Dette er verdens minste bomring

– Jeg er kremmer vet du, og var veldig skeptisk til hvordan dette kom til å gå. Jeg fryktet at bomringen skulle gjøre sånn at folk ikke kom til Namsos for å handle, sier 81 år gamle Bernt Røthe til ABC Nyheter.

Han driver en familiebedrift i Namsos sentrum og var en av de største kritikerne da kommunen i 2002 satte opp bomstasjoner for å få inn penger til å forbedre infrastrukturen i byen.

12 år etter at han betale sin første krone i bomringen, innrømmer Røthe at det har blitt en suksess.

– Vi er så stolt og kry hvordan det har blitt i sentrum og på veiene inn mot byen. Dette har uten tvil hatt stor betydning for kommunen, sier han.

Les også: – Den som kontrollerer Ørland kontrollerer Midt-Norge

Økende nærlingsliv

KRITIKER:Bernt Røthe var skeptisk da kommunen satte opp bomstasjoner i 2003. Nå mener han kommunen har gjorde det rette valget. Foto: Steffen Zachariassen (ABC Nyheter)

For etter at Namdalsprosjektet ble startet har veiene i Namsos blitt bygget ut i rekordfart og næringslivet har skutt i været.

Mye av æren skal en nybygget innfartsåre til byen ha.

– Det har nå blitt mye lettere å komme seg til byen. Man kan trygt si at bomringen var og er et viktig ledd i at næringslivet i byen nå blomster med et nytt stort kjøpesenter, stor byggeaktivitet, og ikke minst flere besøkende til byen, sier ordfører i Namsos kommune Morten Stene (Ap).

Prosjektet ble opprinnelig ikke godt mottatt av lokalbefolkningen, som protesterte høylytt mot innføringen.

For er det én ting nordmenn ikke liker, er det bompenger.

– Det kostet oss makta. 7000 personer deltok i en underskriftskampanje. Arbeiderpartiet, som hadde styrt kommunen i 80 år, fikk ikke lenger tillit. Så sterk var motstanden, sier han.

Les også: – Jeg vil aldri flytte herfra

Måtte blidgjøre befolkningen

Den dag i dag finnes det imidlertid ikke mange sterke røster som aktivt protester mot bomringene.

– Mange har nok gitt opp, men så tror jeg også at mange ser hva pengene går til. I en så liten kommune ser man fort resultatene av man legger igjen av penger, sier Røthe.

KASTET: Ordører Morten Stene forteller at bomstasjonene kostet Arbeiderpartiet makta. Foto: Steffen Zachariassen (ABC Nyheter)

Ordføreren sier seg enig.

– Men vi måtte ofre mye for å blidgjøre befolkningen. Vi har flere såkalte bonusordninger. Et ekspempel er blant annet at bilister kun betaler bompenger mellom 06.00 og 18.00. Resten av uka og døgnet er det fri passering.

Les også: På sporet av Frøya

Dette ble bygget

Smått utrolig er bomringen faktisk verdens minste, ettersom bilistenes bompengebidrag er på 253 millioner kroner, sier ordføreren.

Men i 2018 håper Stene at bomstasjonene rives.

– Bompenger er upopulært og et veldig ladet ord, men noen ganger må det til. Hadde ikke Namsos bestemt seg for å finansiere veiprosjektene på denne måten måtte vi ventet i 30 år før staten hadde gitt oss midler til å gjennomføre det som nå er gjort, sier Stene.

Fra 2002 til 2009 ble det i Namsos bygget 12.3 kilometer vei, 13,2 kilometer med gang- og sykkelvei i tillegg til ny tunnel og bro.

– Denne oppussingen har redusert antall personskader i ulykker. Vi har også fjernet et spesielt farlig kryss der det nesten daglig smalt hver vinter. I tillegg reduserte vi utslipp av CO₂ per år med 790 tonn, sier han.

Les også:

Hvem er rikest i denne kommunen?

Hvilke navn er mest populære her?

Finn nærmeste festival