Testen skal fortelle deg hvordan huden din vil se ut om noen år

Ren, pen, glatt og glødende hud krever at man er snill mot kroppen sin og sørger for at man har en god livsstil med sunt kosthold, mosjon, nok søvn, solbeskyttelse og gode produkter for huden, er vi vant til å høre.

Noe kan være enkelt å få til, men det vanskeligste for mange er å finne produkter som passer nøyaktig sin egen hudtype - et hudpleieprogram som er skreddersydd for bare huden sin.

Hudleger og hudpleiere har flere ganger uttalt at man bør starte med å få en grundig analyse av sin egen hud før man i det hele tatt begynner å lete etter produkter man tror kan hjelpe ens egen hud å finne riktig balanse.

BRUKSANVISNING: Informasjon om hvordan DNA-testen skal gjennomføres. © Linn M. Rognø

Den vanligste hudanalyse-metoden i dag er scanning av huden for å finne ut hva slags tilstand huden er i og for å sjekke hva slags skader huden har blitt påført fra ytre faktorer som for eksempel UV-stråling.

Det aller siste på markedet er derimot DNA-analyse av huden.

Gjennom en DNA-analyse skal man kunne få vite enda mer nøyaktig hva slags hudtype man er arvelig disponibel for å både ha, og således få svar på hvor utsatt huden er for tidlig aldring og andre "skader". Hvor god hudkvalitet man er født med, rett og slett.

Les også: Seks hudvaner du må slutte med nå

Slik gjennomførte jeg DNA-testen

Spørsmålet er: Virket dette bedre enn vanlig hudscanning?

HUDHISTORIKK: Et skjema med utfyllende informasjon om huden måtte fylles ut. © Linn M. Rognø

Det har jeg testet.

Jeg kontaktet det australske firmaet som kaller seg SkinDNA, de har spesialisert seg på å finne nøyaktig hudtype hos personene som sender inn DNA-prøve til dem. Deretter lager de en bred oversikt over hva slags tilstand personens hud er i, samt kommer med anbefalinger av ulike ingredienser som hudpleieprodukter bør inneholde.

Firmaet og metoden har fått bred omtale i internasjonal media, blant annet gjennom anerkjente magasiner, tv-programmer og kanaler som Vogue, Womens Health, Good Morning America, GQ og Fox.

SkinDNA analyserer prøvene fra testpersoner på laboratoriet gjennom å undersøke 16 såkalte genetiske markører, Single nucleotide polymorphisms, også kjent som SNP, som er den vanligste typen av genetisk variasjon blant mennesker. Analysen blir igjen delt inn i fem kategorier som assosieres med hudaldring: Kategori 1 fasthet + elastitet, kategori 2 rynker, kategori 3 solskader + pigmentering, kategori 4 skader grunnet frie radikaler, kategori 5 sensitivitet + betennelse.

Jeg fikk tilsendt et DNA-sett som inneholder bruksanvisning for hvordan en pinne skal brukes til å skrape spytt ut av munnen og deretter legges i en forseglet pose. I tillegg skal man fylle ut et skjema med åtte spørsmål med flere svaralternativer. Etter at jeg hadde haket av for hvilken rase jeg tilhører (kaukasisk, Vest-/Nord-Europeisk) skulle jeg svare på spørsmålene som ble stilt sammen med svaralternativene.

Les også: Glem skrikerunger, smakløs mat og tørr hud

POSTLAGT: DNA-pinnen med skjema ble sendt tilbake til SkinDNA i Australia. © Linn M. Rognø

Mine svar er markert med understrek:

1. Beskriv din naturlige hudfarge

SVAR: Rød-hvit, hvit-beige, beige, lysebrun, brun, sort.

2. Hva beskriver din hudtype best?

SVAR: Veldig fet hud, fet hud, kombinasjonshud, normal hud, tørr hud.

3. Beskriv din huds sensitivitet i solen

SVAR: Veldig følsom, følsom, noen ganger følsom, motstandsdyktig, har aldri vært følsom.

4. Har du fregner?

SVAR: Mange, flere, noen få, ingen.

