En hjelpende strikkehånd

STRIKKER: Gunvor Mørck strikker på en genser denne dagen ved Grünerløkka Husflidslag. Nå begynner plagget å ta form. (FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når du først får dreisen på strikkemaskinen, blir garn fort til klær for hele familien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Ulike strikkemaskiner
Det finnes enkle manuelle strikkemaskiner, hullkortmaskiner og avanserte elektroniske maskiner. Maskinene former maskene for oss, men vi må selv felle og legge ut maskene.


På de enkleste maskinene kan vi legge inn mønster, ensfarget og flerfarget, manuelt.

Har du en såkalt hullkortmaskin, kan du bruke ferdige mønsterkort eller klippe til egne mønster på fysiske kort, som deretter puttes inn i maskinen.

På elektroniske maskiner kan du bruke digitale mønster. I tillegg til mønster som kommer med maskinen, kan du ved bruk av et dataprogram designe mønster selv.

Ribbeapparat, fargeveksler og hullslede er eksempler på ekstrautstyr som gir deg enda flere muligheter på håndstrikkeapparatet.

Svisj, svisj, svisj... Med bestemte bevegelser sender Randi Falla et håndtak, kalt en slede, fram og tilbake. Garnnøstene blir tynnere mens strikketøyet kjapt vokser ut av fronten på strikkemaskinen.

– Se på det her, jenter! Hvor ville dere hatt dette? spør Falla og løsner den grønne og hvite prøvelappen med mønster på kryss og tvers.

– Et skjørt? foreslår én.

– Jeg tror det kan passe godt som dogardiner! fastslår Falla.

Les også: Strikk til småfuglene

Maskiner

Vi er på Grünerløkka Husflidslags månedlige workshop for maskinstrikking. Her utveksles ideer og råd, og strikkeprosjekter startes og fullføres. Har du ikke din egen strikkemaskin, eller håndstrikkeapparat, som er den korrekte betegnelsen, kan du leie en.

– Strikkemaskinen er over 400 år gammel, forteller Falla.

Den første strikkemaskinen fra slutten av 1500-tallet var en enkel håndmaskin med pedaler. Fra midten av 1800-tallet satte nyvinninger som rundstrikkemaskin og en ny type nål fart på utviklingen, og innen 1900 var de fleste prinsipper for dagens strikkemaskiner på plass. I 1960-åra kom de første håndstrikkeapparatene på det norske markedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Importørenes mål var at alle hjem med symaskin også skulle ha en strikkemaskin. De lyktes på god vei, men strikkemaskinene hadde en tendens til å havne i glemselen under senga, sier Falla.

– Jeg kjøpte strikkemaskin på 1970-tallet, smiler Gretha Ristad, som har bevilget seg en utvidet lunsj for å jobbe med en ny genser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun anslår at hennes strikkemaskin ikke hadde sett dagslys på en 15 års tid da hun tok opp igjen hobbyen i høst.

Les også: Nå kan du strikke refleks-votter

Garngalskap

Å strikke på maskin ligger håndverksmessig nærmere sying enn håndstrikking. Det har med måten å tenke former på, forteller Falla. Har du tid og lyst til å eksperimentere og gå kurs, er det få begrensninger i hva du kan lage – og med hvilke mønster.

Men en strikkemaskin er en stor og dyr investering. En ny kan koste fra omkring 7000 til 28.000 kroner, avhengig av typen og hvor avansert den er. Men siden mange strikkemaskiner i norske hjem har fått stå temmelig i fred, finnes det også flotte maskiner som selges brukt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å strikke med maskin krever tid og overskudd. Noen tenker at «nå skal jeg ha barn og permisjon, så nå vil jeg få meg en strikkemaskin». Men maskinstrikking er uforenlig med nyfødte og ny kjærlighet, forteller Falla.

– Og med strikkemaskin følger det også en galskap du er helt uforberedt på: garngalskap! advarer hun humoristisk.

Galskapen gjør deg kanskje fattig, men god garnkunnskap gjør strikkingen både lettere og mer interessant, ifølge strikkeentusiasten.

Les også: Strikket klassiker

Stor produksjon

Selv fikk Falla en maskin kjøpt på loppemarked av mannen i 1987. Bruktkjøpet ble en suksess, og i tiden som fulgte måtte mannen finne seg i at stuebordet var opptatt. Nå har Falla seks maskiner og studio hjemme i Ski, der veggene er tapetsert med garn. Hun holder kurs, designer mønster og selger strikk.

Og nettopp strikkeplagg blir det mye av når du og strikkemaskinen din først finner ut av det med hverandre. Produksjonen kan fort bli så stor at problemet blir hvor plaggene skal ta veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er fort gjort: Du strikker i dag og monterer i morgen. I begynnelsen fôret jeg familien med strikk, men fikk etter hvert høflig beskjed om at det begynte å bli nok. Så begynte jeg å selge litt – først til prisen av garnet, senere til litt høyere pris, forteller hun.

– Men jo eldre du blir, dess større blir familien – heldigvis!
Les også: Nevenyttig