Snø på ramme alvor
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Unngå snøskred
* Vær og uvær: Sjekk værutsiktene for området du skal ferdes i. Det kan også være en fordel å vite hva slags vær det har vært i området tidligere på vinteren. Hvis det i snørike fjellområder har vært en periode med sterk kulde, kan det være ustabile snølag under snødekket. Kulden kan nemlig gjøre snølaget svakere. Snøskred kan utløses når et svakt snølag blir belastet, for eksempel av uvær eller skigåere.
* Styr unna områder med stor skredfare : Sjekk værvarsler, www.snoskred.no og den nye varslingstjenesten www.varsom.no (som kan lastes ned som en app).
* Tegn på skredfare: Det klareste tegnet på snøskredfare er at det har gått skred i området den siste tiden. Skredvær – vind, temperaturstigning og mye nedbør – fører til økt skredfare. Andre faresignaler er sprekker i snødekket og drønnelyder. Drønn høres ofte godt, og tyder på at farlig svake lag i snøen er i ferd med å kollapse.
* Utstyr: Ha med deg turspade, søkestang og skredsøker. Lær deg å bruke skredsøkeren. Før turen bør du sjekke at alt utstyret er i orden. Hvis batterilevetiden på skredsøkeren er 75 prosent eller mindre, bør man skifte batteri.
* Flere sammen, men ikke samlet: Blir man tatt av snøskred, er det størst sjanse for å overleve om man blir funnet av andre i følget. Derfor bør flere gå i lag om man skal bevege seg inn i bratte områder med mye snø. Men når man går i fjellsider eller daler hvor det kan gå skred, bør det være avstand mellom dem som er følget. Slik hindrer man at flere eller alle blir tatt av samme skred.
* 1 til 3-regelen: Om man beveger seg nedenfor en fjellside hvor det kan komme ned store og tunge snømasser, bør man holde en viss avstand til fjellet. Regelen er at et skred kan gå tre ganger så langt som fallhøyden. Om den snødekte fjellsiden eksempelvis er 100 meter høy, kan skredet gå 300 meter. Hold den avstanden fra fjellet som er nødvendig for å være på den trygge siden.
* Flere risikoer: Unngå også områder hvor et eventuelt snøskred kan føre deg utfor et stup, inn mot trær eller begrave deg dypt (f.eks. en bekkedal).
* 30 grader: Det er liten skredfare i terreng som er slakere enn 30 grader. Men når det er tegn på stor skredfare, bør man holde god avstand fra alt bratt terreng.
* Les mer: «Den lille snøskredboka» skrevet av Kjetil Brattlien.
Større behov for skredkunnskap
De fleste nordmenn vet for lite om snøskred, ifølge skredekspert Kjetil Brattlien.
Før var det ikke nødvendig å vite så mye. De aller fleste som gikk på ski, holdt seg nemlig unna områder med skredfare. Friluftstradisjonen er imidlertid i endring.
– Nå skal plutselig alle opp på toppene med ski. Det skaper et behov for en helt annen skredkunnskap enn det vi trengte tidligere. Skred løsner i terreng som er brattere enn 30 grader. Skal du ikke gå i slike fjellområder, er du trygg. Men skal du gå toppturer eller kjøre offpiste, bør du ha både kunnskapen og utstyret i orden. Det kreves for øvrig en del erfaring ute i naturen for skjønne hvor det kan gå skred og hva man skal se etter for å unngå de farligste områdene, sier Brattlien.
Her kan du finne skredkurs:
www.ut.no (søk etter «skredkurs»)
Noen av dem som følger skredekspertens oppfordring, holder seg langt unna områder hvor det kan gå snøskred.
Andre vil opp på fjelltoppene og sette utfor med ski.
Topptur
Flere enn før går toppturer i den norske fjellheimen. Derfor har det også blitt vanlig at toppturgåere, løssnøkjørere og andre skientusiaster tar et skredkurs. Der lærer de seg å vurdere skredfare i fjellet, og de får mer kunnskap om hvordan de skal opptre i steile fjellsider med mye snø.
I tillegg blir de kjent med utstyr de forhåpentligvis aldri får bruk for – og da først og fremst skredsøkeren, som alle på vinterlige turer i bratt terreng bør ha på seg.
– I løpet av de siste 40 årene har 210 personer omkommet i snøskred i Norge. Statistikken for de siste vintrene viser dessverre at antall dødsulykker har økt betydelig. Det skyldes hovedsakelig at stadig flere drar på toppturer, sier Kjetil Brattlien, skredekspert ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Les også: De hotteste treningstredene for året
Siden vintersesongen 2009/2010 har 31 personer mistet livet i snøskred. Hittil i vinter har tunge snømasser tatt to liv.
Brattlien tror skredkurs kan ha en forebyggende effekt. Selv har han holdt skredkurs i 15 år. Til daglig jobber han blant annet med å varsle skredfare, og hver vinter er han med på å etterforske ulykker etter at det har gått skred.
Peiler etter signaler
Gjengen som har møtt opp i en skredsikker park i Oslo, tester ut en skredsøker. Det er en nødpeiler som sender og mottar radiosignaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår man går på tur, skal det lille apparatet sende signaler. Hvis én i følget blir tatt av skred, skal de andre sette sine skredsøkere i søkemodus. Håpet er at de raskt skal oppspore den eneste skredsøkeren som fortsatt sender signaler – og dermed finne personen som har den på seg.
– Man skal ha en søkeradius på 20 meter. Da er det best at man kjører i sikksakk nedover fjellsiden der raset har gått. Under snøen et sted nederst i bakken har jeg lagt en skredsøker. Nå skal dere finne den, sier kursleder Magnus Hendis til gruppen som har meldt seg på et skredkurs i regi av Oslo Sportslager.
Se også: Disse duppedingsene får deg i form
Med skredsøkeren i den ene hånden begynner kursdeltaker Vincent Banterla å løpe nedover bakken i det søkemønsteret han har fått forklart. Kunnskapen han får gjennom kurset, skal han ta med seg på neste topptur.
Redd kameraten din
Kvelden før hadde Vincent Banterla og de andre friluftsfolkene hatt skredteori. Den biten hadde Kjetil Brattlien ansvaret for. En av hans sterkeste anmodninger er at man bør gå sammen med andre om man skal bevege seg i bratt terreng.
– For dem som går mye i fjellet om vinteren, er det dessuten viktig å få innføring i hvordan man skal opptre i de områdene der det kan gå skred. I tillegg bør man ha utstyret som trengs – skredsøker, søkestang og spade. Og hvis uhellet er ute, er det avgjørende at man vet hva man skal gjøre. Da kan man redde liv. Som regel er kameratredning det eneste håpet, påpeker Brattlien.
Les også: Tilstrekkelig svette nordmenn
Artikkelen fortsetter under annonsen
De fleste som omkommer i snøskred, ble ikke funnet innen 30 minutter. Men om man ligger under snømassene i kortere tid enn 15 minutter, er det stor sjanse for at man overlever. Det er statistikkens nøkterne realitet.
– Man bør med andre ord ikke regne med at man blir reddet av et hjelpekorps eller luftambulansen. I de fleste tilfellene klarer de ikke være på plass så raskt som etter 15-30 minutter. Derfor er det veldig, veldig alvorlig om man blir tatt av skred. Om lag halvparten av dem som blir tatt av snøskred, mister livet. De andre har enten hatt flaks eller flinke turkompiser, fastslår Brattlien.
