Meny

NORSK BÅTINDUSTRI

– Høsten 2008 var det som om noen slo av en bryter

Det blir stadig færre båtbyggere her i landet. Her sitter Byng Gran i ensom majestet og pusser på deler til Marex' 32 fots cabin cruiser. Foto: Peder Qvale
Det blir stadig færre båtbyggere her i landet. Her sitter Byng Gran i ensom majestet og pusser på deler til Marex' 32 fots cabin cruiser. Foto: Peder Qvale

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har tatt tempen hos en båtprodusent som har flyttet all produksjon til utlandet, en som kjemper mot utflagging og en som satser alt på å produsere i Norge.

På 1970-tallet sto sjøsprøyten høyt i den norske skjærgården. Omtrent 150 produsent­er gnidde seg i hendene og produserte båter til sjøglade nordmenn i et forrykende tempo. Lønnsomheten var god, og mesteparten av produksjonen ble gjort på norsk jord.

Da finanskrisen slo inn på 2000-tallet, sluttet folk å kjøpe båt. For hvem trenger vel noe man strengt tatt ikke må ha når lommeboka krymper og framtidsutsiktene skranter?

Regnskapene for de største norske båtprodusentene fra midten av 2000-tallet er interessant lesning. Fra 2005 til 2007 gikk det ganske så bra med relativt gode tall for de aller fleste. Fra 2008 og frem til 2011 ble situasjonen snudd på hodet. Perioden maler et dystert bilde med blodrøde tall, konkurser og utflagging.

Det finnes unntak og noen produsenter som vaker rundt millionoverskuddet. Goldfish, som blant annet har reddet seg med en kontrakt med Forsvaret, tjente for eksempel seks millioner. Også Nordkapp registrerte et overskudd på drøye tre millioner.

Les også: Vil bygge verdens raskeste seilbåt

Spesialisering

Erlend Prytz er administrerende direktør i båtbransje­organisasjonen Norboat og representerer over 400 bedrifter som driver med alt fra båtbygging, import, båtmegling og utstyrsproduksjon. Han har ikke komplett oversikt over hvor mange som har flyttet produksjonen eller lagt ned, men etter flere tøffe år håper han nå det skal snu for bedrifter som ønsker å produsere i Norge.

– Det var veldig høy etterspørsel i Norge fra 2004 til 2007, og det var nok et unaturlig høyt båtsalg. Jeg tror det er muligheter for å produsere båter i Norge, men det må være nisjeprodukter som treffer godt i markedet. Vi har et høyt kostnadsnivå og knallhard konkurranse fra utlandet, så det gjelder å spisse produksjonen, sier han.

Mange norske produsenter har tatt konsekvensene av høye norske priser og tatt den tunge veien til skifteretten eller flyttet produksjonen til utlandet.

En av dem som har flyttet er Windy, som på det meste sysselsatte 180 mennesker i Norge. Selskapet holdt lenge fast på at produksjon på Skarpnes like sør for Arendal var liv laga, men i fjor tok tålmodigheten slutt etter flere vanskelige år.

Styret bestemte seg for å flytte produksjonen til Polen, en beslutning som i ølge administrerende direktør Knut Heiberg-Andersen kom litt sent.

– Vi ventet antagelig to–tre år for lenge, noe vi kanskje tapte rundt 70–80 millioner på. Vi måtte flytte ut av Norge for å klare å produsere den kvaliteten vi ønsket. Det ble helt enkelt for dyrt her hjemme, sier han.

- Vi ventet antagelig to-tre år for lenge, noe vi kanskje tapte 70-80 millioner kroner på. Vi måtte flytte produksjonen ut av Norge for å klare å produsere den kvaliteten vi ønsket. Det ble helt enkelt for dyrt her hjemme, sier Knut Heiberg Andersen, adm. dir. i Windy. Foto: Peder Qvale

Les også: Denne båten kan dykke 50 meter

Drar utenlands

De første utenlandsbygde Windy-båtene blir i disse dager montert i Polen. Her hjemme skal selskapet utvikle nye produkter, klargjøre båtene og drive servicevirksomhet. Mellom åtte og ni stykker kommer til å sitte igjen innenfor landets grenser.

Heiberg-Andersen sier regnestykket for å flytte arbeidsplassene var enkelt.

– I Norge kostet 50 mann i produksjon 340 kroner i timen, 1750 timer i året. Det blir nesten 30 millioner kroner. De samme 50 koster ti millioner i Polen, noe som sparer oss 20 millioner bare i direkte lønnskostnader. Materialer, glassfiber og støp er også billigere i Polen selv om det har samme kvalitet som her hjemme, sier han.

– Men hva med merkevaren Windy, du er ikke redd for at den blir svekket?

– Det er noe mytisk rundt det norske. Vi klamrer oss til det her i Norge fordi vi ikke har så mye produksjon igjen. Vi bruker mye tid på at kvaliteten vi skal levere er identisk med den vi har i Norge. Det vet jeg at vi klarer. Det mytiske vil da forsvinne og gjøre at vi forblir «norske». En Windy vil ikke tåle norskekysten dårligere fordi den er bygget i Polen, sier Heiberg-Andersen.

Les også: Her seiler verdens største vikingskip

Langsom flytting

Noen kilometer fra Windys gamle produksjonslokaler blåser en mild vårbris inn fra skjærgården og blander seg med lukten av kjemikalier og lyden av pussemaskiner.

Vi er hos Marex på Hasseltangen, en produsent som feirer 40-års- jubileum i år. Mens mange andre produsenter har tatt hele produksjonen og flyttet den til utlandet i én operasjon, har Marex gjort det i mindre steg.

Det begynte for 12 år siden, da bedriften fikk et litauisk team opp til Norge som produserte en av modellene sammen med de norske båtbyggerne. Slik har det fortsatt, og i dag produseres seks av Marex’ syv modeller i Litauen.

– Vi gjorde det på den måten fordi vi var livredde for merkevaren. Vi ville at kvaliteten skulle være like god. Vi hadde uansett ikke klart å lage syv modeller her, og produksjonsprisen ville vært for høy i Norge. I tillegg satset vi på en ny modell under finanskrisen som gjorde at vi fikk en del nye ordre. Disse to tingene har gjort at vi er en av få norske båtprodusenter som ikke har gått konkurs, sier Thomas Aalrud, som eier bedriften sammen med broren Espen.

Store deler av norsk båtbransje har blitt flyttet til utlandet på grunn av det norske kostnadsnivået. Marex har flyttet produksjon av seks modeller til Litauen, og vurderer nå om også deres siste modell skal flyttes. Foto: Peder Qvale

Les også: Her er Oslos nye kanaler

Motor
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus