Meditasjon utvikler hjernen

– Jeg mediterte på toget nå, forteller forsker Harald S. Harung, 71 år, drivende energisk, stadig vitsende og ikke akkurat fulltidspensjonist. I høst skal han ta med sin erfaring og kompetanse til Iowa, California, England, Trondheim, Island, Kambodsja og Australia, hvor han er blitt invitert til å holde foredrag og kurs for bedrifter og organisasjoner.

Harung er en tverrfaglig forsker, med fokus på ledelse og prestasjon, ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Sammen med hjerneforsker Frederick Travis ved Maharishi University of Management i USA har han i en årrekke forsket på hjernen, sinnet og hva som fremmer topp-prestasjoner.

For snart to år siden ga de ut boken Excellence through Mind-Brain Development. Den beskriver hva som kjennetegner musikere, ledere og idrettsutøvere i verdensklasse – og hva som skiller dem fra de som ikke når helt opp. Noe har med ens individuelle psykologi å gjøre, en annen del bestemmes av hjernens fysiologi. Og meditasjon påvirker faktisk begge dimensjonene, viser forskningen deres.

Les også: Glemmer du mer enn normalt?

– Sjefen i hjernen

Harung og Travis har festet hetter med elektroder på hodene til personer som Bjørn Rune Gjelsten, Thomas Alsgaard, Heidi Tjugum, en rekke andre personer som er i verdensklasse i sitt felt, samt kontrollgrupper som ikke hadde prestert på like høyt nivå. Undersøkelsen viser at hjernene til førstnevnte gruppe arbeider annerledes enn kontrollpersonene: bølgene mellom hjernens områder er mer synkronisert, mer i takt – vi sier at hjernen har høyere grad av koherens.

Travis mener forskjellene i hjernen i stor grad er medfødt, og forteller at utviklingen som regel stopper i 20-årene. Men Harung hevder det finnes teknikker for å stimulere til livslang utvikling. Selv er han en tilhenger av transcendental meditasjon (TM), som han presenterer som meditasjonsteknikken med forskningsmessig best resultat.

– I hjernen til en som har gjort TM over flere år, vil alfa1-bølgene være mer fremtredende under selve meditasjonen, og gradvis også utenom meditasjonen. Disse bølgene er knyttet til stressmestring og kreativitet – og forekommer i større grad i «vinnerhjernen» enn hos kontrollpersonene. Det samme gjelder mer effektiv bruk av hjerneenergien.

Og en studie Travis gjorde i 2006 viser at etter to-tre måneder med TM, har man under selve meditasjonen kommet opp på et maksimalt nivå av koherens i frontallappen.

– Frontallappen er på mange måter sjefen i hjernen, det er her man tar avgjørelsene, så det er klart det er en fordel at denne er i takt med resten av hjernen. Og også utenom meditasjonen økes koherensen markant, riktignok noe tregere, forklarer Harung.

Les også: Milliardær raser mot avokadospisende ungdom

Målte livets lykkeligste øyeblikk

Å meditere er altså en måte man kan trene hjernen til å jobbe mer i takt og mer effektivt, og med det kunne tenke og handle med økt våkenhet og kraft, mener de to forskerne.

Foto: Colourbox

I tillegg til å studere hjernen målte Harung og Travis moralsk vurderingsevne og hyppighet av toppopplevelser – de mest lykkelige øyeblikk i livet. Når disse tre målene ble satt sammen fant forskerne en betydelig forskjell mellom toppyterne og kontrollpersonene. De mener at deres forskning gir økt innsyn i hva som ligger til grunn for høyere prestasjon og tror at hjernemålinger kan komme inn i seleksjonsprosesser en gang i fremtiden, som et tillegg.

– Vi vet at forskjellige deler av hjernen har forskjellige arbeidsoppgaver. Man kan egentlig sammenligne det med en organisasjon, hvor man har avdelinger for produksjon, for markedsføring, for ledelse og så videre. Hvis disse avdelingene jobber godt sammen, blir det bedre resultater. På samme måte antar jeg at det er med hjernen, sier Harung.

Les også: Slik fungerer hjernen din under meditasjon

– Vi vil aldri være fornøyd med det som er

Hetter med elektroder på jobbintervju? En kontroversiell tanke, i alle fall i enkelte kretser. Ved UiO stiller psykologiprofessor Thomas Hoff seg sterkt tvilende til at hjernemåling vil tilføre seleksjonsprosesser noe.

– I seleksjonssammenheng er det gjort enorme undersøkelser og det er utvilsomt hva som virker: å måle generelle mentale evner, samt strukturerte intervjuer. Jeg får sjokk om det viser seg at grad av hjernekoherens vil bidra til å finne den beste kandidaten, utover dette.

Harung presiserer at man må se nærmere på hvordan metoden kan anvendes innen utvelgelse.

– Menneskets og forskningens natur er at vi aldri vil være fornøyd med det som er, men i stedet stadig forske videre for å finne stadig flere mål som gi enda bedre resultater. Det er den siste tiden publisert flere undersøkelser som knytter hjernen til prestasjon og vi er overbevist om at denne forskningen vil akselerere, sier han.

Les også: Lykken kan kjøpes for penger

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen.no