Ut av vante spor

– Skøyting er dans på ski. I klassisk stil er du bundet til et spor, i skøyting kan du sette ned skiene der du vil, og leke deg framover. Skøyting er fart og frihet, sier Siri Halle entusiastisk. Hun er tidligere juniorverdensmester og norgesmester på ski, driver skiskolen Learn2Ski og er aktuell med boka «Lær skøyting».

Selv velger hun ofte skøyteskiene framfor de klassiske, særlig hvis det er dårlige smøreforhold.

– En stor fordel med skøyteski er at man slipper å tenke på festet, her er det bare gliden som er viktig. Og når det er vanskelige smøreforhold, er gjerne gliden til gjengjeld god, tipser Halle.

Les også: Hjertet ditt blir sterkere med terskeltrening

Tradisjonelle skigåere

Skøyting fikk sitt gjennombrudd på 80-tallet, og de fleste har sett hvordan langrennseliten tilbakelegger en distanse langt raskere med skøyteski på beina. Likevel holder de fleste nordmenn seg til sine klassiske skipar.

– Jeg tror det handler om at folk liker å gjøre det de behersker. De fleste lærte seg klassisk da de var små, og vegrer seg for å prøve noe nytt, sier Halle.

Noen har dessuten den oppfatningen at skøyting er veldig slitsomt.

– Når folk prøver seg på skøyting, bruker de gjerne teknikken enkeltdans, som egner seg best i nedoverbakke. Da blir det tungt når de prøver seg på oppoverbakkene med samme teknikk, sier Halle.

Generelt bruker man mindre krefter på å komme seg fra A til Å med skøyteski.

– Mange tror at skøyting bare er for korte turer og harde økter, men jeg kan gå en rolig femtimers tur med skøyteski, påpeker Halle.

Litt startvansker må imidlertid påregnes.

– Musklene trenger fem-seks turer på å venne seg til skøytingen, så det vil nok uansett føles litt tungt i starten.

Les også: Frp mener tremila må reddes

Økt skøyteinteresse

Selv om klassisk er nordmenns foretrukne stil, tror Halle skøytingen er i ferd med å få et oppsving.

– I fjor var det bare 10 prosent av kursdeltakerne våre som valgte skøytekurs. I år har andelen steget til 20 prosent. Når noen begynner med noe, henger andre seg på, og ballen begynner å rulle, sier hun.

Også hos Skiforeningen merker de en økning i skøyteinteressen.

– Vi har fortsatt en stor overvekt av deltakere på klassiskkurs, men har merket en forsiktig økning i interessen for skøyting. De som melder seg på skøytekursene, er imidlertid allerede stødige i klassisk, sier aktivitetssjef i Skiforeningen, Håkon Dahl.

– Men jeg ser at mange barn nå skøyter, så det er nok sannsynlig at skøyting vil bli mer vanlig, legger han til.

Unntaket fra den relativt lave skøyteinteressen finner vi hos folk i bergensområdet. Her velger halvparten av kursdeltakerne hos Learn2Ski skøyting.

– Jeg tror det handler mye om føreforholdene i området. I tillegg til at Skarverennet er et av få turrenn der det er tillatt å skøyte. Deltakerne ser hvordan de som skøyter, suser forbi, sier Halle.

Les også: Dette er den beste treningsmusikken

Nyttig ekstrautstyr

Vil du gjøre noen små forsøk på skøyting, er det bare å fjerne all smurning under de skiene du har, og sette i gang. Skal du virkelig få følelsen av skøytingens gleder, anbefaler Halle skøyteski.

– Ski beregnet på klassisk har et helt annet spenn enn skøyteski. Skal du skaffe deg noe utstyr til skøyting, ville jeg prioritert skiene. Det neste jeg ville tenkt på er skoene. Mange har allerede såkalte kombistøvler som gir støtte til anklene, men har du lave sko, bør du nok skaffe deg skøytestøvler, sier hun.

Skøytestavene skal være 10 cm lenger enn de du vanligvis bruker.

– Kanskje kan du låne et par av ektefellen? Hvis ikke kan du kjøpe deg et billig par, sier hun.

Så er det bare å starte treningen utenfor sporet.

– Men start helst i lett terreng, råder Halle.