Studie: – En av våre vanligste hjertesykdommer går under radaren

Symptomer på aortastenose: Når åpningen mellom hjertet og hovedpulsåren blir trangere, vil du etter hvert bli mer sliten og tungpusten ved anstrengelse. Foto: Colourbox.com
Symptomer på aortastenose: Når åpningen mellom hjertet og hovedpulsåren blir trangere, vil du etter hvert bli mer sliten og tungpusten ved anstrengelse. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aortastenose er en av de vanligste hjertesykdommene i Norge, og det kan fort bli alvorlig om den oppdages sent. Nå sier en ny undersøkelse at kun fem prosent av de som befinner seg i risikogruppen kjenner til sykdommen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

NHIs hjemmesider beskrives aortastenose som en forsnevring av åpningen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren. Dette kan med tiden medføre sviktende hjertefunksjon. Den eneste helbredende behandlingen, er ifølge NHI kirurgisk innsetting av ny ventil.

Nå viser en fersk undersøkelse, gjennomført av Opinion Matters på vegne av Edwards Lifesciences, at det er kun 30 prosent av nordmenn får stilt diagnose eller igangsatt behandling. Dette reduseres overlevelsesraten til kun 50 prosent etter to år.

Etterlyser hyppigere legesjekk

Den samme undersøkelsen, som er publisert på EuroIntervention, sier at kun én av tre nordmenn over 60 år blir sjekket jevnlig for sykdommen hos legen. Det mener Gry Dahle, overleve ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet i Oslo, er altfor lite.

– Når vi vet risikoen for hjertesykdom som aortastenose blant eldre pasienter, burde denne aldersgruppen sjekkes mye oftere enn det som er tilfelle i dag. Det er påfallende enkelt å sjekke hos fastlegen. Pasienter over 65 år bør helt enkelt be om en kjapp sjekk. Blir aortastenose avdekket raskt vil operasjon kunne gi pasienten sitt gamle liv tilbake, sier Gry Dahle i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til sammenlikning viser den aktuelle undersøkelsen at vi ligger langt unna de beste i Europa. I Frankrike gjøres det jevnlig sjekk av nærmere syv av ti franskmenn, mens 42 prosent av svenskene svarer det samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Panikkanfall eller hjertesykdom?

(Saken fortsetter under)

Legen vil høre en bilyd når han eller hun lytter på hjertet. Disse lydene skyldes at det oppstår virvler i blodstrømmen foran åpningen mot hovedpulsåren. Foto: Colourbox.com
Legen vil høre en bilyd når han eller hun lytter på hjertet. Disse lydene skyldes at det oppstår virvler i blodstrømmen foran åpningen mot hovedpulsåren. Foto: Colourbox.com

En fryktet tilstand

Aortastenose betyr at der foreligger en forsnevring i den hjerteklaffen som ligger der hvor blodet går fra hjertet og ut i hovedpulsåren. Aortastenoser er en type hjertesykdom som rammer kvinner omtrent like ofte som menn, og symptomene er også de samme hos begge kjønn.

Helge Istad er spesialist i indremedisin, spesialrådgiver i hjertesykdommer i LHL og har blant annet skrevet boken «Hjerteboka». Han forteller til ABC Nyheter at aortastenose i mange år var en fryktet tilstand, som skyldtes at unge mennesker fikk giktfeber som skadet denne hjerteklaffen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Giktfeber skyldtes bakterier som ga infeksjoner i halsen, og så utløstes en reaksjon slik at også hjerteklaffen ble betent. På verdensbasis er giktfeber fortsatt den vanligste årsaken til aortastenose, forteller Istad til ABC Nyheter.

– Heldigvis er giktfeber i dag en sjelden tilstand i Norge. Allikevel øker forekomsten av eldre pasienter med aortastenose i Norge. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor, men man tror at det hos en eldre befolkning blir mange som får «slitasjeskade» på klaffen – det vi leger kaller degenerative skader.

Les også: Infeksjoner kan øke risikoen for hjertesykdom hos voksne

– Mange leger har lite trening i å lytte på hjertet

Aortaklaffen har vanligvis tre blader, det vi kaller er trikuspide. En ikke helt liten del av befolkningen har imidlertid bare to blader, og de er «bikuspide». De som får aortastenose før 50-årsalderen i Norge i dag, er nesten alle bikuspide.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Helge Istad. Foto: Privat
Helge Istad. Foto: Privat

– Hvordan merker man så at man får en slik sykdom, og hvordan skal fastlegen fange det opp?

– Symptomene er ofte diffuse, man føler seg tungpustet ved aktiviteter man tidligere klarte lettere. Man kan bli svimmel, ofte fordi blodtrykket faller under fysisk aktivitet. Man kan også bli svimmel fordi aortastenose fører til forstyrrelser i hjerterytmen.

Helge Istad, som selv har redigert norsk lærebok i kardiologi for leger, forteller at legen må lytte på pasienten med stetoskop over hjertet. Da hører legen at det er tilkommet en bilyd som lages når blodstrømmen passerer det trange partiet i klaffen.

– Mange leger i dag har nok mindre trening i å lytte på hjertet. Det er en undersøkelse som krever trening, og man må bruke tid til å flytte stetoskopet rundt på brystkassen og høre godt etter.

Les også: Danset etter hjertetransplantasjon

Ny teknikk gir nytt håp

Som fortalt innledningsvis, sier Edwards Lifesciences ferske undersøkelse at det kun er 30 prosent av nordmenn i risikogruppen får stilt diagnose eller igangsatt behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette bekreftes av hjertespesialist Istad. Til ABC Nyheter utdyper han at mange pasienter har gått lenge med tilstanden før den oppdages.

– Når pasienten får symptomer, er som regel aortastenosen ganske uttalt. Da kan det bli raskt behov for operasjon. Dette viser at fastlegene bør ha som rutine å lytte på hjertene til pasienter over 60-70 år i alle fall en gang årlig når de er hos fastlegen.

Operasjon for aortastenose er en stor operasjon hvor man må åpne brystkassen. Ikke alle har en allmenntilstand som er god nok til at de tåler en slik stor operasjon – særlig gjelder dette personer over 80 år.

– De siste årene er det kommet en ny teknikk hvor man går inn i lysken og fører det vi kaller et kateter opp til hjertet. Man utvider åpningen i aortaklaffen og setter inn en ny klaff der. Til å begynne med gjorde man dette på de pasientene man ikke våget å operere, men nå prøver man det på stadig flere av pasientene med aortastenoser. Det er selvfølgelig heller ikke uten risiko å bruke en slik prosedyre, avslutter Istad.

Les også:

Åtte om dagen er aller best for hjertet

De første tegnene på hjertesykdom

Hjertesykdom – mer alvorlig hos kvinner?