5. Har du solflekker/solskader på huden?

SVAR: Mange, flere, noen få, ingen.

6. Opplever du irritasjon eller flassing i ansiktet?

SVAR: Hele tiden, noen ganger, sjelden, aldri.

7. Hvordan vil du beskrive dine ansiktslinjer?

SVAR: Tydelige og dype, medium dype, fine linjer, ingen linjer.

8. Er du plaget med hengehud i ansiktet?

SVAR: Svært plaget, medium plaget, lett plaget, ikke plaget.

Saken fortsetter under bildet DNA-TEST: Med pinnen skraper man ut spytt fra munnen, i tillegg fyller man ut et skjema med ulike spørsmål og svaralternativer. © Linn M. Rognø

Resultatene

RESULTATENE: Etter mange uker fikk jeg tilsendt resultatene av DNA-analysen i en omfattende rapport. Henning Stang, hudlege ved Derma Hudlegesenter, går her igjennom sammendraget. © Jenny Mina Rødahl.

Etter mange uker fikk jeg tilsendt resultatene av DNA-analysen i en omfattende rapport. Stefan Mazy ved SkinDNA kom med en kortere oppsummering av resultatene, samt forslag til tiltak for å hjelpe huden min i riktig retning.

Her er et lite utdrag:

Under kategori 1 fasthet + elastitet viser svaret "High risk". Jeg er altså genetisk svært utsatt for å få slapp hud i ansiktet.

– Her ser vi på kollagen-sammenbrudd i huden som fører til løs hud. Ut i fra din rapport kan jeg se at enzymet som skyldes kollagen-sammenbruddet er overaktivt. For å behandle dette anbefaler jeg LED-lysbehandling samt å kutte ned på hveteprodukter i kosten din, skriver Mazy blant annet. I tillegg anbefaler han flere typer hudpleieingredienser samt inntak av C-vitamin.

Under kategori 2 rynker viser svaret "Low risk". Jeg er altså lite genetisk disponert for å utvikle dype rynker tidligere enn jeg "må".

– For å holde dette nivået, anbefaler jeg deg å redusere sukkerinntaket og øke inntak av blåbær, skriver Mazy.

Under kategori 3 solskader + pigmentering viser svaret "Medium risk". Det er en medium risiko for å utvikle mer av dette.

– Jeg vet at disse resultatene virker skremmende, men de er ikke så verst. De viser hovedsakelig at kroppen din ikke produserer melanin veldig effektivt, dermed er du utsatt for å få fregner, pigmentflekker og bli solbrent.

MER SAMMENSATT: Henning Stang, hudlege og klinikksjef ved Derma Hudlegesenter, mener at hudens immunforsvar, ytre miljøfaktorer som forurensing og generell livsstil, samt hormonelle endringer vil påvirke hudens tilstand. Her undersøker han journalistens hud før 3D-scanning gjennomføres. © Jenny Mina Rødahl.

– Jeg anbefaler deg å bruke hudpleie som inneholder beskyttende ingredienser som Ferulic Acid - phytochemical. Dette finnes også i planter og mat, for eksempel fullkorn, ris, artisjokker, appelsin, ananas, epler og peanøtter. Du bør også bruke solblokk som beskytter både mot UVA og UVB-stråler, lett solfaktor er ikke nok, skriver han blant annet.

Under kategori 4 skader grunnet frie radikaler viser svaret "High risk". Det er altså stor sjanse for at huden min påvirkes negativt av frie radikaler.

– Kategorien forteller hvor godt kroppen din klarer å produsere naturlige antioksidanter, resultatet viser at kroppen er mangelfull på dette. Jeg anbefaler deg å spise mer frukt samt å inkludere antioksidant-serum med Vitamin-C i dine hudpleieprodukter, skriver Mazy blant annet.

Under kategori 5 sensitivitet + betennelse viser svaret "Medium risk". Det betyr at huden min genetisk sett er delvis sensitiv mot kjemikalier i luften som forurensing og parfyme.

