Vesterålen Havbruk:QR avslører alt om fiskens reise

HISTORIENS SPOR: Ved hjelp av en QR-kode skal du kanskje kunne spore hele torskens reise - fra klekking til butikk.
HISTORIENS SPOR: Ved hjelp av en QR-kode skal du kanskje kunne spore hele torskens reise - fra klekking til butikk. Foto: NTB scanpix / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

En "ekte Lofot-torsk jeg er.." er ikke bare født i Henningsvær. I et forsøk skal du nå kunne finne ut om fiskestykkets hele reise ved hjelp av en QR-kode.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjer når «Generasjon Z» skal begynne å kjøpe fisk? spør administrerende

direktør Brynjar Kværnstuen i Vesterålen Havbruk.

På Sjømatrådets torskefiskkonferanse 21. oktober forteller han hvordan de nå rigger seg for å nå fremtidens fiskekjøpere.

Vesterålen Havbruk holder til på Myre og ble etablert i 2012. Der driver de fiskemottak og torskeoppdrett, har eierskap i flåteleddet og er på eiersiden i produksjonsfabrikken Primex.

- Vi er knyttet til en rekke ledd i verdikjeden gjennom både transportledd, mottak og salgsapparat i Frankrike. Det gir oss et veldig godt utgangspunkt for å spore all aktivitet fra fisken kommer opp fra havet og til den havner hos forbrukeren, sier Brynjar Kværnstuen i en pressemelding.

Fra skreifisket i Lofoten i 1972. Snart kan du spore reisen til hver minste loin med en QR-kode i butikken. Foto: Svein Hammerstad / NTB / SCANPIX / NPK
Fra skreifisket i Lofoten i 1972. Snart kan du spore reisen til hver minste loin med en QR-kode i butikken. Foto: Svein Hammerstad / NTB / SCANPIX / NPK

Ønsker mer informasjon

Administrerende direktør Brynjar Kværnstuen i Vesterålen Havbruk. Foto: Einar Aslaksen
Administrerende direktør Brynjar Kværnstuen i Vesterålen Havbruk. Foto: Einar Aslaksen

Han kom inn i Vesterålen Havbruk i fjor og har siden jobbet med å utvikle teknologiske løsninger for fremtiden. Han er spesielt opptatt av å nå «Generasjon Z», som er betegnelsen på dem som er født etter 1996. På konferansen #Torskefisk2021 i Tromsø 21. oktober forteller han hvorfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fremtidens generasjon vil ikke utelukkende stole på et tredjepartsstempel. De ønsker mer informasjon og trygghet rundt produktet de skal spise. Denne generasjonen er vokst opp med mobiltelefon og er vant til å ha all nødvendig informasjon tilgjengelig der. Når mange av disse i dag har gjort et bevisst valg ved å ikke spise fisk, kjøtt eller kylling, kan det skyldes at de ikke vet hvor råvaren kommer fra og hva de putter i seg, sier Kværnstuen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Digital plattform

Det er bakgrunnen for at Vesterålen Havbruk har utviklet en digital plattform som de skal teste ut mot forbrukerleddet. I vintersesongen 2022 vil deler av produktene deres være utstyrt med en QR-kode som kan brukes til å formidle all relevant informasjon om fisken.

- Vi startet å jobbe med en egen sporbarhetsapp tidligere i år. Nå er prototypen

laget, og jeg gleder meg til å fortelle mer om den på #Torskefisk2021. Idet vi ruller ut appen, vil all aktivitet rundt torsken vår være sporbar og dokumentert. Det gjelder alt fra den blir fanget og til den ligger i butikken. Vi har basert denne informasjonen på en blockchain-teknologi hvor hver transaksjon legges inn og ikke kan endres, sier den administrerende direktøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
HVA SKJEDDE? Historien om hvordan fisken havnet i disken kan fortelles - via mobiltelefon. Foto: Norges Sjømatråd
HVA SKJEDDE? Historien om hvordan fisken havnet i disken kan fortelles - via mobiltelefon. Foto: Norges Sjømatråd

Forventer mer

Han tror at fremtidens fiskespisere kommer til å forvente mye mer av alle som selger sjømat.

- For at vi skal kunne drive matproduksjon på en troverdig måte, kommer det i fremtiden til å bli krav om full sporbarhet og åpenhet rundt alt vi gjør. Det betyr at all informasjon om bærekraft, helsemessige forhold, fangstmetode og ingredienser i fiskefôret må være lett tilgjengelig for allmennheten. Det skjer neppe til neste år eller om to år, men kanskje om 5-10 år. Da er det «Generasjon Z» som er beslutningstagere og som setter kravene, sier Brynjar Kværnstuen.

Økt troverdighet

Han føler seg sikker på at troverdigheten rundt et bærekraftig fiskeri og oppdrett vil styrke seg mot forbruker ved hjelp av sporbarhet.

- Men om en slik løsning vil bli nyttiggjort av resten av næringen eller om den vil få flere unge til å spise fisk i fremtiden, gjenstår å se, understreker han.