Innsats på timeplanen

FANT DEN: Lena Næss Evensen, Rozel Gonzales Larsen og Esther Aniken Bergh, elever ved Holtet videregående skole, gir alt i gymmen. Det blir de premiert for – fordi de oppnår kompetansemålene. Hadde de ikke funnet posten på orienteringsløpet, ville ikke innsatsen bidratt til bedre karakter. (FOTO: Kyrre Lien / NTB scanpix)

Til høsten skal det ikke bare handle om å løpe fort i gymmen – men om å gjøre en innsats ut fra egne forutsetninger. Det synes Lena Næss Evensen (18) er en forbedring.

Forslag til revidert læreplan
* Kroppsøvingen skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon til å være med i ulike aktiviteter. Elevene skal få et positivt kroppsbilde og få kunnskap om trening og helse. De skal også lære seg å ta seg fram i naturen på en bærekraftig måte. De skal praktisere fair play og utvise omsorg.


* Elevene skal kunne trene både lagidrett og individuell idrett, danse og koreografere, svømme og utføre livbergende førstehjelp.

* De skal kunne orientere seg med kart og kompass og kunne gjennomføre turer til alle årstider.

* De skal kunne forklare sammenhengen mellom trening og fysisk helse.

* De skal også delta i andre aktiviteter utover idrett, for eksempel skateboard.

(Utdrag fra Undervisningsdirektoratets forslag)

Fete fakta

*65 prosent av verdens befolkning bor i land det er flere som dør av fedme enn av undervekt. Fedmen fører til diabetes, hjerte- og karsykdom og enkelte kreftformer. Fysisk aktivitet kan forebygge alle sykdommene, men kun 10– 20 prosent av befolkningen i vestlige land etterlever myndighetenes anbefalinger.

*Fedme er dyrt for samfunnet. Vestlige land bruker fem prosent av helsebudsjettene på fedmerelaterte sykdommer. Også folk i fattige land blir mer overvektige, noe som blir en ekstra belastning på små helsebudsjetter.

* I Norge er en stor del av doblingen i statlige helseutgifter det siste tiåret knyttet til økt bruk av medisin som skal forebygge konsekvensene av en stillesittende livsstil.

(Kilder: Cardiac Exercise Research Group, Verdens helseorganisasjon)

Vil ha én times fysisk aktivitet per dag

Elevene ved Trudvang skole i Sogn og Fjordane fikk gjennom to år én times fysisk aktivitet hver eneste dag.

Forsker Geir Kåre Resaland fulgte elevenes form, helseprofil og utvikling som en del av sitt doktorgradsarbeid ved Norges idrettshøgskole. Han sammenlignet resultatene med en annen skole i fylket, som bare hadde to gymøkter per uke.

Skoleelevene som fikk daglige mosjonsøkter, hadde betydelig bedre form enn de som hadde to gymøkter per uke. I tillegg hadde de bedre kolesterol- og glukosenivåer og mindre livvidde.

– Dette er god forebygging, sier forskeren, som vil ha fysisk aktivitet inn på timeplanen hver eneste dag.

Sterk i kroppen, skarp i hodet

Fysisk aktivitet påvirker ikke bare livvidde, kondis, humør og helse, men også dine evner til å lære, kommer det fram i en rekke internasjonale studier. Unge som har deltatt i idrett eller sport, gjør det bedre i lesing og språk, og fullfører oftere høyere utdannelse. Noe av forklaringen kan være økt blod- og oksygentilførsel til hjernen, samt økt endorfinproduksjon, mener forskerne. I tillegg tror de at trening påvirker produksjonen av nerveceller i hjernen.

(Kilde: Pediatric & Adolescent Medicine)

Å bo på landet er ikke bra for livvidden

Barn fra kommuner i sentrale strøk i Norge har 34 prosent lavere sannsynlighet for overvekt eller fedme enn barn fra mindre sentrale steder. Det viser en undersøkelse gjennomført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Studien viser videre at 14 prosent av åtteåringene fra sentrale strøk er overvektige, mot 21 prosent av sine jevnaldrende på bygdene. Forskerne antyder flere forklaringer. Folk i byene har høyere utdannelse, dessuten deltar barn i byene i flere aktiviteter.

(Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mobber overvektige

En rekke studier viser at overvektige både blir diskriminert og mobbet. En amerikansk undersøkelse viser at diskriminering på grunn av vekt har økt med 66 prosent. Andre studier viser at overvektige har 25 prosent høyere sjanse for å få depresjon og angstlidelser. Forskerne mener det kan skyldes både at overvektige har flere sykdommer enn slanke, men også at de opplever å bli stigmatisert.

