Lunsjguide med Long & Short:Kain Neo-Filippino Bistro: – Asiatisk lykkepille

Positiv overraskelse: Ved første øyekast virker ikke Kain som en typisk ternikast 5-restaurant. Men femmeren er vel fortjent.
Positiv overraskelse: Ved første øyekast virker ikke Kain som en typisk ternikast 5-restaurant. Men femmeren er vel fortjent. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke smakt filippinsk mat? Da har du gått glipp av mye.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.

LUNSJGUIDE: Tidligere var det et spisested på Oslo Street Food i Torggata som het Kain Filipino Rice Bar. Lunsjguiden var aldri innom der. Nå har de fått eget lokale et langt steinkast unna, og byttet navn til Kain Neo-Filippino Bistro. Noen ytterligere kunnskap om den filippinske bistroen var det snaut med hos Lunsjguidens utsendte, så de stilte med rumlende mager og et åpent sinn.

– Jeg har aldri vært på Filippinene, og klarer knapt å plassere det på det asiatiske kartet, innrømmer Short.

– Nord for Indonesia, nordøst for Borneo og sør for Taiwan, oppsummerer Long og det ringer en bjelle hos Short:

– Jeg har vært på Borneo og i Kuala Lumpur, sier hun verdensvant.

– Vært og vært, liksom. Kuala Lumpur er hovedstaden i Malaysia, sier Long, og det som kunne utspilt seg til en negativ situasjon blir reddet av den største solstrålen i Hammersborggata. Med et varmt, hjertelig smil, en servicegrad til terningkast seks og et vinnende vesen får de en kort opplæring av hva et besøk hos Kain betyr. I kortversjon blir de anbefalt å bestille hver sin forrett og hver sin hovedrett og dele søsterlig. Solstrålen lover fire tallerkener og godt med bestikk, så det skal ikke stå på logistikken. Det eneste som mangler er å bestemme seg for hvilke retter som skal deles.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Variert meny: Denne retten, tynnribbe langtidskokt i ti timer, marinert i soyasaus, hvitløk og eddik med syltede grønnsaker, bløtkokt egg og sprøstekt kyllingskinn får Lunsjguiden teste ved en senere anledning. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
Variert meny: Denne retten, tynnribbe langtidskokt i ti timer, marinert i soyasaus, hvitløk og eddik med syltede grønnsaker, bløtkokt egg og sprøstekt kyllingskinn får Lunsjguiden teste ved en senere anledning. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Valgets kval

– Jeg tror dette blir vanskelig, sier Short etter å ha skummet lynraskt gjennom lunsjmenyen. Jeg tror faktisk jeg ville likt samtlige retter, uten at jeg ser noe annet enn beskrivelsen her.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Long nikker seg enig, så de blir enige om å diversifisere smakene så godt det lar seg gjøre.

Til forrett velger de retten «Siomai» som består av dumplings av svin og reker med calamansidressing, tobiko, hvitløk og gressløk - uten å ha peiling på hva tobiko og calamansi smaker. Som forrett nummer to bestiller de «Sisig», som i praksis betyr crispy grillet svin, løk, chili, eggeplomme og hvetetortillas.

De to er stort sett de eneste i lokalet som ikke er av asiatisk opprinnelse.

– Et godt tegn, konkluderer Long allerede før forrettene er blitt servert. Akkurat da dukker Solstråle opp med mikroskopiske hvetetortillas, et spennende krydret kjøttfyll og en fersk eggeplomme i midten. Det minner litt om tartar. Long og Short blir bedt om å røre alt sammen og fylle sine tortillas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Short går i den vanlige tacolefse-fellen: Det er ikke mulig å brette tortillaen rundt fyllet fordi hun har tatt på altfor mye. Long løser det hele med kniv og gaffel, og går løs på den første forretten som om det skulle vært en mikroskopisk pizza.

En av sbert få: Det har tidligere vært en filippinsk restaurant i Bygdøy Allé, men det er ikke mange filippinske restauranter å velge mellom her til lands. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
En av sbert få: Det har tidligere vært en filippinsk restaurant i Bygdøy Allé, men det er ikke mange filippinske restauranter å velge mellom her til lands. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Morsomt å observere livet utenfor

– Åhh, dette er noe av det friskeste og beste jeg har smakt. Takke meg til dette fremfor fredagstaco. Det nærmest eksploderer i munnen uten å være for sterkt. Så langt min første og eneste favoritt, konkluderer Short.

