Duftende kjemi:Derfor elsker vi disse parfymene

KJEMI: – Parfyme er nøye sammensatte velduftende stoffer, sier Marit Gran, ved parfymerikjeden Esthetique.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det limbiske systemet gjør at vi elsker parfymer som lukter friske blomster og søtlig krydder. Men også syntetisk sjasmin og hjortetestikler.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta

Parfymetyper

Parfum, eller parfum extrait, er den dyreste og mest luksuriøse parfymesorten. Parfum inneholder 15– 30 prosent duftoljer, mens resten er løsningsmidler og vann. Dette er den parfymetypen som beholder duften lengst på huden.

Eau de parfume inneholder omtrent 7– 15 prosent duftoljer. Eau de parfume sitter litt kortere enn parfum, men er ikke fullt så dyr.

Eau de toilette inneholder én til seks prosent duftoljer, og er derfor billigere å produsere. Eau de toilette er den mest solgte parfymetypen i verden.

Eau de cologne består av bare en halv prosent duft. Sorten var opprinnelig vann lett krydret med sitronaroma og andre lette, friske dufter.

(Kilder: Svein Stølen: «En cocktail av kjemikalier» og Wikipedia)

Duftstil

I parfymeverdenen skiller man gjerne mellom fire dufttyper:

Frisk: Duften er lett, flyktig og har en friskhet over seg – gjerne med et preg av sitrus og blomster. Brukes gjerne til hverdags og på dagtid, og ofte om sommeren.

Feminin: Dette er gjerne søtere blomsterdufter, som også karakteriseres som romantiske.

Sensuell: Duften er varm og rik. Noen er trepregede, mens andre kan minne om lær. Duftene beskrives gjerne som «spennende».

Krydret: Disse duftene beskrives også som orientalske, og karakteriseres ofte som «tyngre» eller som kveldsdufter.

– Parfyme er velluktende oljer som er løst i alkohol eller vann, forklarer Marit Gran.

Lederen for parfymeriet Esthetique, på Glasmagasinet i Oslo, dusjer en papirbit med årets bestselger, «Elie Saab – Le Parfum», og vifter den lett foran nesen.

– En parfyme er satt sammen av flere dufter, og disse beskrives gjerne i «noter», forteller Gran, og sniffer i den angende luften.

– Toppnotene er de lette og flyktige duftene – førsteinntrykket, mens hovedduften kalles «hjertenoten». Bunnotene er de dype og fyldige luktene som kommer fram etter hvert, forklarer hun, og åpenbarer en frisk toppnote av appelsinblomst fra Middelhavet og en hjertenote fylt av sjasminkonsentrat, patsjuli og sedertre. Det hele er fyldig avrundet med rosenhonning i bunnen.

Les også: Dette er den mest populære parfymen

Gufs fra fortiden

Godlukt har vært brukt av mennesker helt siden oldtiden. Egyptere dynket seg i parfyme framstilt av blomster, mens middelalderens franskmenn la grunnlaget for en mer moderne duftindustri, med framstillingen av oljer og uttrekk fra både blomster og krydder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tidligere tiders parfyme ble imidlertid ikke brukt for å lukte godt, påpeker Svein Stølen, professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, og forfatter av boka «En cocktail av kjemikalier».

– Man parfymerte seg heller for å skjule at man stinket!

Les også: Ti forbudte reklamer

Tiltrekkende dunst

I dag anvendes parfyme for å dufte godt og behagelig – eller tiltrekkende på det annet kjønn. Luktecellene sitter nemlig i lukteepitelet – et cellelag øverst i nesehulen. Lukteepitelet inngår i det limbiske systemet, som er en viktig struktur i storehjernen. Det limbiske systemet regulerer luktesans, åndedrett og blodtrykk, og dette betyr mye for både emosjoner og seksuell atferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Duft har lett for å påvirke humøret og vekke følelser. Vondt lukt framkaller for eksempel ubehag, mens god lukt, som blomster- eller krydderduft, kan utløse positive følelser. I parfymeduft finner vi dessuten ofte et element av seksualitet, sier Stølen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til velduftende vegetabilske oljer er parfyme ofte tilsatt animalske luktstoffer med en helt annen type aroma enn den fra blomsterenga. Og med en helt annen tiltenkt virkning.

GAMMEL: Parfyme har vært brukt helt siden oldtiden. Her sees en gresk parfymeflaske fra cirka 540 f.Kr. FOTO: Wikimedia.GAMMEL: Parfyme har vært brukt helt siden oldtiden. Her sees en gresk parfymeflaske fra cirka 540 f.Kr. FOTO: Wikimedia.

– Musk, for eksempel, er et sekret fra moskushjortens testikler. Disse skiller ut en sterk lukt under hjortens paringssesong for å tiltrekke seg andre dyr. Dette sekretet har vi dermed brukt i parfyme – selv om vi i dag vet at musk ikke har en lignende virkning på mennesker. For å gi parfymen dybde bruker man imidlertid forbindelser som viser til menneskelige kroppsdufter, som urin og sæd, sier Stølen, og tilføyer humrende:

– Men disse er selvsagt syntetisk framstilt!

Les også: Kosmetikk kan gi alvorlige bivirkninger

Artikkelen fortsetter under annonsen

Syntetisk vellukt

Luktstoffer i parfyme kan være både naturlige og syntetiske. De naturlige luktstoffene inkluderer vegetabilske essenser fra blomster og krydder, og animalske uttrekk som musk fra moskushjorten. De syntetiske luktstoffene – naturstoffkopiene – er ofte basert på organiske forbindelser, men er framstilt i kjemiske laboratorier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Parfyme tilvirkes i dag i all hovedsak syntetisk. Både de vegetabilske blomsterduftene og de animalske tilsettingene, som musk, framstilles nå syntetisk, opplyser kjemiprofessor Svein Stølen.

– De syntetiske variantene av naturstoffene i parfyme er nemlig både enklere og mer stabile, og de er langt billigere å framstille. Og så trenger man ikke å ta livet av en masse moskushjort, påpeker han.

Ifølge Time Magazine bruker spesialistneser ved International Flavors and Fragrances, i New York, en drøy milliard kroner – årlig – i laboratoriene sine, for å blande nye dufter til deodoranter, sjampo og parfyme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det forskes atskillig på syntetiske duftkjemikalier. Men all parfyme er jo i grunnen en blanding av kjemiske stoffer – uansett om de er naturlige eller syntetiske, mener Svein Stølen.

– Parfyme er ren kjemi!

SNIFF: Luktesansen inngår i «det limbiske systemet», området i storehjernen som også har innvirkning på følelsene våre. SNIFF: Luktesansen inngår i «det limbiske systemet», området i storehjernen som også har innvirkning på følelsene våre.