– Basert på dine resultater vil huden din reagere med å bli rød og irritert om du utsetter kroppen din mye for dette. Jeg anbefaler at du bruker fuktighetskrem med kobber, grønn te-ekstrakt og hyalyronsyre som ingredienser.

Les også: Slik ser huden din egentlig ut

– Har ikke troen på dette

Hensikten med DNA-analysen er at man ut i fra den skal kunne få et skreddersydd hudpleieprogram med nøyaktig de ingrediensene man blir anbefalt å bruke.

Rolah O. Lønning, hudlege og forfatter av boken "Frisk Hud" er derimot skeptisk til denne metoden.

– Dette har jeg ikke tro på, nei. Det er sant at huden og hudtypen til et menneske vil ha et genetisk utgangspunkt, sånn som med resten av kroppen, men det er per i dag ingen håndfaste bevis på at cellene fra innsiden av kinnet ditt vil gi deg informasjon om dette, sier Lønning til Kvinneguiden.

Hun mener at "hudens oppførsel" vil være mest fortellende om man vil vite hvilken hudtype man har.

– Blir den stram og tørr etter en vanlig hudvask? Får du ofte kviser på nese, panne og kinn? Hvordan reagerer den på forskjellige hudprodukter? Slike spørsmål er viktige når man vil vite hvilken hudtype man har, ikke hva cellene i spyttet ditt gjør, sier Lønning.

Hudlegen mener at man bør følge med på hvordan huden reagerer på diverse stimuli som kan gi den viktigste pekepinnen på hva slags behov huden har.

– Så er det også slik at huden er i konstant forandring og påvirkes av helsestatus, hormoner, diett og klima, og vil derfor ikke være av samme hudtype konstant, sier hun.

SCANNET: - Ved hjelp av 3D-kameraene kan man analysere aspekter av huden som man ikke kan se med det blotte øyet. Slike scannere forteller om porestørelse, solskader, rynkedybde, fuktighetsnevå, pigmenteringer og mye mer, samtidig som det gir deg mulighet til å reversere skade før den blir synlig, sier hudlege Rolah O. Lønning. © Jenny Mina Rødahl.

Lønning har større tro på scanning av huden ved diverse hudpleieklinikker for å finne hudens behov.

– Ved hjelp av disse kameraene kan man analysere aspekter av huden som man ikke kan se med det blotte øyet. Slike scannere forteller om porestørelse, solskader, rynkedybde, fuktighetsnevå, pigmenteringer og mye mer, samtidig som det gir deg mulighet til å reversere skade før den blir synlig. Dette er også et godt verktøy for å følge utviklingen av en behandlingsplan hos en pasient. Utifra resultat kan man anbefale korrekte og effektive produkter, mener hudlegen.

Livsstil teller mye

Henning Stang, hudlege og klinikksjef ved Derma Hudlegesenter, tror heller ikke at DNA-analyse av huden vil være en god nok måte å finne hudtype på for å kunne skreddersy sitt eget hudpleieprogram.

– Nei, virkeligheten er mye mer sammensatt enn som så. Mye vil delvis påvirke hudens immunforsvar, ytre miljøfaktorer som forurensing og generell livsstil, samt hormonelle endringer vil også påvirke hudens tilstand. Det finnes selvsagt noen aktive ingredienser i hudpleieprodukter som er bevist at virker, for eksempel A-vitamin. Man må ha en viss mengde konsentrasjon eller mengde vitamin A for at det skal virke godt nok på huden. Disse produktene er som regel registrert som legemiddel, sier Stang til Kvinneguiden.

RESULTATER: Hudlege Henning Stang går igjennom resultatene av 3D-scanningen. © Jenny Mina Rødahl.

Han vedgår at hudtype ofte går i arv og at gener nok spiller inn på hva slags kvalitet man har på huden sin.

– Man kan til en viss grad se på moren sin for å finne svar på hva slags hud man selv også er født med. Men dere kan ha levd, og lever gjerne, helt ulike liv, noe som altså påvirker huden til å se forskjellig ut.

Hudlegen mener at et usunt kosthold med mye sukker gradvis skrur av hudens immunforsvar, på samme måte som mye stress også kan gjøre.

