Zero bommer med MatPrat-kutt som klimatiltak

«Klimaeffekten av å kutte i norsk husdyrproduksjon er overestimert», skriver Dag Henning Reksnes i MatPrat.
«Klimaeffekten av å kutte i norsk husdyrproduksjon er overestimert», skriver Dag Henning Reksnes i MatPrat. Foto: MatPrat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når man skal utforme meningsfulle klimatiltak må man også foreta en vurdering av hva som går tapt ved å innføre endringer.

Stemmer: Dag Henning Reksnes
Direktør i MatPrat

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en nylig sluppet rapport, «Hvert tonn teller», fremmer miljøorganisasjonen Zero en rekke tiltak for å kutte klimagasser. Alle kutt bidrar til å begrense global oppvarming, og Natur og klima henger sammen, kan vi lese i rapportens innledning. På tross av dette frontes symbolske tiltak som å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK/MatPrat), fremfor tiltak som kunne hatt en reell innvirkning på global oppvarming, natur og klima.

OEK jobber kunnskapsbasert og legger et balansert kosthold til grunn for å spre matglede og råvare-kunnskap til den norske befolkningen. Vi er merkevarenøytrale og har som mål å bidra til at råvarene som produseres av norske bønder – i henhold til den vedtatte landbrukspolitikken og hva norske forbrukere ønsker å spise – faktisk blir spist.

I tillegg formidler vi kunnskap om hvordan norske bønder produserer maten vår ut til den norske forbruker. Dette er sårt tiltrengt kunnskap. Debatten rundt mat og hvordan den skal produseres blir stadig mer svart-hvitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske bønder opplever i økende grad manglende forståelse for det arbeidet de gjør, og 30 prosent vurderer å kaste inn håndkleet. Tøffe økonomisk tak og svartmaling av råvarene som produseres er sterkt medvirkende årsaker.

Norsk landbruk har satt seg ambisiøse mål om å kutte utslipp, øke andel dyr på beite, samt produsere og bruke mer norsk fôr. Videre har Norge et mål om å bli 50 prosent selvforsynt og økt matberedskap i nord. Det er bred enighet om å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet. Meningsløse forslag som bidrar til ytterligere målkonflikter er det siste vi trenger nå. Klimatiltak er viktig og nødvendig, men kun effektive når de er satt i en faglig korrekt kontekst og ut ifra holistiske perspektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Drøvtyggere som sau og ku slipper ut metan når de fordøyer gras. Dette er biologiske utslipp som i motsetning til de fossile stammer fra karbonkilder som allerede befinner seg i kretsløpet oppå landjorda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaeffekten av å kutte i norsk husdyrproduksjon er overestimert. Miljødirektoratet har regnet ut at det såkalte kostholdstiltaket (store kutt i forbruket av rødt kjøtt), som vil medføre drastisk nedskalering av antall dyr og få dramatiske konsekvenser for norsk landbruk og matproduksjon, vil bidra med et utslippskutt på 1,6 millioner tonn CO2. Dette er et høyt tall, men forsvinnende lite når man sammenlikner med utslipp fra for eksempel norsk olje og gass.

I tillegg til å kutte nasjonale utslipp, må klimapolitikken rekke langt utover våre nasjonale grenser, skriver Zero. Og videre at Norge bør bidra til kutt internasjonalt gjennom bl.a. klimafinansiering og støtte til bevaring av regnskog. At Norge er en storskala produsent av fossil energi nevnes ikke i denne sammenheng.

Norsk gass, samme type gass som kuene raper (metan), men som ofte betegnes som «naturgass», har åpenbart en effekt på globale klimaendringer, men ettersom utslipp fra forbrenning av fossil metangass kun havner på klimabudsjettene i landene der gassen brukes og ikke på våre nasjonale budsjetter, er den irrelevant i Zero sine foreslåtte tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av hensyn til norsk matproduksjon er det synd. Det å bygge ned store deler av landbruket, endre kostholdet til befolkningen samt legge om statlige innkjøpsordninger og legge ned MatPrat, framstår derfor som effektive tiltak for å kutte klimagasser. De potensielle utslippsgevinstene ved kostholdstiltaket tilsvarer imidlertid det samme som å kutte utslipp fra norsk gass med 0,5 prosent av de 265 millioner CO2-ekvivalenter. som den fører til globalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse tiltakene vil derimot redusere norsk selvforsyning, bidra til nedbygging av matjord, svekke norsk landbruk, verdiskaping og beredskap over store deler av landet. De gjør altså matsystemet i Norge mer sårbart, samtidig som klimaendringene drevet frem av fossile utslipp vil gjøre matsituasjonen globalt enda mer usikker.

Zero burde i det minste pekt ut hvilke aktiviteter MatPrat bedriver som bør forbys.

Når man skal utforme meningsfulle klimatiltak må man også foreta en vurdering av hva som går tapt ved å innføre endringer. Man må ta de positive effektene av husdyrproduksjon med i betraktning. Husdyra er avgjørende for å få næringsstoffer tilbake til jorda, hindre gjengroing, håndtere biprodukter fra plantebasert produksjon og ikke minst – for å produsere mat på norske ressurser. Vi oppfordrer Zero til å lese mer om dette på våre nettsider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et balansert og variert kosthold basert på næringsrike råvarer er viktig. For forbruker forutsetter det kunnskap. For norske bønder er det derfor viktig at befolkningen innehar kunnskap om hvordan råvarene de produserer kan brukes i matlagingen. Går kunnskapen om å lage mat med norske råvarer fra bunnen av tapt vil det kun gagne kommersielle aktører som ikke nødvendigvis har interesser i eller for norsk matproduksjon.

MatPrat er blant nettsidene som flest søker til for kunnskap om hvordan de skal håndtere råvarer på en trygg måte og med godt resultat. Vi fremmer oppskrifter med både kjøtt, fisk og vegetarmat. Ved å legge ned MatPrat risikerer man et gap som vil fylles av noen som ikke nødvendigvis jobber på en måte som er solid forankret i kunnskap om mat, ernæring og jordbruk. Og som kanskje heller ikke har interesse av norsk matproduksjon, selvforsyning og et balansert kosthold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I havet av aktører som søker å påvirke forbruker når det gjelder matvaner, synes det merkverdig å plukke ut en enkeltaktør. Zero burde i det minste pekt ut hvilke aktiviteter MatPrat bedriver som bør forbys, og fremme tiltak som rammer alle likt.

Å kutte klimagasser er viktig, men, det er også klimaadapsjon. En bærekraftig norsk matproduksjon og opprettholdelse av jordbruksarealer er et ansvar vi har ovenfor kommende generasjoner. Ensidig søkelys på å bygge ned husdyrproduksjon, uten å se seg til siden når det gjelder negative konsekvenser er kunnskapsløst og feilslått politikk. Man må gjøre en vurdering av hvilke klimatiltak som faktisk vil ha noe å si i et større bilde. På den måten unngår vi meningsløse forslag og symbolske tiltak uten noen reell effekt på problemene en ønsker å løse.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).