Mener å ha løst torskemysterium
At kysttorsk holder seg langs kysten året rundt, mens skreien vandrer langt til havs har forundret forskerne i årtier. Nå mener forskere å ha funnet et svar.
Forskere ved Nofima har påvist en to millioner år gammel kromosomendring som gjør at kysttorsk og skrei har utviklet seg forskjellig, selv om de er av samme art og krysser seg med hverandre, melder NRK.no.
«Torskegåten» har voldt hodebry siden de første systematiske undersøkelsene av skrei og kysttorsk startet på 30-tallet.
Skreien legger ut på en lang vandring fra Barentshavet til gyteområder i Lofoten og Vesterålen, mens kysttorsken er mer stedbunden langs kysten året rundt.
Les også: – Klimaendringer presser torsken nordover
Forklaringen ligger ifølge Nofima i arvematerialet. Torsken har 23 kromosomer, og tre av disse er forskjellige for skrei og kysttorsk. Særlig et av disse kromosomene har stått sentralt ved den nye teorien om vandringsmønstrene.
‒ Et stort kromosomområde hos skrei som består av hele 763 gener, har blitt snudd på hodet på grunn av en mutasjon. Dette fører til at nye genkombinasjoner ikke oppstår når skrei og kysttorsk krysses, sier Andersen til NRK.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKromosomendringen oppsto trolig for omkring to millioner år siden, da nordområdene var dekket av is og torsken overlevde i isfrie farvann.
Funnet har både forskningsmessig betydning, og kan bli direkte relevant for forvaltningen av fiskekvoter. Hittil har de to populasjonene vært forvaltet som adskilte arter.
‒ Selv om det nå er vist at skrei og kysttorsk er samme art, er det viktig å opprettholde gjeldende praksis med uavhengig forvaltning for å bevare de unike, genetiske ressursene som hver av dem representerer, sier Andersen.
Les også: Torskekvotene blir påvirket av russisk nekt i Barentshavet