Studie: – Moderat drikking kobles til hjerneskade

Onsdag denne uken publiserte det medisinske tidsskriftet BMJ en rapport som er dårlig nytt for de av oss som nyter et glass eller tre med jevne mellomrom. Den setter samtidig spørsmålstegn ved flere nasjonale retningslinjer for alkohol.

Forskerne skriver at menn og kvinner som konsumerer 5,6 – 8,4 halvlitere i uka i løpet av flere tiår, har to til tre ganger større sannsynlighet enn ikke-drikkere for å få påvist atrofi i hippocampus. Dette er den delen av hjerne som styrer hukommelsen og vår evne til å holde på tilegnet kunnskap.

Forskerne oppdaget også at alkohol-konsumentene utførte dårligere på én bestemt verbal test, mens andre språkfunksjoner synes å forbli uendret.

Anbefalte maksimumsmengder

En enkeltdrink ble av forskerne definert til å inneholde 10 milliliter (8 gram) ren alkohol. I fjor reviderte den britiske regjeringen sine retningslinjer for alkoholforbruk, og senket dermed det anbefalte maksimumnivået for menn og kvinner til 14 alkoholenheter spredt over en uke.

I andre land er denne grensen høyere for menn: 35 enheter i Spania, 24,5 i USA, 21 i Danmark og Irland, og 19 i New Zealand. For kvinner er imidlertid retningslinjer for maksimalt ukentlig forbruk i alle disse nasjonene, unntatt Spania, 14 drinker eller mindre.

I Norge vil ikke Helsedirektoratet gi noen anbefaling om et bestemt antall enheter.

Les også: Slik påvirker alkoholen kroppen

Rapporterte eget forbruk

Den negative effekten på hjernen som følge av tung drikking er godt dokumentert, men forskning på potensiell skade av «moderat» forbruk - hittil definert som to eller tre drinker i gjennomsnitt per dag - har vært lite og ufullstendig.

Forskere ved University of Oxford og University College London samlet sammen data på 550 menn og kvinner som ble overvåket i løpet av 30 år som en del av den såkalte Whitehall II-studien.

Frivillige rapporterte regelmessig sine drikkvaner, og forskere gjennomførte med jevne mellomrom hjerneprøver. Ingen av deltakerne var alkoholikere i begynnelsen. Effekten av 5,6 – 8,4 halvlitere på hippocampus trådte tydelig frem ved avbildningsteknologi.
Les også: Forskning: Menn tåler ikke mer alkohol enn kvinner

Stiller spørsmål ved amerikanske nivåer

Mentalprestasjonstestene var mindre avgjørende: Bare en målspråksfrekvens viste en klar innflytelse, mens de andre testene viste ingen tilbakegang i hjernefunksjonen.

– Alkoholforbruk - selv ved moderate nivåer - er forbundet med negative hjerneresultater, konkluderte forskerne.

Resultatene «støtter den siste reduksjonen av alkoholveiledning i Storbritannia, og setter spørsmålstegn ved nåværende anbefalte grenser i USA», skriver de videre.

Ettersom den nye studien var observerende og ikke eksperimentell, kunne det ikke trekkes konkrete konklusjoner om årsak og virkning. Forskerne vedgår også at prøvestørrelsen var liten.

Les også: Alkohol kan føra til minst sju kreftformer

– Strider i mot normalen

Studien har fått blandet mottakelse fra andre forskere.

– Studien legger frem bevis for skader som vil kunne oppstå i hjernen, sier Paul Matthews fra Imperial College London til nyhetsbyrået AFP relaxnews.

Matthews fremhevet blant annet de avanserte bildebehandlingsteknikkene som ble benyttet.

Jennifer Wild, seniorforsker i klinisk psykologi ved Oxford-universitet, sier at resultatene viser en «robust link» mellom hva de fleste ville vurdere som jevnlig drikking og hjerneskader senere i livet.

Andre forskere uttrykker skepsis om noen av metodene som ble benyttet og forskningsobjektenes selvrapportering av eget alkoholforbruk.

– Over en 30-årsperiode økte ikke det ukentlige inntaket hos deltakerne, bemerker Carl Heneghan, direktør for Senter for bevisbasert medisin ved Oxfords universitet, til AFP.

– Dette er stikk i strid med et kjent mønster av økende forbruk gjennom tidlig voksen alder, og en gradvis nedskalering i eldre alder, påpeker han.

Les også: Tvillingstudie: Alkohol har ikke positiv helseeffekt