Færre mental helse-tilbud om sommeren:– 8-9 uker uten tilstrekkelig hjelp er veldig lenge for et barn

Illustrasjonsbilde. Foto: Colourbox.
Illustrasjonsbilde. Foto: Colourbox.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn og unge får ikke nødvendig hjelp i sommermånedene. – Vi merker ekstra trykk om sommeren, sier Hjelpetelefonens leder Aslaug Dale.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om sommeren stenger skoler, og de fleste helsestasjoner holder også stengt. Dette betyr færre tilgjengelige tjenester for barn og ungdom som ønsker å ta kontakt med disse, og fører til at noen kan gå hele sommeren uten at de får hjelp.

Unge som allerede får hjelp av barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får beskjed om at de må vente flere uker på psykologtime grunnet ferieavvikling.

Hjelpetelefonen tilbyr barn og unge hjelp. De har det siste halvåret mottatt stadig flere telefoner fra barn og unge (mellom 9 og 19 år). I juni mottok de rundt 100 henvendelser.

Daglig leder i Hjelpetelefonen, Aslaug Timland Dale, beskriver situasjonen som veldig alvorlig.

Barn og unge tar kontakt gjennom hele året, men det som bekymrer oss er at alternativet helsesøster og helsestasjoner ikke er tilgjengelig i sommermånedene. De unge mangler derfor det vante nettverket sitt i sommerperioden. Å gå mellom åtte og ni uker uten tilstrekkelig hjelp er veldig lenge i et barns liv, sier Timland Dale til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tas dette nok på alvor?

– Vanskelig å si. Vi merker ekstra trykk om sommeren, men vi er ingen fagpersoner. De kan gjerne ringe til oss eller skrive til sidetmedord.no. Vi oppfordrer barna å snakke med sine foreldre eller andre voksne, men veldig mange forteller at de kvier seg for dette, sier hun.

Les også: Å si at du føler deg ensom i Norge er svært tabubelagt

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Daglig leder i Hjelpetelefonen Aslaug Timland Dale. Foto: Hjelpetelefonen.
Daglig leder i Hjelpetelefonen Aslaug Timland Dale. Foto: Hjelpetelefonen.

Rammer også de eldre

I juni mottok Hjelpetelefonen henvendelser fra unge som gjaldt selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser og vanskelige dager på skolebenken. Det viser en rapport ABC Nyheter har fått innsyn i.

Her er noen utdrag fra rapporten:

  • Innringer, 11 år, vil fortelle om press på skolen. Tenker litt på å «drepe seg selv».
  • Innringer 14 år. Synes livet er vanskelig, tøft på skolen. Redd for å skuffe foreldrene.
  • Innringer 15 år. Forteller at h*n er i gang med å avslutte livet. Har ikke spist eller drukket på to døgn. Er i behandlingsapparatet, men mener det å dø er å gjøre alle en tjeneste.
  • Innringer 11 år, sliter med å spise. Mange i klassen har det på samme måte.
  • Innringer, videregående elev. Gråter. Utsatt for voldtekt. Ikke fortalt det til noen andre. Begynt med selvskading. Vet ikke hvordan h*n skal komme gjennom de siste eksamenene på skolen.

– Drømmescenarioet for oss er at ting holder åpent. Vi ønsker at alle skal få hjelp der de bor når de trenger det. Samtidig er det synd at ikke vi kan henvise videre til gode tjenester. Vi kan henvise til Legevakten, men jeg mener at det ikke akkurat er riktig steg hvis man driver med selvskading, sier Timland Dale.

Det samme problemet gjelder også for de voksne. Flere uker før fellesferien starter, mottar Hjelpetelefonen henvendelser fra voskne som forteller at de gruer seg til behandlingstjenestene stenger. De voksne må også vente hele sommeren før neste psykologtime.

Les også: Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende