Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Desember måned byr for mange på en rekke julebord, før jula virkelig ringes inn og det ene etegildet av et juleselskap avløser det andre. Det blir utvilsomt mye godsaker, men gjør det noe?
– Det er jo denne forslitte frasen om at det som du spiser mellom nyttår og jul, er viktigere enn det du spiser mellom jul og nyttår. Det er riktig det, det er nok viktigere å tenke på hva man spiser i hverdagen enn til fest, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til ABC Nyheter.
Han får støtte fra professor mat- og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Wenche Frølich.
– Det er så mye hysteri rundt mat, og det er synd for da tar vi bort matgleden. Jeg synes man skal kose seg med maten i jula, sier hun til ABC Nyheter.
Les også: Julekakene du spiser med god samvittighet
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Både Svihus og Frølich mener det er viktigere at man holder på tradisjonen når det kommer til selve julemiddagen, enn at man tenker på hvor sunn den er.
– Julemat varierer i ulike deler av landet. Det gjør at man ikke kan snakke om julemat som en helhet, den er ulik på Østlandet, Vestlandet og i nord, sier Frølich og fortsetter:
– Jeg synes det er viktig at man holder på tradisjonene. Jeg synes det er tragisk at mange har gått over til å spise pizza på julaften.
– Det er noen julemiddager som er sunnere enn andre, men jeg synes ikke folk skal erstatte ribbe med kalkun eller torsk av den grunn. Det er tradisjoner knyttet til julemiddagen og jeg synes ikke man skal tenke så mye på akkurat den, sier Svihus.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener at om man ser de tradisjonelle julemiddagene i gjennomsnitt, så er det ikke spesielt usunt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Torsk og kalkun er mager og sunn mat, men så har du selvsagt ribba som står i særstilling som veldig fet mat, og delvis også pinnekjøtt. Men spiser man godt med grønnsaker til så blir det ikke så verst helsemessig, sier han og legger til:
– Man orker uansett ikke å spise så mye av det fettrike kjøttet, det er begrenset hvor mye man klarer å stappe innpå. Det er verre med småkakene.
Les også: Test av urøkt pinnekjøtt: Vinneren koster halvparten av den dyreste
Og skal man kutte ut én julemat-tradisjon med tanke på helsa, så er det nettopp småkakene, mener Svihus.
– Hvis jeg skal trekke frem den julematen som mest usunn, så er det julekakene. De syv sortene. De består stort sett av de tre verste ingrediensene du kan ha i norsk kosthold: det er fett, mel og sukker, sier han.
– Det har sin historiske forklaring, for 100 år siden var dette eksklusive og kostbare ting, de var et symbol på overflod og luksus. Nå er fett, mel og sukker noe av det billigste vi får tak i, derfor spiser vi altfor mye av det. De står i en særstilling i usunn mat, rett og slett, fortsetter ernæringsprofessoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om ribba er veldig feit, er det bare ett måltid og betyr sånn sett lite, forklarer Svihus. Han trekker frem småspising mellom måltidene i jula, som et mye større problem.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg pleier å si at man skal være nøye med hva man sløser bort appetitten på. Det er deilig å være sulten når man vet man har et fantastisk måltid i vente. Unngå småspisingen i jula og sørg heller for å bygge opp appetitten før et deilig festmåltid.
– Hvis man skal peke på noe med en moralsk viftende pekefinger, så må det være småspisingen. Hvorfor skal småkakene stå fremme hele jula?
– Julekakene er egentlig billig søppelmat. De er veldig fetende og inneholder veldig lite næring. Ikke er de spesielt gode heller, men det er min personlige mening.
Les også: Slik gjør du julekakene sunnere
En måned med mye julemat kan bokstavelig talt bli tung kost for kroppen. Lege Joakim Iversen ønsker heller ikke å ødelegge julekosen for folk, men forklarer at overspising kan ha flere negative virkninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Fordøyelsesbesvær kan gi halsbrann, oppblåsthet, magesmerter og kvalme. Halsbrann kan i noen tilfeller forverre astma og hoste, og matoverfølsomhet kan forverres av dårligere fordøyelse, sier Iversen til ABC Nyheter.
– I tillegg kan blodsukkersvingninger føre til ytterligere fråtsing, ustabilt humør, irritabilitet og dårligere julestemning. Overspisingen kan også føre til vektøkning, og selv om noe av vekten kan gå av igjen etter jul, vil noe ofte bli igjen, fortsetter han.
