Norsk psykisk helsevern:

– Tusenvis av henvisninger avvises

<p>Illustrasjonsbilde</p>
Illustrasjonsbilde

Statistikk fra Helsedirektoratet viser at omkring en tredjedel av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist. Uten undersøkelse. 

Omkring 30 prosent av henvisningene til psykisk helsevern for voksne blir avvist, skriver Dagens Medisin – og viser til tall fra Helsedirektoratet.

Per Arne Holman, analyse- og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, sier til ABC Nyheter at det er cirka dobbelt så stor sjanse for å bli avvist i psykisk helsevern for voksne, som til ortopedisk undersøkelse.

– Cirka en av ti av alle som henvises til spesialisthelsetjenesten blir avvist, mens mer enn det dobbelte er tilfellet i psykisk helsevern, forteller han.

Psykisk helsevern i en særstilling

Ifølge Holman kan det dreie seg om opp mot 27.000 pasienter som blir avvist uten at pasienten er undersøkt.

– Psykisk helsevern må sies å være i en særstilling hva angår avvisning. I ortopedien blir man for eksempel undersøkt av en spesialist, mens man i psykiatrien som oftest blir avvist uten noen form for undersøkelse, sier han.

Holman mener dette får store konsekvenser både for individene det gjelder, og for samfunnet som helhet.

– Av tidligere forskning vet vi at psykiske lidelser er den viktigste årsaken til arbeidsledighet og uføretrygd i den norske befolkningen. Likevel får mange pasienter som søker om behandling i psykisk helsevern avslag på sine henvisninger, og mange blir uføretrygdet før de har har fått behandling for sine psykiske lidelser i psykisk helsevern.

Les også: Mann dømt til tvungent psykisk helsevern for drap på moren

Avslag uten begrunnelse

Holman har intervjuet mange av de som har fått avslag på behandling i psykisk helsevern.

– De forteller at de har søkt om behandling et titalls ganger, uten hell. En av de jeg intervjuet hadde for eksempel fått avslag 18 ganger, sier han.

Holman forteller at mange heller ikke får vite årsaken til at henvisningen deres har blitt avvist.

– De fleste får ingen begrunnelse for avvisning. De får som regel et standardsvar som går ut på at pasienten etter en helhetlig vurdering ikke fyller kriteriene, sier han.

Etterlyser vurderingssamtaler

Han forteller at de som får en begrunnelse, gjerne får lange, velutfylte avslag fra fastlegene. Det mener han er bortkastet tid og feil bruk av ressurser.

– Legene bruker garantert lengre tid på å skrive avslaget enn de ville gjort på å møte pasienten ansikt til ansikt for en undersøkelse, sier han.

Holman tror nemlig at flere vurderingssamtaler med pasienten ville være et steg i riktig retning, uavhengig av om det ender opp med at pasienten får avslag eller ikke.

– Det handler mye om å betrygge pasienten. Det er for eksempel mye omsorg i å få avkreftet sykdom, sier han.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, er enig med Holman, og sier til Dagens Helse at hun synes behandlingen er uakseptabel.

– Alle som er henvist må få en vurderingssamtale. Frykten for unødig bruk av ressurser er snudd på hodet. Den ene samtalen med spesialist er for mange det som skal til for å få ro og hjelp. Det å ta problemer tidlig er alle enige om er smart. Hvorfor dette ikke blir prioritert fra ledere i spesialisthelsetjenesten er helt uforståelig, sier Gundersen.

Halden med flest avslag

Holman forteller også at det også er store regionale variasjoner når det kommer til hvor stor andel av pasientene de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) avviser.

I en kronikk om temaet i Dagens medisin skriver han at en nylig avgitt rapport fra Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF viser at det ved åtte DPS-poliklinikker fortsatt er stor uenighet og variasjon i prioriteringspraksis.

– Det hele er en systemsvikt. DPS-poliklinikkene beskytter seg selv i stedet for å bry seg om pasientene, sier han.

Ifølge Holman avviste for eksempel Halden DPS så mange som 46,58 prosent av henvisningene som kom inn i mai i år.

– Ikke et spørsmål om ressurser

Holman tror imildertid ikke de mange avvisningene skyldes for få psykiatere eller for lite penger i psykisk helsevern. Han tror at det i større grad handler om holdninger blant psykiatere, om organisering og om måten finanseringen i psykisk helsevern er innrettet på.

– Ved at man for eksempel gir litt mindre behandling til dem som får mye, vil man frigjøre behandling til de som ikke får noen form for behandling i dag. Dersom man for eksempel reduserer fra 20 til 19 konsultasjoner i snitt per pasient, kan de som avvises får 1-4 konsultasjoner uten at det vil koste mer, sier han.

Han mener også at det bør bli innført innsatsstyrt finansiering som innebærer bedre takster for førstegangskonsultasjon, og dermed mer penger til legene.

– Med bedre inntekter for økt aktivitet kan man trolig øke produktiviteten, og for eksempel holde åpent på kveldstid. Det er viktig ettersom mange av de henviste studerer eller er på jobb på dagtid, forteller han.

– Det er nok av ressurser, men vi må være villige til å bruke dem annerledes, avslutter han.

Les også:

Kraftig vekst i antall uføre

Nye tall fra Nav: Nesten én av ti mellom 18 og 67 år er uføre