(Kilder: The International Journal of Obesity, VG, Silje Steinsbekk)

Lena Næss Evensen studerer kartet før hun freser av gårde ut i skogen – på jakt etter orienteringsposten. Det er gymtime, og hun gir alt. Men med dagens læreplan for videregående skole blir hun ikke premiert i form av høyere karakter:

– Det er dumt, for er du ikke så flink i for eksempel ballspill, så hjelper det ikke om du gjør ditt beste, sier Evensen.

Les også: Spis deg til strammere kropp

Men nå foreslår Utdanningsdirektoratet at innsatsen elevene gjør i gymmen, skal telle når læreren setter karakter. Direktoratets reviderte læreplan i kroppsøving er oversendt Kunnskapsdepartementet, som trolig vil følge direktoratets forslag. Den nye planen skal gjelde fra og med skoleåret 2012/2013.

Løper langt, får bra karakter

Med Kunnskapsløftet som ble innført i 2006, ble det et større fokus på ferdighet og kompetansemål fremfor innsats. Skolene har tolket instruksen ulikt. Elevene på Skedsmo videregående skole har fått høyere karakter jo lengre de har løpt i den såkalte Cooper-testen, som skal teste elevenes kondisjon. Men lærer i kroppsøving ved Holtet videregående skole, Thomas Skjærbekk, tolker reglene annerledes:

– Jeg tolker det slik at jeg ikke skal måle elevenes utholdenhet og styrke. Vi skal lære elevene forskjellige treningsteknikker. Innsatsen skal ikke vurderes isolert sett, men den er ikke ubetydelig. Det er ikke mulig å trene utholdenhet med kortintervaller uten god innsats.

Les også: Fem øvelser for fast og spretten rumpe

Nye regler

Kritikerne har kalt karaktergivingen det reneste anarki. Utdanningsdirektoratets lekse ble å rydde opp og foreslå endringer som gjør at elevene blir inspirert. De skal bli inspirert utover selve skoletimene, slik at de fortsetter å være aktive. Livslang bevegelsesglede er et av målene:

– I vårt forslag til revidert læreplan i kroppsøving skal elevenes innsats telle med i karaktergivingen, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Eli Karin Flagtvedt.

– Kroppsøvingen skal favne bredere enn bare fotball og håndball. I vårt forslag til formål står det at kroppsøvingen skal ta vare på både tradisjonelle og alternative aktiviteter, og stimulere til kreativitet og eksperimentering.

Les også: Stram deg opp før sommeren

Pensjonister trener mer

Professor Ulrik Wisløff ved K.G. Jebsen Senter for hjertetrening ved NTNU er glad for at også innsatsen skal vurderes. Vi er fetere enn noen gang tidligere i historien. Globalt sett er én av tre overvektige, og Norge sliter også tungt: I tredje klasse på grunntrinnet er 17– 22 prosent av guttene og 22 prosent av jentene overvektige. Blant 15- og 16-åringene har cirka 14 prosent overvekt. Derfor foreslo Wisløff på sin blogg at elever som møter opp til kroppsøvingstimene, skal få karakteren 5, og at man skal måtte yte det lille ekstra for 6-eren.

– Ungdom beveger seg mindre enn pensjonister, sier Wisløff.

Professoren mener at vi trenger flere timer med fysisk aktivitet:

– Forskning viser at fysisk aktivitet fører til at man også gjør det bra i andre fag.

Les også: Dette gjør at du yter mer

Rik og tynn, fattig og tykk

Fettet fordeler seg slett ikke likt i befolkning. Ungdommer fra familier med dårlig økonomi og lav utdannelse er oftere overvektige – sammenlignet med dem som kommer fra familier med god økonomi.

Les også: 93-åringer i ville positurer

Det er også regionale forskjeller i fettfordelingen. Ungdom i de tre nordligste fylkene har 70 til 90 prosent større sjanse for å være overvektige enn ungdom i Oslo. Innad i Oslo er det også store forskjeller: De unge i de østlige bydelene, der folk har lavere utdanning og tjener mindre, er tyngre enn de unge i vest. Den norske legeforening mener at skolen kan bidra til å utjevne forskjellene. De ønsker seg én times fysisk aktivitet i løpet av hver eneste skoledag:

– Du er som barn prisgitt dine foreldres livsstil. På skolen er det mulig å lage like forhold for alle, sier president i Den norske legeforening, Hege Gjessing.

Møter elevene opp?

Når innsatsen blir premiert, blir det ikke bare mer attraktivt å gi jernet i gymmen. Det vil antakelig også øke oppmøtet:

– Det blir det nok flere som kommer til gymtimene enn i dag, sier Lena Næss Evensen før hun spretter av gårde med klassevenninnene. Over halvparten av elevene i hennes klasse møtte ikke opp til timen denne dagen.

Les mer om trening

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden