Opplever du rød stripe på huden, må du oppsøke lege

En rød stripe på huden brer seg og vokser. Det starter gjerne med et infeksjon i sår. Det er lymfeårene som har blitt betente. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
En rød stripe på huden brer seg og vokser. Det starter gjerne med et infeksjon i sår. Det er lymfeårene som har blitt betente. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lymfangitt er betennelse i lymfesystemet. Tegnet på lymfangitt er røde streker i huden som strekker seg fra det infiserte området til de nærmeste lymfeknutene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lymfangitt er en inflammasjon i deler av lymfesystemet, lymfekanaler eller lymfeårer.

Lymfesystemet - slik fungerer det normalt

Lymfesystemet er en viktig del av immunforsvaret vårt. Lymfesystemet består av organer, celler, lymfeårer/kanaler, lymfekjertler og lymfeknuter. Lymfeknuter kjenner mange for eksempel i halsen, i armhulen eller i lysken. Organer i lymfesystemet inkluderer mandler, milten og thymus (brissel). Immunceller som lages i ryggmargen fraktes til lymfeknuter og andre organer i lymfesystemet hvor de så beskytter oss mot infeksjoner.

Ved lymfangitt blir lymfeårer røde og betente og synlige gjennom huden som røde striper eller linjer. Foto: NTB Scanpix
Ved lymfangitt blir lymfeårer røde og betente og synlige gjennom huden som røde striper eller linjer. Foto: NTB Scanpix

Det er også en væske som filtreres i lymfesystemet som innholder hvite blodlegemer som kalles lymfevæske. Denne væsken sirkulerer i lymfesystemet og samler opp fett, bakterier og andre avfallsstoffer fra celler og vev. Lymfeknutene filtrere så disse skadelige stoffene ut av væsken og lager flere hvite blodlegemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når lymfesystemet blir angrepet

Lymfangitt forekommer vanligvis når bakterier, virus, parasitter eller sopp invaderer lymfesystemet, ofte gjennom et sår i huden. Røde, ømme streker kan ofte spre seg fra såret mot de nærmeste lymfeknutene.

Noen kaller lymfangitt blodforgiftning. Dette er ikke en riktig betegnelse.

Lymfangitt er vanlig over hele verden.

Symptomer: Røde streker i huden

Symptomer på lymfangitt er røde streker i huden som strekker seg fra det infiserte området til de nærmeste lymfeknutene. De er ofte ømme å ta på. Noen ganger kan disse røde streken ha blemmer i huden. I tillegg føler man seg ofte generelt dårlig, har feber, hovne lymfeknuter, svettetokter og skjelvinger, dårlig matlyst, hodepine og muskelsmerter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsakene til lymfangitt

Årsakene til lymfangitt er variert, men hos ellers frisk person er det vanligvis streptokokker og stafylokker som er den underliggende organismen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hos pasienter med nedsatt immunforsvar er det ofte også såkalte gram negative bakterier, særlig i bena etter episoder med betennelser i bindevevet.

I tillegg kan man få lymfangitt fra sporotrikose efter for eksempel å ha kuttet seg på en rose, ved herpes virus , organismer hos dyr etter bitt fra hund eller katt , eller andre zoonoser som harepest. Sopp og parasitter kan også føre til lymfangitt.

Lymfangitt kan også komme av andre ting som for eksempel anatomiske feil i lymfesystemet, lymfom, andre typer kreft, eller andre mekaniske problemer som blokkerer lymfesystemet.

Differensialdiagnose inkluderer betennelse i blodårer (vaskulitt)

Oppsøk lege eller legevakt!

Hvis det blir behandlet raskt og korrekt, forsvinner lymfangitt som regel uten varige men. Hvis lymfangitt ikke behandles raskt eller korrekt, kan det være livstruende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Behandling

Behandling av lymfangitt avhenger av den underliggende årsaken. Antibiotika eller andre medisiner mot den underliggende organismen er den vanligste behandlingen. Av og til må man også ha en operasjon, men dette er veldig sjelden.

Les også: Sår og vond hals - hva kan årsaken være?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no