Østrogenbehandling: Fordeler og ulemper

FORDELER OG ULEMPER: Å ta østrogen i overgangsalderen er forbundet med risiko for kreft i livmor og brystkreft. Foto: absolutimages/ Shutterstock/ NTB scanpix.
FORDELER OG ULEMPER: Å ta østrogen i overgangsalderen er forbundet med risiko for kreft i livmor og brystkreft. Foto: absolutimages/ Shutterstock/ NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange kvinner kan plager rundt overgangsalder gå ut over livskvaliteten. Her er fordelene og ulempene ved østrogenbehandling når overgangsalderen inntreffer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordeler og ulemper med østrogenbehandling

Fordeler:

Reduserer plager ved overgangsalderen som hetetokter, nattesvette og tørre slimhinner

Reduserer faren for beinskjørhet, også kalt osteoporose.

Reduserer risiko for tarmkreft

Ulemper

Økt risiko for brystkreft

Økt risiko for livmorkreft

Noe øket risiko for blodpropp

Svak økning i risiko for slag

Kvinner over 60 år har øket risiko for hjertesykdom, etter 10 år med østrogenbehandling

De fleste kvinner kommer i overgangsalderen i begynnelsen av femtiårene. Og hele åtte av ti vil oppleve større eller mindre plager i denne forbindelse, har Lommelegen skrevet tidligere.

Plagene kan være mange – hetetokter, nattesvette, tørre slimhinner, søvnmangel, depresjon, muskelsmerter, og nedsatt energi/tretthet.

Når du nærmer deg overgangsalderen, lager kroppen din ifølge Helsenorge mindre av to hormoner: østrogen og progesteron.

Hvorfor østrogen?

For noen kvinner kan det være aktuelt å bruke østrogen. Men det er kun noen av symptomene dette hjelper på.

– Grunnen til å bruke østrogen er om kvinnen har såpass mye plager at det går ut over livskvaliteten. Det er kun plager med hetetokter, nattesvette og tørre slimhinner østrogenbehandling vil hjelpe på, sier Bjørn Gjelsvik, allmennlege og forsker ved Universitetet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han presiserer at østrogen ikke vil ha noen direkte påvirkning på søvnkvalitet, tretthet, irritabilitet og depresjon.

– Det er for de kvinnene som plages mye og opplever det slik at det er umulig å ha det slik. Østrogen er det eneste som har dokumentert effekt, sier Gjelsvik.

Man tar østrogen i tablettform. Hvis man kun er plaget av tørr skjede behandles dette lokalt med østrogen vaginaltabletter.

Gjelsvik forteller at kvinner som får østrogenbehandling ofte blir kvitt symptomene de behandles for.

Østrogenbehandling reduserer ifølge Helsenorge faren for beinskjørhet, også kalt osteoporose. Beinskjørhet øker risikoen for brudd. Leger skriver ikke ut østrogenpreparater for dette formålet alene. Se hvorfor under ”Risiko”.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Østrogen forebygger også tarmkreft, men det veier likevel ikke opp for andre negative effekter, sier Gjelsvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
ØSTROGEN: Kvinner som er plaget av hetetokter i overgangsalderen kan få behandling med østrogen. Foto: Image Point Fr/ Shutterstock/ NTB scanpix.
ØSTROGEN: Kvinner som er plaget av hetetokter i overgangsalderen kan få behandling med østrogen. Foto: Image Point Fr/ Shutterstock/ NTB scanpix.

Risiko

Å ta østrogen i overgangsalderen er forbundet med risiko for kreft i livmor og brystkreft.

• Økt risiko for brystkreft
• Økt risiko for livmorkreft
• Økt risiko for hjerte- karsykdom

– Hvis man har intakt livmor må man ta en såkalt kombinasjon, både østrogen og progesteron. Hvis kvinner med intakt livmor kun tar østrogen, har kvinnen høyere risiko for livmorkreft, sier Gjelsvik.

Hvis kvinnen har fjernet livmoren kan hun ta kun østrogen.

– Hvis man bruker kombinasjonen har man økt risiko for brystkreft, men hvis man tar østrogen alene øker ikke risikoen for brystkreft. Ved kombinasjonsbehandling begynner risikoen å bli en klinisk viktig faktor etter man har brukt tablettene i mer enn fem år. De første fem årene er risikoen beskjeden, sier Gjelsvik.

Disse bør ikke bruke østrogen

Han forteller at noen kvinner ikke bør bruke østrogen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Uregulert høyt blodtrykk
• Røykere
• Hvis man har økt risiko for hjerte-karsykdom, eller har vært utsatt for dette
• Arvelig disponert for brystkreft (gjelder ikke bruk av østrogen alene)
• Familie med mye blodpropp

– Det er en typisk felles beslutning mellom lege og kvinnen selv. Kvinnen bør være klar over nytte og risiko, sier Gjelsvik.

KONTAKT LEGE: Østrogenbehandling er en typisk felles beslutning mellom lege og kvinnen selv. Kvinnen bør være klar over nytte og risiko, sier Bjørn Gjelsvik. Foto: Chinnapong/ Shutterstock/ NTB scanpix.
KONTAKT LEGE: Østrogenbehandling er en typisk felles beslutning mellom lege og kvinnen selv. Kvinnen bør være klar over nytte og risiko, sier Bjørn Gjelsvik. Foto: Chinnapong/ Shutterstock/ NTB scanpix.

Les også: 7 tips til en bedre overgangsalder

Andre vurderinger

Gjelsvik påpeker at risikoen for bivirkningene nevnt ovenfor ikke er stor, men at det er dokumentert økt risiko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Helsenorge påpeker dette.

En studie har vist at færre enn 1 av 100 kvinner på østrogenbehandling fikk blodpropp i løpet av fem år. Likevel er dette dobbelt så mange som hos kvinner som ikke østrogenbehandles.

For hver tusende kvinne som tar østrogen/progesteron i fem år, vil det oppstå tre til fire ekstra tilfeller av brystkreft. Risikoen er litt større for kvinner som er over 60 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Østrogen kan redusere faren for demens

Østrogenbehandling gir også en svak økning i risikoen for slag. Dette gjelder kvinner over 60 år. 2 av 100 kvinner som ikke tar østrogen får slag, mens 3 av 100 kvinner som tar østrogen får slag over en gitt periode.

Kvinner over 60 år som har fått østrogenbehandling i mer enn ti år, har økt risiko for hjertesykdom. Risikoøkningen er liten i begynnelsen. Over fem år får nesten 2 av 100 østrogenbrukende kvinner hjertesykdom. Det tilsvarende tallet for dem som ikke bruker medisinene er 1,5.

– Det er også et dosespørsmål, bivirkningene er doserelatert. Lavest mulig dose er anbefalt, og man bør ikke bruke dette mer enn 5 til 10 år, sier Gjelsvik.

Denne saken ble først publisert i Lommelegen.no