Iversen forklarer at julefråtsing kan forverre kroniske livsstilssykdommer, og råder personer med hjerte- og karsykdom til å være forsiktig etter tunge måltider, mens de som har overvekt eller diabetes bør være forsiktige med søtsaker.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik påvirkes magesekken av ribbefettet
Frølich understreker at julefråtsing verken er verre eller bedre enn annen fråtsing.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men man kan faktisk spise litt mindre, og ikke å ta så store porsjoner. Hvis det er julebord, trenger man ikke gå å forsyne seg så mange ganger. Har du visse sykdommer, som gjør at du skal spise mindre fett, så gjelder det også i jula. Det med å spise for mye sukker er det samme i jula som i resten av året. Men det er klart at det er større fristelser i jula, med store bord og masse mat. Det gjelder å klare å begrense seg, sier hun.
– Mye av julematen er også veldig salt, så man bør ikke salte maten i tillegg. Man kan for eksempel bruker krydderurter i stedet. Man blir veldig tørst av saltet, og da får vi håpe at det er vann og ikke alt mulig annet man drikker, for å slukke tørsten. Det er de vanlige reglene som gjelder, fortsetter ernæringsprofessoren.
Frølich forklarer at julematen er tung for fordøyelsen fordi den inneholder lite fiber, mye fett og mye proteiner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er mye usunt i den tradisjonelle julematen. Tenk bare på alt smeltet smør og baconfett som ender på lutefisken. Men det skal være fest i jula og før i tiden kunne man tillate seg å gå opp i vekt. Det trenger vi ikke i dag. Det gjelder å spise litt mindre så kan man unne seg godsakene likevel.
– Det blir ofte mye kjøtt i jula, både til middag og til lunsj. Det er kjøtt hele dagen. Det blir nok betydelig mer enn de 500 gram i uka, som anbefalt. For mange dekkes anbefalingen på én dag i jula. Det er begrensningens kunst som gjelder, men samtidig må man få lov til å kose seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Rødvin kan gjøre julematen sunnere
Et tips for å holde magen i gang i jula er å sørge for å få i seg litt ekstrakostfiber i form av grove kornprodukter.
– Det meste av julematen inneholder lite kostfiber. Når man spiser mye mat og får i seg lite kostfiber, er det lett å bli forstoppet. Om man klarer å få i seg for eksempel litt grovt brød også i jula, er sjansen bedre for at man har en bra fordøyelse. Når man er forstoppet, kjenner man seg ikke vel.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm man vil gjøre julemåltidene sunnere så kan man også øke mengden grønnsaker.
– Grønnsaker er den sanne supermaten i kostholdet vårt, sier Svihus.
Han får støtte fra Frølich:
– Jeg vil også kaste inn en brannfakkel: poteten. Poteter er kjempefint tilbehør til julematen, du skal spise veldig mye før du blir tykk av poteter. Jeg synes faktisk den har fått et ufortjent dårlig rykte, det er en fantastisk matvare, med mye næringsstoffer, og de smaker kjempegodt, sier hun.
Les også: – Poteten har fått et uriktig dårlig rykte
Og som resten av året, gjelder det å holde seg i bevegelse i jula. Forskning har vist at bare litt trening gjør julefråtsingen mindre skadelig og at en treningsøkt kan være det som skal til for å begrense den skadelige virkningen feit mat har på kroppen.
– Gå en tur ut og mosjoner i jula. Ikke sitt stille mellom måltidene, sier Frølich.
Artikkelen fortsetter under annonsenSvihus forklarer at det er flere gode grunner til at man bør legge inn fysisk aktivitet før et stort måltid.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Fysisk aktivitet både skjerper appetitten og gjør at kroppen tåler store mengder mat bedre. Om man har vært aktiv har man brukt energi som ligger i musklene, så da kan energien man spiser gå inn i musklene veldig effektivt. Det er et godt råd generelt, og selvfølgelig også i jula.
Og hvis man har gått på en smell og spist for mye mat, er det lite man kan gjøre annet enn å vente på at plagene skal gi seg.
– Hvis man har spist for mye og har fått vondt i magen, er det beste tipset å lære av feilen og unngå å gjøre det igjen. Ubehaget følger av at kroppens fordøyelsesevne er overskredet, forklarer lege Joakim Iversen.
Svihus anbefaler at man tar seg en hvil etter et litt for stort måltid.
– Det er ikke så mye man kan gjøre med det, annet enn å slappe av. Det er ikke tilfeldig at bonden tok seg middagshvil etter en kraftig middag, sier ernæringsprofessoren til ABC Nyheter.
Les også: Kan du spise til du sprekker?
