– Vin smaker faktisk bedre når vi tror den er dyr

Noen av oss er mer mottakelige for markedsføringens effekter. Synes du dyr vin er bedre enn billig? Smak uten å vite merket og prisen da!
Noen av oss er mer mottakelige for markedsføringens effekter. Synes du dyr vin er bedre enn billig? Smak uten å vite merket og prisen da! Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vår egen hjerne lurer oss, ifølge ny forskning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når vi mener billig vin er god fordi vi tror den er dyr kaller forskerne det for «markedsførings placebo». Men skjer det fordi forventningene har overskygget den faktiske smaken, eller er det fordi den faktiske smaksopplevelsen er annerledes?

Det har forskerne fra Senter for økononomi og nevrovitenskapved Universitetet i Bonn og INSEAD Business School i Fontenebleau i Frankrike undersøkt.

– Aldri før har man sett på de individuelle forskjellene, sier professor Hilke Plassman ved INSEAD i en pressemelding på Universitetet i Bonnsine nettsider.

Og forskerne fant ikke bare individuelle forskjeller, men også store forskjeller mellom ulike personlighetstyper.

Sunn eller vanlig milkshake

To besøkende ser på en ekte Vasilij Kandinskij. Dette er «Zwei Reiter und liegende Gestalt». Flotte farger, ikke sant? Det synes forsøksobjektene i studien også. Men de fikk ikke se ekte Kandinskijer. Foto: Alastair Grant / AP Photo/NTB scanpix.
To besøkende ser på en ekte Vasilij Kandinskij. Dette er «Zwei Reiter und liegende Gestalt». Flotte farger, ikke sant? Det synes forsøksobjektene i studien også. Men de fikk ikke se ekte Kandinskijer. Foto: Alastair Grant / AP Photo/NTB scanpix.

De ba forsøkspersoner smake på vin, milkshake og vurdere kunst. Deltagerne fikk i det ene forsøket beskjed om at de fem vinene kostet 35,-, 70,-, 254,-, 324,- og 636,- kroner. I realiteten var det bare tre forskjellige viner. Den samme vinen ble for eksempel oppgitt å koste både 636,- og 70,- kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da de skulle vurdere kunstverkene var forskerne påpasselige med å peke ut hvilke malerier som skulle ha vært malt av den kjente kunstneren Vasilij Kandinskij og hvilke som var produsert av en datamaskin.

De ba også forsøkspersonene smake på «økologisk», «lett» og «vanlig» milkshake, mens de i realiteten smakte på den samme flere ganger.

Samtidig med alle forsøkene ble hjernene deres MR-skannet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Opplevelsen er annerledes

Den dyreste vinen på Vinmonopolet:

Den dyreste rødvinen i Vinmonopolets lager som ertilgjengelig via nettsiden, er Chateau Margaux, Margaux fra Frankrike 2007. Den koster 3,975 kroner, altså gode 5,300 kroner literen.

(Du kan sikkert bestille dyrere.)

– Kvalitet har sin pris! bemerker forskerne humoristisk pressemeldingen.

Deltagerne viste tydelig at forventningen ikke bare påvirket hvordan de rangerte produktene, men også hvordan hjerneaktiviteten var.

– Denne placebo-effekten påvirker ikke bare forventningen vår, men også vår sensoriske persepsjon, sier professor dr. Bernd Weber ved Universitetet i Bonn.

– Betyr dette at personene faktisk opplevde at vinen smakte bedre eller at Kandinskijs bilder var mer fargerike?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, det er helt riktig. Deres opplevelse er faktisk endret, sier Weber i en epost til ABC Nyheter.

Stadig mer dyr vin på Vinmonopolet

Denne vinen er den dyreste i Vinmonopolets lager på nett. Den koster nesten fire tusen kroner. Betyr det at den smaker bedre? Foto: Vinmonopolet
Denne vinen er den dyreste i Vinmonopolets lager på nett. Den koster nesten fire tusen kroner. Betyr det at den smaker bedre? Foto: Vinmonopolet

– Pris har alltid vært et viktig kriterium for norske vinkunder, men vi ser at det blir stadig mindre viktig, sier pressesjef i Vinmonopolet, Jens Nordahl, til ABC Nyheter.

Vinmonopolet har nettopp gjennomført en stor spørreundersøkelse blant kundene sine med hjelp fra TNS Gallup. Her ser de en tydelig trend mot større betalingsvillighet og større interesse for dyrere vin.

– De fleste kjøper vin til 100-125 kroner flasken, men de er nå i større grad enn før villige til å betale opp mot eller mer enn 200 kroner, forklarer Markeds- og analyseansvarlig i Vinmonopolet, Åse Kjelsbøl Huse, til ABC Nyheter.

Hun legger til at de også ser den effekten på de reelle salgstallene.

– Det selges fortsatt mest av vin til 90-125 kroner flaska, men segmentet har en nedgang fra 2013 til 2014. Den største salgsveksten er for vin til 125-175 kroner flaska. Det er også en positiv utvikling for de til over 175 kroner, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også snittprisen viser at folk i økende grad kjøper dyrere vin.

– Vi ser at gjennomsnittsprisen for en flaske rødvin har økt fra ca. 124 kroner i 2012 til 134 kroner i 2014. Den sammen utviklingen ser vi også for hvitvin og rosévin, sier hun.

Noen påvirkes mer

Men det som var helt nytt med studien fra Tyskland og Frankrike var at de så mer på forskjellen fra person til person. For det varierer hvor mottakelige vi er for denne «markedsføringens placeboeffekt».

Forskjellene i hjerneaktiviteten som forskerne registrerte er på steder i hjernen som varierer i størrelse fra person til person. Disse ulike områdene er knyttet ulike personlighetstyper. Dermed kan forskerne se og hvor sterk effekt «markedsføringens placeboeffekt» har på ulike personlighetstypene.

– Enkelt forklart kan du si at de som lytter mer til kroppens signaler og er mer introspektive er mindre mottakelige, forklarer professor dr. Bernd Weber for ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mens de mer «kognitive» responderer kraftigere, siden de stoler mer på eksterne signaler og legger ikke så mye vekt på det de sanser.

Forskerne understreker imidlertid at de har sett en korrelasjon, men ikke bevist noen kausalitet i sin studie og oppfordrer til mer forskning på temaet.

– Det å forstå de underliggende mekanismene for denne placebo-effekten vil gi markedsførere effektive virkemidler. Markedsføringen kan faktisk endre den biologiske prosessen som påvirker hvilke handlinger vi foretar, noe som gjør effekten svært kraftig, skriver forfatterne i studien.

Se andre lignende eksperimenter:

Matkritiker om MacDondald's-burger: – Som eksklusiv vin!

Se hvorfor:


Kunstsnobber om Ikea-bilde: – Må være verdt millioner!

Se hvorfor: