Årets rosévin – de virkelig gode kjøpene

Årets beste roseviner!
Årets beste roseviner! Foto: Svein Lindin / Finansavisen

Det selges rosévin for over 900 millioner kroner i Norge. Hvem er de beste?

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.

VIN: De siste ukene har vi testet rosévin fra det store utvalget på det norske markedet. Smakingene avslører store kvalitetsforskjeller. Fra de nærmest udrikkelige, syntetiske, kommersielle vinene fra Jacob’s Creek, Yellow Tail og Vivanco til fantastiske viner i verdensklasse fra Nervi, La Suffrene, Luca Roagna og Planeta, for å nevne noen.

De beste passer til mat

I all hovedsak er tre ulike stiler tilgjengelig i Norge. Bestselgerne er ofte de kommersielle og syntetiske rosévinene. Deretter kommer rosévinene som er best på terrassen på en varm sommerdag, ukompliserte som de er. De beste i vår gane er utvilsomt rosévinene som på grunn av sin syrlighet passer til mat.

Kriteriet vårt er ganske enkelt: Vinene skal ha god konsentrasjon, balansert syrlighet og være fruktdrevet på smak. Resultatet viser oss at det kommer stadig flere gode utfordrere opp mot bestselgeren Montrose, som solgte nærmere én million liter på flaske og boks i 2021.

878 ulike varelinjer

Mens de fleste historisk sett forbinder rosévin med vandige, lakserosa viner fra Provence eller den ikoniske portugisiske Mateus, kan få land i verden skilte med et slikt massivt utvalg som vi har fått i Norge. 878 varelinjer på Vinmonopolets nettsider med rosévin sier litt om at det er hard konkurranse blant vinimportørene.

Nærmer seg milliarden

Vinmonopolet solgte 5,3 millioner liter rosévin i 2021. Ser man salgsutviklingen i både volum, antall, omsetning i kroner og snittpris pr. liter for årene 2001, 2011 og 2021, er det en rivende utvikling. Nesten 121.000 liter rosévin ble solgt i 2001.

Ti år senere, i 2011, var tallet 1,4 millioner liter. Foreløpig topper 2021 statistikken med 4,5 millioner liter rosévin solgt. Vi nordmenn handlet for over 913 millioner kroner.

Sør-Norge leder an

Kategorisjef Trond Erling Pettersen i Vinmonopolet kan opplyse at det fremdeles er på Østlandet og langs kysten i Sør-Norge det kjøpes mest rosévin.

– Vinmonopolet erfarer at sesongen utvides år for år. Rosévin kjøpes og drikkes hele året, og der sesongen tidligere var mer sentrert fra mai til august, er det nå en økning i salget allerede fra mars – og det flater ikke ut igjen før i oktober. Vinmonopolet ser også at BiB-formatet er mer populært innen rosévin, der kundene tidligere kjøpte enkeltflasker i større grad, forteller Pettersen til Finansavisen.

Tre metoder

Rosévin lages på samme måte som hvitvin, men alltid av blå druer, der vinen presses etter noen få timer med skallkontakt. På smak er rosévin nærmere hvitvin enn rødvin, både når det gjelder friskhet, munnfølelse og aroma. Rosévin kan i likhet med hvitvin lages i flere tørrhetsgrader. Ønsker vinmakeren sødme i vinen, kan gjæringen stoppes før alt sukkeret er omdannet til alkohol. Det er også mulig å tilsette søt, ugjæret druemost til en tørr vin for å få den søtere. Noen ulike metoder skiller seg ut når det er snakk om produksjon av rosévin:

Saignée-metoden: Her knuses ikke de blå druene, de sprekker i stedet på grunn av trykket og vekten fra druene som ligger på toppen. Dette gir en svært forsiktig pressing, druene «blør» (saignée betyr «blødd» på fransk). Etter 12–24 timers kontakt med skallene siles saften fra.

Vin gris-metoden: Vin gris betyr ikke grisevin, men «grå vin» på fransk. Her presses de blå druene svært lett, og skallet får ikke trekke sammen med saften. Dette gir en svært lys vin uten særlig sterk farge.

Blandingsmetoden: I EU er det forbudt å produsere rosévin ved å blande rød og hvit vin. Unntaket er i prestisjeregionen Champagne, hvor rosévariantene av champagne lages nettopp på denne måten.