Meny

70 prosent av alle grønnsakene nordmenn spiser, er importert fra utlandet

Fordelene står i kø, som kortreist produksjon med 90 prosent lavere vannbruk, 85 prosent mindre bruksareal, ingen sprøytemidler og produksjon året rundt, i følge Jonathan Viklander og Silje Andersen. Foto: Eivind Yggeseth
Nå vil teknobøndene dyrke grønnsaker i Norge året rundt, i alt fra tilfluktsrom til lagerhaller – uten bruk av jord.

– Husker du smørkrisen i 2011, hvor vi kjøpte oss fri fra den med å importere smør fra Frankrike? spør Silje Andersen.

Det er åpenbart at hun har noe på hjertet, men enn så lenge følger vi henne ikke.

– Vi vil gjøre Norge selvforsynt med grønnsaker. 70 prosent av alle grønnsakene vi spiser i Norge, er importert. Vi vil gjøre det mulig å dyrke lokalt i Norge hele året. Målet er å kutte importen på utvalgte urter, salat og kål med 30 prosent innen 2020.

Når Andersen sier «vi», mener hun BySpire-teamet på syv. 32-åringen Jonathan Viklander, som har lang erfaring som konsulent for matprodusenter og 29-åringen Johan Bøgeberg som jobber med teknisk visualisering. 42 år gamle Olga Popovic er sivilagronom og har en master i plantevitenskap. Dirk-Jan van Lubek er 40 år og er elektroingeniør med mastertittel. I tillegg består teamet av Jonas Tesfu (33) som har lang erfaring med salg og start ups, og Christian Drabløs (29) med erfaring fra folkefinansiering og lysteknologi.

– Vi vil dyrke med teknologi og ikke jord. Løsningen er kombinasjonen av vann med næring og ledlys. Vi gjør det jo med fisk, så hvorfor ikke med grønnsaker? spør Andersen retorisk. 22-åringen, med bakgrunn fra BI, har ansvar for kommunikasjonen i BySpire.

– Vi kan gjøre mye med lyset

BySpire (som uttales på norsk) møter oss på gründerhuset Mesh. Stedets restaurant bruker særdeles kortreiste urter i sine menyer. Tre skritt unna kjøkkenet vokser BySpire-urtene rett på veggen ved hjelp av et vannrør og ledlys i ulike farger.

– Blått lys gir tette blader. Rødt lys gir mer blomstring. Vi kan gjøre mye med lyset. Det påvirker også smaken, sier Bøgeberg og fortsetter:

– Tidligere brukte man mye strøm på vekstlys, men da gikk det meste med til varme. Nå finnes det optimaliserte led-lys for plantevekst som sørger for at urtene og grønnsakene vokser fort. Røttene får direkte tilgang til sirkulerende næringsrikt vann og oksygen. Lysoppskriften baserer seg på NASA-forskning hvor CO2-forbruket til hver plante under ulike lysforhold er blitt målt i lukkede kamre.

Viklander bryter inn før Bøgeberg rekker å komplisere hele forklaringen ned på bakterie- og symbiosenivå. Sammen med Bøgeberg og resten av teamet, har de alle hatt ideen til dette. Da slo de seg sammen og dannet BySpire i januar i år.

– For meg er dyrking en lidenskap. Jeg dyrker mye hjemme, og nå har vi sett at denne måten å dyrke på brer om seg i verden. I Japan er det stort. I Nord-Amerika også. Hvis ikke vi startet med det samme i Norge, ville kanskje noen andre gjøre det, sier Viklander og smiler.

Les også: Dette har aldri skjedd før på Røros i august

– Alt starter jo med et frø

– Dette er optimalt i Norge på grunn av klimaet. Med et slikt system har vi kontroll på alle «ukjente», som temperatur, sol, regn og vind. Produksjonen blir forutsigbar, og det er vi som styrer parameterne. Mye av verdens produksjon av tomater og agurker gjøres i dag i vann i stedet for i jord, men vi begynner med salater og urter fordi det er enklest, forteller Popovic.

– Hva dyrker dere nå?

– Vi har syv ulike sorter basilikum og ni forskjellige salater. Vi tester ut ulike lysforhold, frø og varianter. Alt starter jo med et frø, og det er mange gode leverandører av frø i Norge, sier sivilagronomen.

– Hva egner seg best og ikke så godt til slik type dyrking?

– Salater og urter. Kort fortalt: de grønne bladene som vokser raskest. Det som ikke egner seg like bra, er poteter og avokado. Vi kan også dyrke lagvis i høyden, og da er det ikke noe pluss at plantene blir for høye, forklarer van Lubek.

– Men det kan ikke være så vanskelig å kopiere dette systemet…?

– Det grunnleggende er ikke så vanskelig å kopiere. Det finnes jo allerede, selv om systemene er dyre. Men de siste ti prosentene, de optimale dyrkeforholdene og bygging av merkevare og det faktum at vi er først i Norge, er ikke lett å kopiere, sier han.

Les også: Brende forsvarer salg av ammunisjon til Emiratene

Jordbær året rundt

Andersen innrømmer at markedet er tøft. Det er få store aktører som dominerer.

– Men BySpire er unikt fordi det er et substitutt til import. Kundene kan bruke oss i stedet for en grønnsak eller salat fra Spania. Og norske jordbær året rundt kan bli en realitet.

– Hva er ambisjonene?

– Om tre år skal vi ha flere store produksjonsanlegg i Skandinavia. Og selge i stor skala til dagligvarebransjen, restauranter og kantiner i Norge. Omsetningen skal ligge på 100 millioner kroner. Tanken er at vi skal drifte disse anleggene selv. Vi er dyktige på teknologi og drift, og målet er å optimalisere produksjonen og bli mer automatiserte enn i dag, sier Andersen.

– Hvordan er tilgangen på produksjonslokaler?

– Vi har kontaktet Oslo kommune og flere andre store aktører, men det trekker ut i tid. Nå har vi produksjon på Landbrukets hus og showroom på Mesh, og neste fase er å bli kommersielle. Det finnes mange tomme lokaler i Oslo, så ta kontakt, trygler Andersen.

– Hva slags type lokaler?

– Vi trenger ikke så stort areal, for vi kan dyrke i høyden. 200 kvadratmeter er nok. Vi behøver kun vann, strøm og ventilasjon. I England dyrker de mye under bakken. Vi kan dyrke nær sagt hvor som helst. På sikt håper vi å kunne sette opp produksjonslokaler vegg i vegg med for eksempel sentrallagrene til Coop og Bama. Det hadde vært fornuftig, drømmer Viklander høyt.

Les også:

Slik unngår du matinfeksjoner

I dette huset er alt inventar gjenbruk

Supermat som ikke nødvendigvis er så super likevel

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen

Populært