Snusbonden dyrker norsk snus og tobakk i Trondheim

SNUSBØNDER: Erik Volent (foran), Håvard Dretvik og Anna Widén er de første i Norge som har fått konsesjon fra Helsedirektoratet til å dyrke tobakk.
SNUSBØNDER: Erik Volent (foran), Håvard Dretvik og Anna Widén er de første i Norge som har fått konsesjon fra Helsedirektoratet til å dyrke tobakk. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske Snusbonden satser på å få innpass under leppene til nordmenn med high end-tobakk produsert på Byneset i Trondheim.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Lørdag.

– Det var svært artig og surrealistisk å se en håndfull medarbeidere fra Swedish Match stå med stumpen i været og høste våre tobakksplanter fra åkeren på Byneset i Trondheim, sier Eirik Volent.

Vi ber ham gjenta, men det viser seg at vi har hørt riktig. Det foregår faktisk tobakksproduksjon i Norge.

– Tobakksdyrking har faktisk lange tradisjoner her i Norge, og på et tidspunkt utgjorde tobakksplanter en stor andel av alt som ble dyrket.

Årsaken til dette var at Kongen, i 1730, befalte at import av tobakk skulle stoppes. Han oppmuntret bøndene til heller å dyrke tobakk i Norge. Det ble anlagt mange tobakksplantasjer i og rundt blant annet Oslo, og kommersiell produksjon av norsk tobakk foregikk helt frem til 1920-tallet.

– Under krigen var det streng rasjonering på det meste, også tobakk. Det førte til at norske bønder igjen satte i gang med å dyrke tobakk i storstilt skala for privat bruk. Men etter den tid har det vært lite fokus på dyrking av tobakk i Norge. Frem til nå, sier Volent, som er utdannet sivilingeniør innen mekanikk og produktutvikling og har en doktorgrad i strømningsteknikk fra NTNU. Han har bakgrunn fra sektorer som olje og gass, finans og oppstartsselskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
O, PLANTENE TRIVES SÅ LANGT NORD: Snusbonden dyrker tobakk på Byneset i Trondheim. Foto: Snusbonden
O, PLANTENE TRIVES SÅ LANGT NORD: Snusbonden dyrker tobakk på Byneset i Trondheim. Foto: Snusbonden

Startet som et hobbyprosjekt

For rundt fire år siden dyrket sivilingeniør Anna Widén noen tobakksplanter på terrassen hjemme på Potten gård på Byneset i Trondheim. Det resulterte i at Widén fikk bekreftet at tobakk trives så langt nord. Hennes samboer Håvard Dretvik er utdannet geolog og eier av gården.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Året etter satt vi en større jordflekk på gården for å teste hvordan plantene ville tåle å stå direkte i jorden, og etter en vellykket sesong hadde vi dyrket frem nok tobakk til å starte snusproduksjon, fortsetter Volent.

– Men er dette egentlig lov?

– Det var lovlig, men nå må man ha bevilgning for å gjøre dette kommersielt. I juni 2021 ble vi de første i Norge som fikk innvilget bevilgning fra Helsedirektoratet for produksjon av tobakk og snus. Snusbonden ble den første norske, kommersielle snusprodusenten på over 70 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
DEN SPEDE BEGYNNELSE: Alt starter med et frø. Og vil du dyrke snus selv, kan du kjøpe frø av Snusbonden. Foto: Snusbonden
DEN SPEDE BEGYNNELSE: Alt starter med et frø. Og vil du dyrke snus selv, kan du kjøpe frø av Snusbonden. Foto: Snusbonden

Har fått på plass distribusjon

I fjor satset Snusbonden større. Da sådde de rundt 30.000 planter på 16 mål. Disse skal snart høstes og danne grunnlaget for resten av året.

– Plantene tilsvarer mellom 50.000 og 100.000 bokser med snus, sier Volent og legger til at de nå har nesten 20 utsalgssteder. Halvparten av dem er fysiske, resten er på nett og gjennom samarbeid med blant andre Snuslageret.no, Snus.com og Snus365.no.

– Vi har flere typer både løs og porsjonssnus som blant annet er smakstilsatt i samarbeid med Bareksten, sier han og nevner smaker som akevitt, gin og whisky.

– Men før vi får produsert opp mer er det stort sett bare varianten Barten vi har på lager.

– Hvor store ambisjoner har dere?

– Det norske markedet er på rundt 100 millioner bokser i året, og vi har en edruelig ambisjon om én promille av dette markedet, tilsvarende 100.000 bokser. En boks med løssnus koster i underkant av 150 kroner. Porsjonssnusen rundt hundrelappen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
STORTRIVES: Tobakksplantene vokser seg store på gården til Håvard Dretvik på Byneset i Trondheim. Foto: Snusbonden
STORTRIVES: Tobakksplantene vokser seg store på gården til Håvard Dretvik på Byneset i Trondheim. Foto: Snusbonden

Har fått en norsk konkurrent

Selv om Snusbonden var først ute, har det nå dukket opp en annen norsk snusprodusent; Den Norske Snusfabrikken. I spissen står Øyvind Simonsen som tidligere hadde agentur på salg av den hvite Epok-snusen i Norge. Nå satser han videre i det hvite snusmarkedet med ulike smaker. Da han så at Snusbonden var i gang, ønsket også Simonsen å åpne en snusfabrikk i Norge. Den Norske Snusfabrikken har som mål å omsette for en halv milliard kroner innen fem år.

– Hvordan ser du på denne konkurransen?

– Vi har en fin dialog med Øyvind og Den Norske Snusfabrikken, sier Volent.

– På hvilken måte da?

– Vi har hjulpet dem med å være leverandør av tobakk, slik at det helnorske kan ivaretas. Vi er begge nye produsenter i Norge og har mye å lære om både marked, produksjon og om hverandre. Vi satser på litt ulike markeder og anser ikke hverandre som konkurrenter nå. Vi har hele tiden hatt en innstilling om at vi skal være ja-folk; bli med på så mye som mulig og lære av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan er det å få fart på salget av et nytt produkt som det ikke er lov å reklamere for?

– Det er helt klart en utfordring, men samtidig er vi glade for at det ikke er lov å markedsføre snus og vi forholder oss til det. Både ut fra et helseperspektiv, men også fordi det ville vært vanskelig å hamle opp med markedsføringsbudsjettene til de store, etablerte aktørene som for eksempel Swedish Match. Men det er selvsagt ekstra hyggelig at vi samarbeider med dem. De har tilbudt en hjelpende hånd fra dag én og har heiet på oss hele veien.