Industrien som kler deg

MOTERIKTIG: I boka «Kleskoden» beskrives det å kle på seg som «øyeblikket der sosiale forventninger og personlige preferanser forenes». Selv stiller forfatter Mari Grinde Arntzen moteriktig og politisk korrekt i morens gamle konfirmasjonsjakke. (FOTO: Berit Roald / NTB scanpix) Foto: Berit Roald
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ta en titt på hva du har på deg. Hva har fått deg til å velge akkurat de plaggene? Det er et av spørsmålene som besvares i boka «Kleskoden».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi tror ofte at ordene er menneskenes viktigste form for kommunikasjon. Men vi meddeler oss også visuelt, og skuer hverandre på hårene. Klærne du går i, kan fortelle noe om hvem du er, om dine egenskaper, din økonomi, din politiske tilhørighet og din legning, sier Mari Grinde Arntzen, forfatter av boka «Kleskoden. Den nakne sannheten om mote».

Ingen slipper unna dette fortolkningssystemet.

– Det vi har , skal fortelle noe om det som finnes i. Selv om du ikke ønsker å formidle noe med klærne, vil de uansett bli tolket slik, påpeker hun.

Les også: – Det er de små lommetyvene som er verst

Å forholde seg likegyldig til moten er også lettere sagt enn gjort.

– Så godt som alle er en del av motens system i dag, fordi de billige motebutikkene har blitt basisbutikker og finnes overalt. Selv pappaen min kjøper klærne sine i motebutikker. Moten er til stede i livene våre, enten vi vil eller ikke. Vi eksponeres for andres pynt hver eneste dag, gjennom folkene vi møter på gata, gjennom butikkvinduene, gjennom TV, aviser, internett og reklame, sier Arntzen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra rart til trendy

At klærne dine signaliserer hvem du er, er det ene av de to grunnleggende prinsippene i det Arntzen kaller pyntesystemet. Det andre er balansegangen mellom ønsket om å passe inn, og ønsket om å skille seg ut.

– Ethvert menneske er unikt, og det ønsker vi å vise. Samtidig har vi et behov for å passe inn, enten det er i en gruppe eller i en situasjon. For å klare denne evige sjongleringen mellom å skille oss ut og passe inn trenger vi tilgang på stadig nye moteeffekter, sier Arntzen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: De beste vaskerådene

Hun kaller det en genial forretningsidé: Moten hacker seg inn på vårt behov for å vise både personlighet og gruppetilhørighet. Så lenge moten hele tiden endrer seg, vil vi aldri kunne finne garderoben som er det perfekte kompromiss mellom passende og unikt.

– Moten er avhengig av at noen tør å skille seg mer ut. De ekstreme viser vei for de moteriktige som følger etter. Det som en gang var rart, blir fint, forteller Arntzen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mote nedenfra

Den tradisjonelle oppfatningen er at vi naivt lar oss styre i den retningen bransjen ønsker. At vi er moteslaver. Men Arntzen mener dynamikken ikke er like enkel.

– Man kan si at moten er diktatorisk fordi den forteller hvordan vi skal se ut. Men moten er i bunn og grunn en respons på livet her og nå, og skapes derfor av menneskene selv. Moten er et produkt av vår selvbevissthet, sier hun.

Les også: Slik unngår du syreangrep på tennene

Spørsmålet om hvem som bestemmer hva som er in, har derfor ikke noe entydig svar.

– En forklaringsrekke er at motehusene skaper trender som kopieres av fast fashion-kjedene, som så når ut til folk flest. Men det et stort spindelvev av ulike faktorer og mennesker som henter inspirasjon fra hverandre, forklarer hun.

Politisk korrekt antrekk

En trend i tiden er å ta avstand fra industrien som vil ha deg til å kjøpe stadig nye plagg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er in å vise at en er et oppegående menneske. Og med alt man vet om klesindustriens miljøutslipp og produksjonsforhold, smaker det ikke så godt med fast fashion lenger. Mange søker mot gjenbruk og mot klær av god kvalitet, sydd for en pris arbeiderne kan leve av. Også billigbutikkene henger seg på, som H&M med sin miljøvennlige kleslinje «Conscious collection», sier Arntzen, og innrømmer at faren selvfølgelig er at også dette er et moteblaff.

– Når Mette-Marit kalles gjenbruksprinsessen fordi hun bruker samme kjole to ganger, har det lite med miljø og gjenbruk å gjøre, påpeker hun. Og legger til at vi ikke bare kler oss for pyntens skyld.

– Vi bor tross alt i Norge. Klærne har også en funksjon.