Long mener Short har oppsummert så klokt at hun velger å gyve løs på to av totalt fire serverte dumplings. De er rykende ferske, smaker også friskt, og calamansidressingen viser seg å være en sitrusvariant. Derav den friske smaken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Min favorittleverandør av dumplings i denne byen er Beijing Palace, men denne står ikke tilbake for hva de leverer, sier Short fornøyd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to sitter ved et bord som har vindu fra gulv til tak, og observerer de forbipasserende. Samtlige av byens samfunnslag vandrer forbi i ulikt tempo. Det er også en jevn strøm av turister. Plutselig får Long øye på en ung mann med et vaskeekte kart i papirvariant.

– Se! En som ikke orienterer seg med Google maps, men bruker gammeldags kart. Kanskje har han også et kompass og et kamera det ikke går an å ringe med, sier hun entusiastisk idet de to hovedrettene blir satt på bordet. Den første er «Chicken Inasal»; grillet kylling marinert i sitrongress, crudités (rå grønnsaker), BBQ-saus og fermentert chili.

Asiatisk: Den vinkende katten har vi sett mange ganger før, men ellers var besøket på Kain fullt av overraskelser. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen
Asiatisk: Den vinkende katten har vi sett mange ganger før, men ellers var besøket på Kain fullt av overraskelser. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

Saftig kylling og slitsom munndiaré

– Har sjelden smakt en så saftig kylling med så mange smaker, sier Long og tar en ekstra skje med ris for å balansere retten.

Short er på grensen til kjedelig enig og har ikke så mye å tilføye:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror ni av ti kyllingretter kan oppleves en anelse tørre. Dette må være nummer ti, sier hun og forsyner seg med et fuglestykke til.

Den siste av dagens hovedrolleinnehavere er «Vegan Kare-kare» som Short bestilte mest på grunn av navnet, men også på grunn av beskrivelsen: Østerssopp, purre, sprøstekt grønnkål, peanøttsaus og vegansk xo-saus.

– Jeg elsker peanøttsaus. Soppen, som jeg skulle ønske det var mer av, er helt nydelig. Purren er kanskje kuttet i litt for store biter, men den sprøstekte grønnkålen er stekt til perfeksjon, sier Short med et litt oppgitt tonefall. Long lurer på om det er noe galt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, snarere tvert imot. Men jeg kom plutselig til å tenke på et par av de dummeste kostholdsrådene jeg vet om.

Long er fortsatt ikke med, og Short forklarer:

– Hvis jeg har lyst på sjokolade, hjelper det lite at rådet fra syltynne kostholdsveiledere i tights sier at jeg alltid bør ha små, lekre knaskegulrøtter i kjøleskapet. Det eneste som hjelper mot sjokoladesug er faktisk sjokolade. Og jeg har det akkurat på samme måte med potetgull. Hvis jeg har lyst på potetgull, hjelper det lite å sprøsteke litt grønnkål. Lysten på Sørlandschips og Totenflak forsvinner på ingen måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Long skjønner hva Short sier, men orker ikke mer monolog fra den andre siden av bordet, så hun foreslår at de enes om en oppsummering fra besøket på restauranten som ikke har vært åpen i mer enn tre måneder.

– Et overraskende besøk. Både mat, kokkeferdigheter og service står til terningkast seks. Jeg vet ikke hvordan de eventuelt kan gjøre noe med det, men akustikken er helt grusom. Samtidig – i dag tror jeg at jeg er glad for bare å ha fått med meg halvparten av det du har sagt. Du har hatt fullstendig munndiaré.

– Jeg tar den, sier Short og blir uvanlig stille før hun drister seg til å si at hun er helt enig med sin makker, og at hun også skal avlegge Kain et besøk på privaten om ikke lenge sammen med hele familien.

Kain - Terningkast 5

Kain betyr «å spise», men også å knytte kontakter. På Kain er målet å la folk møtes over en rekke filippinske retter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med over 7.000 øyer er Filippinene en smeltedigel av ulike kulturer, spesielt inspirert fra Spania, Malaysia, Kina, Japan og USA. Den filippinske måten å spise på, er å dele.

Fantastisk service og mat, håpløs akustikk.

Sted: Hammersborggata 9.

Pris lunsjretter: 149 – 219 kroner.

Tid før maten kom: Tolv minutter.

Besøkt: 18. august 2022.