Meny

Skrei: «Havets casanova» har inntatt norskekysten igjen

LUKSUSTORSK: Det er sesong for skrei. Foto: Carl Martin Nordby / NTB Tema

Det er vinter, noe som betyr at skrei kommer tilbake på menyen i norske hjem. Her er noen fakta om «havets casanova» som du kanskje ikke visste.

Lofotfisket er i gang. Frem til utgangen av april skal fiskerne jakte på skrei – en fisk som kun finnes langs norskekysten.

Les også: Oppskrift på panert skrei med tilbehør

Skrei er en betegnelse som brukes om torsk fra den nordøst-arktiske stammen. Ordet skrei har sitt opphav i det norrøne ordet «skrida», som betyr å vandre. Og vandre gjør den – hele 1.800 kilometer svømmer den fra barndomshjemmet i Barentshavet og sørover. De fleste ender opp i Nordland, spesielt i Lofoten, men det er også noen som faller av.

– Endel stopper i Vest-Finnmark, andre utenfor Senja. Noen velger å utelate hele Lofoten og svømmer istedet til Trøndelag og Mørekysten – eller helt ned til Stad, sier forsker Eirik Berg ved Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

Les også: Aldri lei av skrei

Artikkelen fortsetter under bildet.

LOFOTEN FØR I TIDEN: Skreifiske har lange tradisjoner i Norge. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Havets casanova

Hannskreien svømmer sammen med hunnskreien, men venter med å parre seg til de har kommet fram. Og damene nøyer seg ikke med hvem som helst.

– Hunnskreien foretrekker de største individene, de som har levd lengst og er mest livsdyktig, sier Berg.

Hannskreien parrer seg med flere forskjellige partnere, opptil 15 ganger i sesongen.

Les også: Forskning: Torsk og skrei er samme art

Kan bli gammel

Skreien starter vandringen fra femårsalderen, og kan bli så mye som 40 år. Svømmeturen kan den gjenta flere ganger.

– De er jo store, kraftige individer, og få dør underveis til gyteplassene, så lenge de ikke havner i garnet, sier Berg.

Les også: – Fisken var feit som en julegris

Værmeldende kongetorsk

Den sjeldne kongetorsken er en mutert utgave av skreien. Denne har en genfeil som fører til et deformert utseende, men fiskerne jublet likevel når de fikk denne i garnet. Denne betydde nemlig lykke, og ble til og med brukt som værmelder.

– Kongetorsken ble hengt opp i en ulltråd i rorbua og brukt til å spå været. Endringer i luftfuktigheten gjorde at tråden svingte på bestemte måter, og fiskerne kunne derfor forutse hva som ville skje på havet, sier Pål Christensen, som er professor i fiskerihistorie ved UiT Norges arktiske universitet, i pressemeldingen.

Salget øker

Norge eksporterte i 2015 7.000 tonn av kvalitetsmerket skrei. Land som Spania, Tyskland og Frankrike har latt seg sjarmere av historien om den lange og farefulle veien skrei tar for å gyte.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger av kokker som sier det er et utrolig flott produkt, forteller markedsrådgiver Mette Ottem.

– Skrei er torsk på sitt beste!

Det spises uansett aller mest skrei her hjemme, og mange velger å krydre Valentinsdagen den 14. februar med kjærlighetsmåltidet skrei.

Les også: Torskekvotene blir påvirket av russisk nekt i Barentshavet

Saken er opprinnelig publisert februar 2016.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus