– Det føles som om jeg har hjertet i halsen

Det er 15 år siden han skjønte at noe var galt. Finn Kollstad var 27 år gammel og ble svært dårlig, etter å ha presset seg skikkelig på løpebanen.

– Jeg kjente at jeg hadde ujevn hjerterytme og oppsøkte legevakten med det samme. De la meg til observasjon over natten og kunne konstatere med EKG at her var det noe galt. Jeg fikk full narkose og legene brukte hjertestarter for å stoppe og starte hjertet på ny, såkalt elektrokonvertering, forteller Kollstad.

Opplevelsen gjorde ham bekymret, samtidig som han følte seg trygg på legenes beskjed om at det sannsynligvis ikke ville skje igjen. Men ikke lenge etter, slo de ubehagelige anfallene til igjen på trening.

– Anfallene med atrieflimmer slår alltid inn i forbindelse med beinhard trening. Det kan vare i alt fra sekunder til et par minutter før det roer seg ned. Jeg får veldig ofte småflimmer på trening, spesielt når jeg presser meg, sier Kollstad.

Han er hovedtrener og leder i Kristiansand Løpeklubb, og har også har podcasten Løpetid.

Les også: Ulike former for hjerterytmeforstyrrelser

(Saken fortsetter under)

Finn Kollstad og Ana Margarita Milan under innspilling av podcasten "løpetid". Foto: Privat

Atrieflimmer symptomer

Kollstad synes det er lett å kjenne igjen anfallene med atrieflimmer.

– Jeg får veldig høy og ujevn puls, og jeg føler meg både nervøs og andpusten. Det er den samme følelsen hver gang det skjer. Det føles som om jeg har hjertet i halsen, forklarer Kollstad, som ellers er helt frisk.

Atrieflimmer kan også ramme i en kronisk variant. Da er det gjerne eldre mennesker med risikofaktorer for å utvikle atrieflimmer er: høyt blodtrykk , hjertesvikt og annen hjertesykdom, diabetes , overvekt , stort alkoholkonsum og det kan også være arvelig, ifølge LHL.

Les også: Hjerterytmeforstyrrelser

Unge trener på seg atrieflimmer

Det er uvanlig å få anfall med atrieflimmer i så ung alder som Kollstad. Ingen i familien til Kollstad har atrieflimmer. Han har heller ingen av de andre kjente risikofaktorene, og har kun fått slike anfall når han har trent hardt.

– Det er mye som tyder på at man kan trene seg til atrieflimmer. Det har blitt en sannhet som er vist gjennom flere studier. Hard trening over lang tid kan øke risikoen for atrieflimmer som selvstendig faktor, opplyser avdelingsoverlege Jostein Grimsmo ved avdeling for hjerterehabilitering ved Feiringklinikken.

Hard trening over lang tid kan øke risikoen for atrieflimmer som selvstendigfaktor

Grimsmo har gjort flere studier på atrieflimmer knyttet til trening.

Finn Kollstad får kun anfall med atrieflimmer når han presser seg skikkelig på trening. Foto: Privat

– 10 prosent av de vi undersøkte i prosjektene har fått atrieflimmer på grunn av trening. Vi så at personer helt nede i 30-årene fikk det. Hos dem som driver kondisjonskrevende idretter er det vanlig å få det i litt senere alder, men vi vet ikke hvor lenge eller hvor mye som skal til for at det utløses. Midten av 50-årene er vanlig debutalder, forteller Grimsmo.

I idrettspopulasjoner kan det være mellom 5 til 10 prosent som har atrieflimmer på grunn av hard trening, mens 15 prosent av 75-åringer har atrieflimmer på grunn av livsstilssykdommer.

Les også: De første symptomene på hjertesykdom

Farlig å trene med atrieflimmer?

Det har skjedd mye innen forskning av atrieflimmer. For 15 år siden fikk pasienter med atrieflimmer beskjed av legen om å være forsiktig med å trene.

– Før ble det sagt at man risikerte å forverre tilstanden ved å trene, men dette har vist seg å ikke stemme. De fremste hjerteekspertene sier det i dag, sier Grimsmo.

Det er fortsatt en del usikkerhet rundt hvilke hensyn man bør ta til trening.

– Per i dag trenger man ikke å ta hensyn, så lenge det er under kontroll. Hvis man har langsom atrieflimmer med tilnærmet normal frekvens, kan man trene som normalt. De som derimot har paroksysmal atrieflimmer (anfallsvis) får rask puls, og må roe ned og stoppe opp når de får atrieflimmer, men de kan kan ellers trene som normalt, forklarer Grimsmo.

Jostein Grimsmo er lege ved LHL-klinikkene Feiring. Foto: LHL

Finn Kollstad hører til gruppen med paroksysmal atrieflimmer. Etter å ha presset kroppen litt ekstra, spesielt under konkurranser, blir han oftere plaget med anfall.

– Noen ganger forsvinner ikke anfallene av seg selv og jeg må inn på sykehuset for å få «snudd» hjerterytmen, forteller Kollstad.

Selv om han kun får anfall under skikkelig hardtrening, er det uaktuelt å legge opp treningen.

– Fordelene med å trene veier opp for ulempene med atrieflimmer, sier den spreke 42-åringen.

Les også: Hva er normalt antall pust i minuttet?

Atrieflimmer behandling

Behandlingen av atrieflimmer er avhengig av eventuell grunnsykdom.

– Har du en tilleggssykdom som høyt blodtrykk, kjent hjertesykdom og har høy alder, anbefales blodfortynnende som behandling for å forebygge hjerneslag. Yngre personer uten kjent hjertesykdom, trenger ikke blodfortynnende, sier Grimsmo.

Et alternativ da er betablokkere.

– Betablokkere senker hjertefrekvensen og man blir i dårligere form. Man klarer ikke så mye som man ellers ville ha gjort, og det er derfor idrettsfolk ikke vil ha betablokker, forteller Grimsmo.

Det er også grunnen til at Finn Kollstad ikke vil bli medisinsk behandlet for atrieflimmer.

– Med betablokker kan jeg ikke drive med løping. Det har kjipe bivirkninger, derfor har jeg valgt å ta en operasjon, sier Kollstad.

​Les også: Punktert lunge (spontan pneumothorax)

Atrieflimmer-operasjon

Kollstad skal opereres i løpet av høsten.

– Hva er kriteriene for å få innvilget slik operasjon?

– Alle som har trent på seg atrieflimmer og plages med det, vil normalt få et tilbud om operasjon. De som tåler medisiner bra, skal ikke ha operasjon. Yngre pasienter får tilbud om operasjon hvis de ikke har hjertefeil eller annen sykdom, og vil unngå å bruke medisiner, forklarer Grimsmo.

– Jeg får det sporadisk på treninger, men det er bare ekstraslag som går over av seg selv. Det skjer kanskje 50 ganger i året, forteller Finn Kollstad. Foto: Privat

Det er mer og mer vanlig å bli operert for atrieflimmer. Etter operasjonen kan Kollstad leve som normalt og trene videre som før.

Under operasjonen blir lungevevene isolert, hvor utgangspunktet for atrieflimmer ligger. Masse punkter rundt lungevevene blir brent av.

– Det kan være komplikasjoner knyttet til operasjon, som for eksempel blødning og perforering, men det er veldig sjelden. Det kan også bli en innsnevring på lungevevene som blir isolert, forteller Grimsmo.

Rundt 70 prosent av operasjonene er suksessfulle ved første forsøk. Hvis ikke resultatet var som forventet, må man vente i seks måneder før man kan ta ny operasjon. Et andregangs forsøk vil bli tilnærmet 85 til 89 prosent helt bra igjen.

Les også: Rabdomyolyse: Når trening blir helsefarlig

Økt risiko for hjerneslag

Den største risikoen forbundet med atrieflimmer er hjerneslag.

– Det er en kjent risikofaktor. Det er derfor vi har en poengscore for hvem som bør behandles med blodfortynnende eller ikke. Jo flere av disse risikofaktorene man har, jo større gevinst er det å begynne med behandling, opplyser Grimsmo.

Atrieflimmer fører nemlig til at hjertets forkamre ikke får en så effektiv fylling og tømming av blod som ved normal rytme. En del av blodet blir værende i forkamrene og kan begynne å danne blodpropper. Blodproppen kan så forlate hjertet, følge blodstrømmen til hodet og gi et hjerneslag, ifølge LHL.

Flere får atrieflimmer

Man regner med at én av ti 75-åringer er rammet, og i alt har cirka 90 000 nordmenn atrieflimmer. Forekomsten forventes å øke i årene som kommer, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Det blir oppdaget flere tilfeller med atrieflimmer enn før. Det kan også være fordi de som trener mye, trener veldig mye. Og det er flere eldre som trener enn før, forklarer Grimsmo.

Mange merker godt at de har atrieflimmer, men det er også mange som ikke kjenner det.

– Ofte blir det funnet tilfeldig under undersøkelser. Ved en langsom atrieflimmer er det ikke alle som oppdager det. Det kan debutere med et hjerneslag, forteller Grimsmo.

Forskerne ser også en sammenheng mellom genetikk og atrieflimmer.

– Noen har mer anlegg for å få det enn andre, sier Grimsmo.

Les også:

Lungeødem

Atrieflimmer: Symptomer, årsak og behandling

Kalde hender og føtter - hva er årsaken?

Sekundær hypertensjon

Pacemaker og implanterbar hjertestarter

Hva er egentlig kolesterol?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no