TRIVELIG INNREDET: Olivia holder til i Hegdehaugsveien, i lokaler som tidligere huset utestedet Odeon. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Lunsjguiden med Long & Short:Olivia: Lunsjmesterskapet i venting
Venting er litt av sjarmen på julaften, men på restaurant er det langt fra like sjarmerende.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Premium.
Mange av hovedstadens restauranter har valgt å stenge når det er full skjenkestopp.
Heldigvis har visitoslo.com en oversikt over hvilke spisesteder som likevel holder åpent.
Utstyrt med ansiktsmasker og sprit-tørre hender, troppet Lunsjguidens utsendte opp hos Olivia på Majorstuen. Og de var slett ikke alene om å søke ly fra julestress og speilblanke fortau. Uten å ha snakket om det på forhånd, var det tydelig at både Long og Short hadde forventet nesten folketom restaurant, så de ble gledelig overrasket.
– Det er en borgerplikt å ta vaksiner, og jeg mener at det nærmest er en borgerplikt å støtte opp om byens restaurantbransje. Hvis vi vil at spisestedene skal holde åpent også etter pandemien, må vi sørge for å bruke dem nå også, sier Short.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
EN KJØLIG OPPLEVELSE: Med åpen dør ut til hagestuen, blir det særdeles kjølig inne i restauranten. Foto: Iván Kverme
Dobbeltsidig lungebetennelse
Long hører bare etter med et halvt øre, for hun er mer opptatt av at det trekker kaldt, og at en spurv har forvillet seg inn og leter etter noe å spise mellom bordene.
De tar en kikk på menyen og finner flere fristelser. Short vil starte med en carpaccio av okse, men det klarer ikke kjøkkenet å trylle frem. Da blir valget en vegetarisk forrett; caprese laget av mozzarella, cherrytomater, syltet rødløk og landbrød. Long kjører også en veggie-start: Mozzarella di burrata, en kremet spesialitet fra Puglia servert med cherrytomater, ruccola og grillet focaccia.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet kommer et jevnt sig av nye gjester, og noen velger å sitte i hagestuen. Om det er for å holde ekstra avstand eller følge med på livet i Hegdehaugsveien vites ikke, men det som er helt sikkert, er at den åpne døren mellom restauranten og glassburet utenfor, gjør at Long snakker om neglsprett, bronkitt og dobbeltsidig lungebetennelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun har tatt på dunjakke og hakker tenner. Når servitøren dukker opp med forrettene, tilbyr hun seg å lukke døren. Long sender et varmt smil som takk.
– Apropos kulde, denne capresen er litt for kald. Tomater skal smake sol. Og at retten ikke er servert på et landbrød, men med landbrødbiter blandet med resten, får meg til å tenke på lapskaus, sier Short.
Long er heldigere med sin start. At osten ikke smaker all verden visste hun på forhånd, men retten er pent lagt opp og sender tankene umiddelbart til Italia.
– Det er rart hvordan mozzarella, som faktisk ikke smaker noe særlig, kan være såpass godt når det serveres sammen med de riktige ingrediensene, sier hun fornøyd før hun hutrer og lukker glidelåsen i boblejakken.
ÅPENT KJØKKEN: Man kan se kokkene jobbe mens man spiser. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Suppefest
De har spist opp og venter på neste rett. Og det ventes og ventes før det ventes litt mer. Short begynner å bli amper. Long er synlig irritert over at den tidligere omtalte døren til stadighet står åpen. Dunjakken beholdes på, både av nødvendighet og demonstrativt.
Artikkelen fortsetter under annonsenEndelig dukker servitøren opp med suppe og pizza, men hun har ikke plass til å sette fra seg de varme tallerkenene noe sted. Bordet er nemlig ikke ryddet etter forrettene. Det blir litt klabb og babb, men med hjelp av fire ekstra hender fra spisefølget, blir det orden i sysakene.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå sedvanlig vis sliter Long med å ta den første pizzabiten.
– Hvorfor må pizzaen alltid være litt større enn tallerkenen? Jeg hadde foretrukket det omvendt, sier Long.
Short får vann i munnen bare av å lukte på den kremete skogsoppsuppen med smørstekt sopp og trøffelolje servert med foccacia. Allerede etter første skje har hun fortrengt skuffelsen med landbrødet i forretten og den uendelig lange ventetiden på hovedrettene.
– Tykk, kremet med sopp som faktisk smaker smør og et hint av trøffel, servert i en glovarm tallerken som er stor nok. Hva mer kan jeg be om? sier hun i en ertende tone og kikker på Long.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er glad jeg valgte hvit pizza, for det både smaker og ser mer delikat ut enn den røde, sier hun mens hun prøver å skjære over pizzaskorpen som henger utenfor tallerkenen.
– Og her er de inne på noe; supertynn bunn og knasende, sprø skorpe som heller ikke er for tykk. Og det enkle er ofte det beste. Pizzaen er bare toppet med ost, blandet sopp, trøffelkrem og ruccola, og det smaker herlig.
Forloren kaffe
– Nå er jeg minst like mett som på julaften, og det hadde jeg ikke trodd da jeg så porsjonen med suppe. Jeg tenkte at det kanskje var litt lite mat, sier Short og stryker seg lett over buken.
Long har allerede gitt opp å fullføre sin pizza, selv om den smakte fortreffelig. Forrett og pizza ble rett og slett for mye mat til lunsj.
Servitøren, som de ikke har sett så mye til, dukker plutselig opp igjen og lurer på om de ønsker dessert. Hvilket ingen av dem har fysisk plass til, men de bestiller hver sin kopp kaffe. Så begynner venteleken igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Venting på julaften er en del av tradisjonen, og ventetiden mellom dessert og åpning av gaver skal være litt for lang, men ikke venting på to kopper kaffe, sier Short.
Long beslutter at de heller skal be om regningen og droppe hele kaffeprosjektet. Den ville nok aldri dukket opp uansett.
– Vi får ta en kaffe på hvert vårt hjemmekontor, for nå er jeg lei. Og jeg fryser fortsatt på grunn av den forbannede, åpne døren.
Olivia - Terningkast: 3
Den første Olivia-restauranten åpnet på Aker Brygge i 2006. Siden da er det åpnet flere restauranter i hovedstaden, Trondheim, Lillestrøm, Stavanger, Bergen, Gøteborg og Stockholm. Deres felles visjon er å servere den beste pizzaen utenfor Italia. På menyen finnes forretter, supper, salater, pizza, pasta, risotto, hovedretter og desserter. Ganske godt kjøkken, helt uansvarlig lenge å vente på hovedrettene og kaffen vi bestilte dukket aldri opp.
Sted: Hegdehaugsveien 34.
Pris lunsjretter: 149 – 369 kroner.
Tid før maten kom: 11 minutter.
Besøkt: 16. desember 2021.
Les alle anmeldelsene i Lunsjguiden her.
