– Mattilsynet er forbrukernes uavhengige vaktbikkje

<p>NORSK DRIKKEVANN: – Drikkevannet i Norge er trygt og av god kvalitet. Men ledningsnettet er i mange områder for gammelt, og har store lekkasjer, sier direktør for avdeling mat i Mattilsynet Ole Fjetland.</p>
NORSK DRIKKEVANN: – Drikkevannet i Norge er trygt og av god kvalitet. Men ledningsnettet er i mange områder for gammelt, og har store lekkasjer, sier direktør for avdeling mat i Mattilsynet Ole Fjetland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Vår viktigste oppgave er å sikre trygg mat og drikkevann. Ingen trenger å tvile på at vi tar oppdraget alvorlig, sier direktør for mat Ole Fjetland i Mattilsynet. 

I Niels Christian Geelmuydens ferske bok «Sannheten i glasset» er forfatteren kritisk til mat- og drikkemyndighetene i Norge. Han mener Mattilsynet gir oss forbrukere falsk trygghet, og nevner en rekke eksempler for å underbygge sitt syn.

I boken skriver Geelmuyden at nordmenn flest tror at norsk drikkevann er renest og best i verden, mens kvaliteten i virkeligheten er høyst variabel. Han skriver at de fleste får overflatevann heller enn grunnvann i springen, noe som gjør at det er mineralfattig. Dessuten fraktes vannet til mange av oss i gamle og dårlige rør.

– Kan vi forbrukere stole på at vannet vi får i springen er godt nok?

– Drikkevannet i Norge er trygt og av god kvalitet. At vannet tas fra overflatekilder utgjør ingen vesentlig risiko så lenge vannet renses og har den kvaliteten som regelverket krever, svarer direktør for mat, Ole Fjetland, i Mattilsynet i en epost til ABC Nyheter.

Fjetland gir imidlertid Geelmuyden medhold i at det er problemer med ledningsnettet, men peker på at dette er det kommuner og vannverk som må ta tak i.

– Ledningsnettet for drikkevann er i mange områder gammelt, og har store lekkasjer. Dette er en stor oppgave for små kommuner og små vannverk. Fornyelsesarbeidet har ikke blitt prioritert, noe Mattilsynet og andre myndigheter har påpekt flere ganger, skriver Fjetland.

Les også: Svikt i Mattilsynet kan gi farlig drikkevann

– Vi forstår at folk blir bekymret

Geelmuyden etterlyser at matmyndighetene informerer forbrukerne om at de kan begrense inntaket av sprøytemiddelrester og tilsetningsstoffer ved å velge økologisk drikke.

– Er det smart å velge økologisk drikke, som for eksempel juice og vin?

– Vi forstår at folk blir bekymret over spor av plantevernmidler i maten, men det er mengden som er avgjørende. Så lenge mengden med plantevernmiddelrester er under grenseverdiene, er det trygt. Vår jobb er å sjekke at alle som lager mat gjør det på en trygg måte.

Samtidig vil vi presisere at det er et mål for regjeringen å øke produksjon av økologisk mat, og det er positivt dersom bruken av sprøytemidler reduseres, svarer Fjetland.

Vet man nok om såkalte kombinasjonseffekter?

Vi vet mer om maten vår i dag enn noensinne, og der det er informasjon tilgjengelig tas det hensyn til kombinasjonseffekter. Samtidig ønsker vi oss så mye kunnskap om alle disse stoffene og kombinasjonen av dem som mulig, svarer Fjetland.

I boken er Geelmuyden også kritisk til at da det i Norge ble påvist rester av sprøytemiddelet glyfosat, bedre kjent som Roundup, i 89 prosent av vannprøvene bekker og elver, reagerte Mattilsynet ved å fjerne glyfosat fra søkespekteret i 2005. Det til tross for at glyfosat er det vanligste sprøytemiddelet i Norge.

I dag inngår glyfosat i søkespekteret, opplyser Fjetland.

– Det er grenseverdier for alle plantevernmidler i dag, inkludert glyfosat. Summen av plantevernmidler skal ikke overstige 0,50 mikrogram/liter. Vannverkene skal gjøre analyser av alle de plantevernmidlene som de mistenker at kan forurense drikkevannet. Det blir sannsynligvis ingen endring av dette i nytt regelverk, sier han.

– Produsenten skal ta kostnaden

Geelmuyden mener det er merkelig at myndighetene stoler på sprøytemiddelprodusentenes premisser når det kommer til å dokumentere hvorvidt sprøytemidlene er trygge.

Er grenseverdiene for sprøytemiddelrester fastsatt på bakgrunn av forskning betalt av sprøytemiddelprodusenten, slik Geelmuyden hevder?

– Det er produsenten av et plantevernmiddel som skal ha det økonomiske ansvaret for å vise at produktene deres ikke fører til skade på helse og miljø. Studiene som legges til grunn for søknad om godkjenning av et plantevernmiddel skal utføres på laboratorier som er godkjent av myndighetene, og hver studie skal utføres i henhold til OECDs svært detaljerte retningslinjer. Disse retningslinjene beskriver hvordan studier skal utføres; for eksempel hvilken type forsøksdyr som skal brukes, hvilke dosering som skal benyttes, hvilke prøver som skal tas, og hvor mange forsøk som er nødvendig, svarer Fjetland og fortsetter:

– Det er dermed ikke opp til produsenten av plantevernmidlene selv å velge hvilke studier som skal utføres, og hvordan studiene skal utføres. Poenget er at de skal bære kostnadene ved å sørge for dokumentasjonen som er nødvendig for at myndighetene kan vurdere middelet. I tillegg til dokumentasjon levert av søker, vurderer myndighetene også publiserte artikler fra uavhengige forskningsmiljøer.

– Ingen aldersgrense på næringsmidler

Geelmuyden er også svært kritisk til at det ikke innføres aldersgrense på salg av såkalte energidrikker. Drikkene med høyt innhold av koffein i kombinasjon med sukker og andre stoffer som taurin, har på verdensbasis blitt knyttet til en rekke dødsfall og fått et dårlig rykte hva gjelder effekt på helsa.

Mattilsynet forklarer dette med at det ikke settes aldersgrense for næringsmidler.

– Skal man endre det systemet må det være et bredt vitenskapelig grunnlag for det. Det er et velkjent faktum at barn ikke bør drikke kaffe. Koffein finnes i en rekke produkter som sjokolade, brus og energidrikker. Småbarnsforeldre bør lese merkingen og om nødvendig begrense barnas inntak av koffein også fra disse kildene, skriver direktør for mat Ole Fjetland i Mattilsynet til ABC Nyheter.

Fjetland avviser at Mattilsynet gir forbrukerne falsk trygghet.

– Mattilsynet er forbrukernes uavhengige vaktbikkje og vår viktigste oppgave er å sikre trygg mat og drikkevann. Ingen trenger å tvile på at vi tar dette oppdraget alvorlig, sier han til ABC Nyheter.

Personvernpolicy