MatPrat: 3 moderne myter om kjøtt

Halvparten av norske forbrukere tror vi spiser mye mer kjøtt i Norge enn kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler, men i snitt spiser vi på linje med kostrådene.
Halvparten av norske forbrukere tror vi spiser mye mer kjøtt i Norge enn kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler, men i snitt spiser vi på linje med kostrådene. Foto: MatPrat, Aina C. Hole.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor mye kjøtt spiser vi? Og er det sunt eller usunt? Her er tre ting du kanskje ikke visste om kjøtt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En undersøkelse gjennomført av YouGov for MatPrat (Opplysningskontoret for

egg og kjøtt) gir et innblikk i norske forbrukeres holdninger til kjøtt og sunt kosthold.

I en pressemelding går MatPrat inn i tre av mytene.

750 gram kjøtt i uka

Myte 1: Vi spiser mye mer kjøtt enn kostrådene anbefaler

Halvparten av norske forbrukere tror vi spiser mye mer kjøtt i Norge enn kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler. Denne oppfatningen er enda vanligere blant de som bor i Oslo, hvor nær 6 av 10 tror kjøttinntaket er mye høyere enn anbefalt.

Fakta: På gjennomsnittsnivå er dette en myte. De siste tallene for kjøttforbruk i Norge fra 2019 viser at vi spiser i snitt 750 gram rødt kjøtt i uka. Det er på linje med kostrådene. Noen spiser imidlertid mer, mens andre spiser mindre enn dette gjennomsnittet.

Myte 2: Kostrådene anbefaler å spise veldig lite rødt kjøtt

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

58 % tror at kostrådenes anbefalinger for rødt kjøtt er mindre enn hva som faktisk er tilfelle. 47 % svarer at de tror kostrådene anbefaler maksimalt én middag i uka med rødt kjøtt, mens 11 % tror det er enda mindre.

Fakta: Dette er en myte. Kostrådene gir rom for å spise inntil 700-750 gram rødt kjøtt (rå vare) i uka. Dette tilsvarer 3 middager med rødt kjøtt i uka og litt kjøttpålegg.

Myte 3: Kjøtt er ikke del av et sunt kosthold

Bare 37 % mener at rødt kjøtt er en del av et sunt kosthold, mens tallet for bearbeidet kjøtt er 10 %.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta: Rødt kjøtt bidrar med flere næringsstoffer som kroppen trenger, som høykvalitetsproteiner, flere B-vitaminer, sink og jern, og er en del av et sunt og variert kosthold.

Kostrådene anbefaler oss å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, likevel er det rom for litt av dette i kosten også. Det er helheten av kostholdet som teller for helsa vår. Det betyr at vi først og fremst bør velge rent kjøtt når vi spiser kjøtt, og at vi ellers har et variert kosthold med mye grønt og grovt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om kjøtt og forbruk

Dette sier Helsedirektoratets kostråd: “Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt” :

Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.

Begrens mengden rødt kjøtt, både rent og bearbeidet, til 500 gram spiseferdig vare per uke. Denne mengden tilsvarer 700-750 gram rå vare. Rødt kjøtt er definert som svin, storfe, sau/lam og geit.

For hvitt kjøtt er det ingen mengdeanbefaling. Kylling, kalkun og høns regnes som hvitt kjøtt.

Bearbeidet kjøtt er kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt.

Kjøttforbruk i Norge: Forbrukstallene viser til “beregnet reelt forbruk” som angir mengde kjøtt i rå vare. Tallene er basert på matforsyningsstatistikk og korrigert for bein og andre ikke-spiselige deler av dyret, samt svinn i ulike ledd av verdikjeden.

(Kilde: Animalia, Kjøttets tilstand 2020)