Trening som medisin:Kronisk syke Margareth (48) trente seg tilbake i jobb etter 15 år som ufør

Margareth Berg Vårvik er en av 14 revmatikere som har deltatt i prosjektet «Trening som medisin», som for tiden pågår i Trondheim.

I ti uker har revmatikerne vært inne til trening to ganger i uken, under ledelse av en fysioterapeut og treningsfysiolog. De gjennomførte en test av styrke og maksimalt oksygenopptak i forkant av og etter at de hadde gjennomført de tjue treningsøktene.

– Det har vært effektiv styrke- og utholdenhetstrening for en gruppe som virkelig trenger det, sier NTNU-professor Jan Helgerud til ABC Nyheter.

Tilbake i jobb etter 15 år

Som 30-åring ble Vårvik diagnostisert med Lupus (SLE) og leddsykdommen artrose.

Lupus er en revmatisk bindevevssykdom som kan gi utslag på forskjellige måter, derfor er det også vanskelig å diagnostisere.
Da hun var 23 år, fikk hun massive blodpropper i lungene. I den ene lungen hadde hun fem propper.

– Sykehuset ringte foreldrene mine og ba dem skynde seg til sykehuset om de ønsket å ta farvel, sier Vårvik i en pressemelding.
Mot alle odds overlevde hun, og Vårvik tror årsaken er at hun alltid har hatt en aktiv livsstil.

– Å være i bevegelse er livet. Trening er min viktigste medisin, sier hun.

Før prosjektet og treningen startet, hadde Vårvik vært 100 prosent arbeidsufør i 15 år. Men allerede i starten av prosjektet skjedde det endringer.

– Alt snudde allerede etter første dag da vi fikk testet vårt fysiske utgangspunkt. Den treningen vi skulle drive med, gav meg selvtillit og fikk meg til å tenke mer positivt på min egen situasjon. Det gjorde meg lykkelig.

Hun bestemte seg for å ringe sin gamle arbeidsgiver, St. Olavs Hospital, for å høre om de trengte tilkallingsvakt.

Sykepleieren Margareth Berg Vårvik (48) har vært aktiv hele livet, men med treningsopplegget i prosjektet kom hun seg tilbake i jobb.– Treningen vi driver med er artig og inspirerende, og det har fått meg til å innse at jeg klarer mer enn jeg har trodd var mulig, sier hun.

– Det gjorde de. Og siden da har jeg jobbet vakter der, sier Vårvik.

Les også: Har du langvarige smerter? Ta dem på alvor

Hadde ti år høyere biologisk alder

Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsmiljøet på NTNU, Norsk Revmatikerforbund og gründerselskapet Myworkout.

– Vi vet at det å ha en kronisk sykdom gjør at mange på grunn av smerter og stivhet er redde for å være i aktivitet. Folk kan være engstelige for å trene. Det er synd, for vi vet at trening har så mye å si for mestring av kronisk sykdom. Både for å forebygge hjerte- og karlidelser, men også for å ha en sterk kropp som klarer hverdagens utfordringer, sier Kristin Urrang, som er rådgiver Norsk Revmatikerforbund, til ABC Nyheter.

Professor Jan Helgerud ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Foto: NTNU

– Forskning viser at trening kan redusere betennelsestilstander i kroppen. I tillegg bidrar sterk muskulatur og god sirkulasjon til å redusere de plagene som en revmatisk sykdom kan gi, fortetter hun.

Selve treningsopplegget i prosjektet er basert på et enkelt prinsipp: 4 x 4. Det er utholdenhetstrening i fire intervaller på fire minutter, og i styrkedelen er det fire serier med fire løft. Det er maksløft, slik at man ikke klarer den femte repetisjonen, forklarer professor Helgerud.

– Treningen foregår altså med relativt høy intensitet på intervallene, så de blir godt andpustne, og tung styrketrening. Dette er for å få god fysisk effekt. Tidligere har vi også gjennomført det på mange andre pasientgrupper, sier han.

Tolv damer og to menn, med en snittalder på 54 år, har deltatt. Diagnosene som har vært involvert, er revmatoid artritt (leddgikt), ankyloserende spondylitt (Bekhtrevs sykdom), Lupus og artrose.

– Det er en gruppe som vanligvis har mer vondter og plager, er mindre aktive og som dermed får følgene av et inaktivt liv, sier professoren.

Helgerud forklarer at de bruker appen Myworkout Go som de selv har utviklet. Denne holder oversikt over hva du har gjort på trening og lagrer historikken, men gjør også nøyaktige beregninger på ditt maksimale oksygenopptak og biologisk alder. (Se faktaboks.)

– Ved oppstart av prosjektet var deres biologiske alder om lag 10 år eldre enn egen alder. Det betyr at de hadde dårligere fysisk arbeidskapasitet enn gjennomsnittet på deres alder.

Les også: – Alkohol verre enn heroin under svangerskapet

Ble åtte år biologisk yngre på ti uker

Etter ti uker viser resultatene at deltagerne har hatt veldig god effekt av treningen.

– Fremgangen på utholdenhet er tretten prosent økning i maksimalt oksygenopptak. Det betyr at du kan gjøre samme jobben som før, med ti pulsslag lavere per minutt enn før. Det er en betydelig endring i kapasitet.

– Det betyr også at de har blitt åtte år biologisk yngre på ti uker.

