Mener å ha løst torskemysterium

Skreifiske ved Gryllefjord på utsiden av Senja. Det årlige skreifiske starter i januar og varer til april. Fisken er etterspurt over hele verden og årlig eksporteres det torsk for 12 milliarder, hvorav skreien utgjør en verdi på 7.2 milliarder. Arkivfoto:
Skreifiske ved Gryllefjord på utsiden av Senja. Det årlige skreifiske starter i januar og varer til april. Fisken er etterspurt over hele verden og årlig eksporteres det torsk for 12 milliarder, hvorav skreien utgjør en verdi på 7.2 milliarder. Arkivfoto: Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

At kysttorsk holder seg langs kysten året rundt, mens skreien vandrer langt til havs har forundret forskerne i årtier. Nå mener forskere å ha funnet et svar.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere ved Nofima har påvist en to millioner år gammel kromosomendring som gjør at kysttorsk og skrei har utviklet seg forskjellig, selv om de er av samme art og krysser seg med hverandre, melder NRK.no.

«Torskegåten» har voldt hodebry siden de første systematiske undersøkelsene av skrei og kysttorsk startet på 30-tallet.

Skreien legger ut på en lang vandring fra Barentshavet til gyteområder i Lofoten og Vesterålen, mens kysttorsken er mer stedbunden langs kysten året rundt.

Les også: – Klimaendringer presser torsken nordover

Skreifiske ved Senja. Arkivfoto. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Skreifiske ved Senja. Arkivfoto. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Forklaringen ligger ifølge Nofima i arvematerialet. Torsken har 23 kromosomer, og tre av disse er forskjellige for skrei og kysttorsk. Særlig et av disse kromosomene har stått sentralt ved den nye teorien om vandringsmønstrene.

‒ Et stort kromosomområde hos skrei som består av hele 763 gener, har blitt snudd på hodet på grunn av en mutasjon. Dette fører til at nye genkombinasjoner ikke oppstår når skrei og kysttorsk krysses, sier Andersen til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kromosomendringen oppsto trolig for omkring to millioner år siden, da nordområdene var dekket av is og torsken overlevde i isfrie farvann.

Funnet har både forskningsmessig betydning, og kan bli direkte relevant for forvaltningen av fiskekvoter. Hittil har de to populasjonene vært forvaltet som adskilte arter.

‒ Selv om det nå er vist at skrei og kysttorsk er samme art, er det viktig å opprettholde gjeldende praksis med uavhengig forvaltning for å bevare de unike, genetiske ressursene som hver av dem representerer, sier Andersen.

Les også: Torskekvotene blir påvirket av russisk nekt i Barentshavet