Mener nye vinterdekkregler ikke er bra nok

Skrekkhistoriene om vogntog med sommerdekk på norske vinterveier har vært mange de siste årene.

Etter hvert som de utenlandske vogntogene har tatt stadig mer av markedet, har vi også sett en kraftig økning i antallet som ikke er skodd etter forholdene.

Og det kan ende riktig galt.

I fjor innførte myndighetene krav om vinterdekk på tunge kjøretøy for å bedre trafikksikkerheten på veiene. Fra 1. januar 2015 skjerpes reglene ytterligere: Nå blir det påbudt med vinterdekk på alle aksler, inkludert løfteaksler.

Se hva politiet fant i det rumenske vogntoget

- Ikke klare nok

Dette påbudet gjelder for bil og tilhenger til bil med tillatt totalvekt over 3500 kilo. Da skulle man kanskje tro at det ikke lenger ville være tunge kjøretøy med uforsvarlig dekkvalg på norske veier. Vel, så enkelt er det nok ikke.

– Dessverre er ikke de nye reglene klare nok til at det blir slutt på trafikkfarlige vogntog langs norske vinterveier, mener Torleiv Haukenes som er produktsjef i Dekkmann.

Han mener det er klare svakheter i det nye regelverket, svakheter som kan undergrave hele utgangspunktet for de nye reglene:

Statens vegvesen: Det verste vi har sett

Ren anleggskjøring

– For mange er et vinterdekk synonymt med at dekket er merket M+S. Leser man de nye reglene grundig, er ikke dette tilstrekkelig. Her står det nemlig: ”Vinterdekk kan være enten piggdekk eller såkalte friksjonsdekk uten pigger. De skal være spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake», og være særskilt fremstilt for vinterkjøring.” Det er dette «og»-et som skaper usikkerhet, sier Haukenes.

Enkelte M+S dekk er eksempelvis fremstilt for ren anleggskjøring hvor motstandsdyktighet mot kutt og skjærskader er satt i høysetet, med andre ord: Hard gummi.

Ikke laget for snø og is

– Det grove mønsteret i slike dekk skal gi grep i søle og leire, og er ikke laget for grep på snø og is, selv om dekket er merket M+S, forklarer han.

I tillegg er det slik at alle drivdekk til lastebil og buss er merket med M+S, uansett om de er fremstilt for vinterkjøring eller ikke.

– STRO (Scandinavian Tire & Rim Organization) har riktignok laget en liste over hva som er vinterdekk, basert på produsentenes/importørenes informasjon. Dessverre er det slik at disse listene inneholder så godt som alt som er M+S merket, ikke bare dekk som er ”særskilt fremstilt for vinterføre”, slik de nye reglene egentlig forlanger, sier Haukenes, i en pressemelding.

- Finnes det en eneste grunn til å bruke piggdekk?

Farlig sleng

Påbudet gjelder fram til og med 31. mars. For kommende vintersesonger vil det gjelde i tidsrommet 15.11. – 31.3. Men, det er viktig å merke seg at kjøretøy må ha vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende utenfor dette tidsrommet, dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig veigrep i forholdet til føret.

– Viktigheten av gode dekk på tunge kjøretøy er åpenbar. At man nå også har innført krav om vinterdekk på alle aksler vil hjelpe på veisikkerheten. Særlig er kravet om vinterdekk på tilhengere viktig. Tilhengerne på et vogntog står for rundt halvparten av lasten. I tillegg står tilhengeren for mye av bremsekraften. Sideveis grep er også et viktig element da sleng på hengere står for en stor del av ulykkene på norske veier, sier Haukenes.

Må la kjøretøyet stå

Fortsatt er det noen dekkdimensjoner hvor det enten ikke produseres vinterdekk, eller tilgangen i markedet er for dårlig. Her har myndighetene valgt å lage en overgangsordning, men unntaket gjelder kun fram til 31.3.2015. For kommende vintersesonger kan man ikke påregne slikt unntak.

– Selv om man er omfattet av overgangsordningen skal man ikke bruke kjøretøyet uten at det er tilstrekkelig sikret i forhold til føret. Det betyr at man enten må la kjøretøyet stå når det er vinterføre, eller utstyre det med kjetting.

Se klippet: Trekker løs 40-tonns vogntog - med pappas stasjonsvogn