–Lite søvn, stress og UV-stråler er faktorer som bidrar til tidlig aldring, og det er ikke genetisk betinget, sier han.

DNA-test kontra 3D-scanning

Stang mener at resultatet fra 3D-scanningen viser noe annet enn resultatet fra DNA-testen.

–For eksempel punktet Elacity, her står det "High risk", dette stemmer ikke helt med scanningen som viser det motsatte; ikke noe tegn på slapp hud, sier han.

Hudlegen syns også at det er for tidlig å si noe om risiko for dypere rynker i huden.

–3D-scanning er en direkte visualisering av problemet som vi ser i virkeligheten. Den gir et riktigere og bedre øyeblikksbilde av hudens problemområder. Scanningen gir et bilde av pigmentforstyrrelser, blodkardannelser og til dels rynker i dybden av huden. Den viser forandringer i dypere lag av huden som man ikke ser i overflaten, sier Stang videre.

Han mener at måten DNA-analysen fortolkes på nok er basert på laboratoriebasert forskning, og er ikke undersøkt i huden hos mennesker over et liv.

–Når de tester i laboratoriet jobber de med en cellekultur hvor de trekker ut enkelte celler, eventuelt hudsammensetninger og gjør diverse tester.

– Min teori er at forskerne har funnet at enkelte gener er koder for et potensielt hudproblem og laget en analyse basert på det, sier Stang.

Kommersiell markedsføring

Hovedhensikten med DNA-analysen gjennomført av SkinDNA er å kunne anbefale ulike hudpleieingredienser ved siden av kostholdsendringer.

Jon Langeland, hudlege ved Hudklinikken, mener derimot at blant annet kommersiell markedsføring skaper en utbredt tro på at alt av ingredienser av for eksempel hudpleieprodukter og sminke er nødvendig for å få en pleiende effekt på huden av ulik grad.

– Mange produkter inneholder mange ingredienser som kan skape allergier og toksisk påvirkning hos enkelte, dessuten i den andre enden kjemiske avfallsstoffer, sier Langeland til Kvinneguiden.

Han mener at det meste av disse skapte behovene er bransjestyrt og at det meste henger sammen.

– I stor grad benyttes kosmetikkbransjens midler til markedsføring fremfor kontrollerte kliniske studier som kanskje ikke hadde vist så stor effekt som man håper. Dessuten skrives tykke bøker om stadig nye ingredienser, for eksempel diverse antioksidanter, mens få studier eller vitenskapelige undersøkelser beviser at ingrediensene havner på et sted i vev- og cellesammenheng der de kan ha effekt, eller hvor stor effekt man egentlig kan oppnå i forhold til å leve normalt sunt, benytte solbeskyttelse og vanlig fuktighetskrem, sier Langeland videre.

Saken fortsetter under bildet HUDLEGER: F.v. Jon Langeland, Rolah O. Rønning, Henning Stang. © Privat.

Hormonelle endringer årsak til aldring

Hudlegen tror at mange fint kunne klart seg uten mye av de ulike ingrediensene som anbefales i hudpleieprodukter.

- Det er nok best å ta utgangspunkt i hudproblemer og gjøre noe med dette, ikke bare benytte seg av produkter fordi de reklameres for. Et eksempel på dette er all vanndrikkingen av flasker; folk oppfordres til å drikke vann kontinuerlig selv i en hverdagssituasjon uten fysiske anstrengelser, før de er tørste. Dette er helt unødvendig, og ikke noe som har vist at er helsebringende, mener Langeland.

Han tror at det i størst grad er hormonelle forhold som er med på å bevare huden hos menn ettersom de ikke i samme grad som kvinner gjennomgår overgangsalder.

– Bortfall av østrogen hos kvinner er nok en medvirkende årsak til at mange gjennomgår en bråere hudaldring i 50-60 års alder enn menn, blant annet grunnet tap av underhudsfett, sier Langeland.

Les også:

Jo eldre du blir, jo sterkere lukter du

Fra 25-årsalder begynner hjernen å svikte

Allerede etter én natt med for lite søvn oppstår det negative følger

Denne saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no