Her møtes to polarskuter fra to ulike generasjoner, Roald Amundsens Maud fra 1918 og Hurtigrutens knapt 90 år yngre Fram, for første gang. Møtet skjedde utenfor vestkysten av Grønland. Foto: Andrea Klaussner / Hurtigruten / NTB scanpix
Maud møtte Fram ved Grønlandskysten
To polarskuter fra ulike generasjoner møttes ved vestkysten av Grønland mandag kveld: Roald Amundsens Maud på slep til Norge og hurtigruteskipet Fram.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mens hurtigruteskipet er oppkalt etter den originale polarskuta Fram som ble brukt av både Roald Amundsen og Fridtjof Nansen – og finnes i restaurert utgave på Bygdøy i Oslo – var det den originale Maud fra 1918 som passerte hurtigruteskipet.
Møtet skjedde ved Itivdleq utenfor vestkysten av Grønland sent mandag kveld norsk tid, der Maud var på vei mot sin nye tilværelse som museumsskip på Oslofjordmuseet i Vollen i Asker, mens Fram var på vei nordover med gjester fra hele verden.
– Det var en helt spesiell opplevelse. Når du ser skroget, tenker du på alt skuta og mannskapet har vært gjennom, hvordan de om bord har slitt og jobbet gjennom flere år under så harde forhold. Det setter noen tanker og følelser i sving, sier kaptein Ole Johan Andreassen på MS Fram.
Hurtigrutens Fram er et ekspedisjonsskip som seilte sin jomfrutur i 2007, og som seiler fra Antarktis, Sør-Amerika og Karibia til Nordvestpassasjen, Grønland, Island, Svalbard og norskekysten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Spesielt møte
På dekkene på ekspedisjonsskipet ble passasjerene med på et helt spesielt møte mellom to generasjoner polarskuter.
– Flere av gjestene kom til meg etterpå og takket for opplevelsen. Det var tydelig å se at det betydde mye for mange dem, sier Andreassen.
Tidlig i høst krysser de historiske sporene av de to polarskutene hverandre igjen. Da seiler Fram ekspedisjonscruise inn Nordvestpassasjen til Cambridge Bay – der Maud har tilbrakt de siste 85 årene under vann.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 2016 ble hun hevet, og siden da har arbeidet med å få skuta tilbake til Vollen i Asker – der hun ble bygd – pågått for fullt. Meningen er å stille ut skuta i den tilstanden den er nå for å bevare autentisiteten.
Bestilt av Amundsen
Maud går selvsagt ikke for egen maskin denne gangen, men ligger trygt på lekteren Jensen og slepes av en annen og litt yngre veteranbåt, slepebåten Tandberg Polar, som ble bygd i 1967. Hvis alt går etter planen, skal hun være tilbake i Vollen i slutten av august.
Artikkelen fortsetter under annonsenMaud ble bygd mellom 1916 og 1917 hos båtbygger Chr. Jensen i Vollen på oppdrag fra Roald Amundsen, som skulle bruke skuta på sin andre ekspedisjon til Arktis. Amundsen døpte skuta selv, ikke med en champagneflaske, men som seg hør og bør med en isklump som ble knust mot skutesiden.
Hun seilte ut fra Vollen 24. juni 2018 – for hundre år og et par dager siden, i retning Vardø. Deretter gikk polarskuta gjennom Nordøstpassasjen.
Tvangssolgt
Dessverre ble ekspedisjonen til Amundsen av den heller mislykkede sorten. Maud ble sittende fast i polarisen, og da Amundsen gikk konkurs, ble skuta solgt på tvangsauksjon i Nome i Alaska i 1925. Deretter fulgte noen år som frakteskute før hun sank i Cambridge Bay i 1930.
I Vollen skal det bygges et eget hus der skuta skal stilles ut. Hun vil først bli slept til Vollen, og etter hjemkomsten skal hun slepes til Tofte i Hurum der hun skal ligge til nybygget i Vollen er klart.
Oslofjordmuseet i Vollen har en egen utstilling som omhandler skutas historie.