Helgerud forklarer at han og kolleger nylig har fått publisert forskning i tidsskriftet Medicine and Science in Sports and Exercise, der de har vist at grupper friske mennesker i alderen fra 20 år til 65+, som har kjørt samme type trening som i prosjektet, hadde samme utbytte av treningen som revmatikerne.

– Dette treningsutbyttet er altså det vi forventer for friske folk. Det viser at revmatikerne til de grader er trenbare.

I styrkedelen av programmet, der beinpress er eneste øvelse, hadde deltagerne også svært god effekt.

– Vi så en styrkeøkning på 43 prosent. Beinpress trener hele strekkapparatet i beina og dermed de musklene man bruker mye i daglig aktivitet. Og deltagerne kjenner denne styrkeøkningen i hverdagen. De får lettere gange og trappegange, det blir lettere å gjøre løft hvor du bruker strekkapparatet i beina og det blir lettere å komme opp og ned av stoler. 43 prosent økt kraft betyr mye.

Les også: Professor: – En styrkeøvelse er nok

– Får en bedre hverdag

Vårvik har opp gjennom årene fått mange forskjellige treningsprogram av leger og fysioterapeuter, uten at hun har følt at det har hjulpet på smertene.

– Men treningen vi driver med i dette prosjektet skiller seg ut. Hadde jeg ikke vært med på dette prosjektet, hadde jeg ikke vært i jobb igjen, sier 48-åringen.

Professor Helgerud forklarer at de ikke har rukket å behandle alle spørreskjema som deltagerne har fylt ut i forbindelse med prosjektet, men at tilbakemeldingene er positive også fra de andre.

– De forteller at de har en merkbart forbedret hverdag, med redusert smerte og økt livskvalitet. Det er bare fjorten deltagere, som er en liten gruppe. Men disse har altså hatt samme effekten som friske folk som har gjennomført samme type trening, sier han.

Flere av deltagerne blir også overrasket over hva de er i stand til å gjøre av fysisk arbeid, forklarer professoren.

– Det har tidligere vært en tendens til at man har kommunisert at denne gruppen skal ta det litt forsiktig og spare energi. Men de har ikke tid til det, de må heller skaffe seg mer energi ved å øke egen arbeidskapasitet, sier han.

Les også: Slik behandler du overtråkk og forstuing

– Mange pasienter bør kunne gå til trening som behandling

De fjorten deltagerne i prosjektet har gjennomført treningen ved den private Treningsklinikken under Myworkout som har startet i Trondheim. Der har de fått instruksjon av en fysioterapeut med mastergrad i treningsfysiologi.

– Dette er ikke bare trim og mosjon, dette er trening som effektiv behandling av sykdom. Vi mener det er en stor mangel på trening som medisin for mange pasientgrupper. Fastlegen anbefaler trening, men hvor sendes pasientene?

Det finnes noe tilbud om hjerterehabilitering på St. Olavs hospital og man kan ellers henvises til rehabiliteringsopphold ved ulike institusjoner, forklarer NTNU-professoren.

– Men folk flest, som bør ha trening på grunn av for eksempel hjerte, lunger eller diabetes, har ikke noe sted å møte opp for å få den opplæringen som kreves når trening skal brukes som medisin. Trening som behandling, er ikke for amatører. Her er det behov for helsefaglig treningskompetanse, sier han.

Professoren mener tilbud som det de har etablert i Trondheim, bør finnes i store deler av landet.

– Problemet er at det er privat og at det er kostnader knyttet til det. Vi vil jobbe for å få på plass refusjonsordninger, fordi vi mener at disse pasientene burde kunne gå til effektiv trening som behandling.

– Her i vår region har vi fått til trening i offentlig regi innen psykiatri og innen rusfeltet. Men innen folkehelse er det ikke noe oppsett for å ta i mot de mange tusener som har behov for trening som behandling.

Les også: Nordmenn minst tilfreds med legevakten

– Gjør det lettere å være fysisk aktiv

Inntil dette endrer seg håper Helgerud og kollegene at appene, som folk kan ta i bruk på egenhånd, skal nå ut til mange folk. Han viser til at befolkningen blir stadig eldre, noe som vil skape et kjempepress på spesialisthelsetjenesten.

– Folk må kunne behandle seg selv. Dette er bidraget vårt til god opplysning og opplæring, både for å bruke trening forebyggende og som behandling, sier han til ABC Nyheter.

Helgerud får støtte fra Kristin Urrang i Norsk Revmatikerforbund. Hun understreker at dette verktøyet er et tillegg til, ikke en erstatning for fysioterapi som mange revmatikere er avhengig av.

– Vet vi det at personer med muskel- og skjelettlidelser, som det er om lag 800.000 av i Norge, der 300.000 av dem har en revmatisk lidelse, koster samfunnet om lag 73 milliarder kroner i året. Gruppen står også for 40 prosent av alle sykemeldinger.

– Så for oss å gå inn i et samarbeid der man bruker god forskning for å gjøre det lettere for folk å være i fysisk aktivitet, er ikke bare viktig for den enkelte, men også svært gunstig for samfunnet, sier Urrang.

Fra neste år fjernes den såkalte sykdomslisten, som har sikret mange kronikere gratis fysioterapi.

Les også:

– Feil at de svakeste skal tas hele tiden

– Parykken er noe av det kjæreste jeg har

Demente japanere merkes med strekkode