleste omkommer på grunn av at båten kantrer eller ved fall over bord, sier han.
– Må bruke redningsvest riktig
– Brukere av fritidsbåt bør tenke over hvordan de kan forhindre kantringer, og de bør tenke gjennom hva de kan gjøre for å varsle best mulig om at de er i nød og hvor de er. De må også bruke flytemiddel på riktig måte, altså med belte og skrittstropp, sier havariinspektør Pål Brennhovd, som har vært med å utarbeide rapporten, til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStatens havarikommisjon for transport (SHT) har i arbeidet med rapporten gjennomført en omfattende kartlegging av norske fritidsbåtulykker.
Målet har vært å få et større faktagrunnlag om omstendigheter som er forbundet med denne typen ulykker, og dermed få bedre forutsetninger for å vurdere hvilke tiltak som kan styrke sikkerheten på sjøen.
Artikkelen fortsetter under annonsenTiltaksplan
Rapporten vil bli et viktig verktøy i Sjøfartsdirektoratets pågående arbeid med en tiltaksplan mot fritidsbåtulykker.
– Dette viser at vårt fokus på flytevest har vært viktig, og vil også videre fremstå som et av de viktigste tiltakene en kan gjøre for å redusere risikoen for dødelig utfall av ulykker på sjøen, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.
Havarikommisjonen har innhentet informasjon fra hovedredningssentralene, politi og redningsmannskaper om alle fritidsbåtulykkene i 2018. I tillegg har de innhentet data fra historiske ulykker med fritidsbåt, også ulykker uten skadde og omkomne, i tidsrommet 2008 til 2017. Det er første gang det er gjort en så omfattende kartlegging av denne type ulykker.
Nedkjøling
Sjøfartsdirektoratet mener også at rapporten viser viktigheten av å ha gode hjelpemidler til å komme seg om bord igjen, dersom en er uheldig og havner i vannet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I Norge vil nedkjøling være en fare store deler av året, selv om man bruker flytevest. Da er det viktig å ha en god og funksjonell leider, sier seksjonssjef for fritidsfartøy, Petter A. Søreng, i Sjøfartsdirektoratet.
I fjor var det 22 ulykker med savnede eller omkomne, og totalt 23 personer omkom ved bruk av fritidsfartøy i norske farvann. I 2017 omkom 29 personer i fritidsbåtulykker.