Kvinner får oftere gallestein enn menn

Gallesteiner dannes når gallen i galleblæren krystalliserer og blir til harde, steinlignende klumper.

Gallestein er stort sett ufarlig og gir ingen symptomer, men hvis en stein blokkerer utførselsgangen og kan det gi gallesteinsanfall eller komplikasjoner i form av galleblærebetennelse eller bukspyttkjertelbetennelse.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Sjansen for å få gallestein øker med fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat. Noen er arvelig belastet.

(Saken fortsetter under)

Mange kan ha gallestein i galleblæra uten at det medfører noen problemer. Det er først hvis de vandrer ned utførselsgangen at det kan oppstå gallesteinsanfall. Foto: NTB Scanpix

Hva er gallestein?

Gallesteiner dannes når gallen i galleblæren krystalliserer og blir til harde, steinlignende klumper. Galle er et flytende stoff som hjelper oss å fordøye fett. Det dannes i leveren, men blir oppbevart i galleblæren, som ligger på undersiden av leveren. Der ligger den inntil vi spiser fettrik mat og trenger galle for å fordøye maten. Da presses den ut fra galleblæren og ned til tynntarmen gjennom noe som kalles gallegangen. Gallen deler fettet opp i små biter slik at det lettere kan tas opp fra tarmen.

Hva er galle?

Gallen inneholder: kolesterol , fett, gallesalter og et stoff som heter bilirubin. Det er gallesaltene som bryter ned fettet, og bilirubinet som gir avføringen den brunaktige fargen. Dersom gallen inneholder for mye av enten gallesalter, kolesterol eller bilirubin, kan det dannes stener i galleblæren.

Hvis en gallestein blokkerer utførselsgangen til galleblæra kan man oppleve intense smerter. Foto: Wikipedia v. BruceBlaus / Norsk tekst v. Lommelegen

Symptomer på gallestein

De fleste merker ingen symptomer på gallestein i galleblæra og har ingen plager. Veldig mange kan gå rundt med gallestein, uten at man vet om det. Gallestein kan da bli oppdaget helt tilfeldig ved for eksempel en ultralydundersøkelse.

Les også: Da kan det være du har gallestein: - Kan gi smerter som er plagsomme

Gallesteinsanfall

Dersom gallestein blokkerer gallegangen, kan de forårsake en intens, krampaktig smerte, dette kalles gallesteinsanfall eller gallesteinskolikk. Du kjenner det oftest i øvre, høyre side av mageregionen. Vanligvis virker ikke smertestillende tabletter som paracetamol og ibux på denne type smerter. Å bevege seg eller å prompe hjelper heller ikke. Noen blir kvalme og kaster opp. Smertene kommer gjerne på natten og går over i løpet av noen timer.

Diagnose

Dersom du har typiske gallesteinssmerter må du oppsøke lege. Hos legen vil det bli tatt blodprøver og rekvirert en ultralydundersøkelse for å finne ut om smertene skyldes gallesten. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR.

Forskjellige typer steiner:

• Kolesterolsteiner: De vanligste gallesteinene er laget hovedsakelig av kolesterol. De har en gulgrønn farge, og utgjør omtrent 80 prosent av alle gallesteiner.
• Pigmentsteiner: De resterende 20 prosent kalles ofte pigmentsteiner, de er små mørke steiner som består av bilirubin. Personer som har skrumplever (cirrhose) , gallegangsinfeksjoner og enkelte blodsykdommer som arvelig sigdcelleanemi har større tendens til å få pigmentsteiner.

(Saken fortsetter under)

Denne gallesteinen skal ifølge fotografen, være operert ut fra pasient på et sykehus. Foto: Wikipedia v. haitham alfalah

Hvor stor kan en gallestein bli?

Gallesteiner kan ha svært forskjellig størrelse, fra små som sandkorn til store som golfballer. I galleblæren kan det derfor være en eller flere store gallesteiner, noen små og noen store, eller hundrevis av bittesmå steiner. De helt store steinene gir minst problemer: de blir værende i galleblæren og gir ikke smerter.

Les også: Lav blodprosent

Når gallestein utvikler seg til en alvorlig tilstand

Blokkerer passasjen til tarmen: Når galleblæren tømmer seg kan det hende at en gallestein følger med og forsøker å passere ut igjennom gallegangen. Gallestein kan her sette seg fast og blokkere passasjen av flytende galle til tarmen. Når gallesteinen sitter fast i gallegangen gjør det svært vondt! De kan sette seg fast i leveren, i galleblærens åpning mot gallegangen eller i selve gallegangen. Dette kan føre til betennelser i galleblæren, gallegangen og i sjeldne tilfeller også i leveren.

Betennelse i bukspyttkjertelen: Den siste delen av gallegangen er felles for galleblæra og bukspyttkjertelen. Dersom gallesteiner setter seg fast her, vil det også kunne stoppe utførselen av viktige fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen (pancreas), og gi opphav til en ekstremt smertefull betennelse som kalles pankreatitt eller bukspyttkjertelbetennelse. Dersom denne tilstanden blir stående ubehandlet, kan det føre til alvorlig, og i noen tilfeller dødelig skade. Pasienten har da gjerne feber, konstante smerter og gulsott.

Behandling

Har du smertefulle gallesteinsanfall, bør galleblæren fjernes med operasjon. De fleste klarer seg fint uten galleblæren. Selv om man fjerner galleblæren, lager leveren fortsatt galle. Gallen går da rett inn i tarmen i stedet for å bli lagret i galleblæren først. Dette kan påvirke fordøyelsen, noen synes de har hyppigere avføring enn før inngrepet.

Kikkhullskirurgi er den beste metoden for de fleste, men noen ganger er det nødvendig med åpen kirurgi.

Prognose ved gallesteinsanfall

• Omtrent halvparten får et nytt anfall innen ett år
• 1 av 3 får ikke flere anfall de neste ti årene.
• Hvert år får 1 av 100 personer som har gallesteinsanfall betennelse i galleblæren (kolecystitt).

Les også:

Grå, blek eller gul avføring

Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)

Tarmskylling - trenger vi det?

Langvarig diaré eller løs mage - hva kan være årsaken?

Symptomer på sykdom i magen eller tarmen

Hva er normal avføring?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no