Overlege tror lungekreft kan bli en kronisk sykdom

Odd Terje Brustugun er overlege ved onkologisk seksjon, Drammen sykehus. Han er også legen til Kari Grønås (53) som har levd fem gode og aktive år med lungekreft av typen adenokarsinom.

– Er visse typer lungekreft i ferd med å bli en kronisk sykdom?

– Ja, det kan se slik ut. Vi ser at noen pasienter har hatt nytte av målrettet behandling i mer enn fem år, og noen kan også kan ha ytterligere nytte av neste generasjons medisiner når de eventuelt får tilbakefall på den første typen medisin de ble behandlet med, sier han og legger til:

Odd Terje Brustugun er overlege og leder av norsk lungecancerforening. Foto: UIO

– Det andre spekteret er immunterapi hvor vi også ser pasienter som lever i årevis med god effekt av behandling. Dette er såpass nytt at vi ikke kan vite om noen kanskje er kurerte selv om de har hatt spredning. Vi ser blant annet pasienter med føflekkreft som har levd i over ti år med immunterapibehandling. Så vi kan øyne håp om at det er helbredelse i sikte, også ved utbredt sykdom.

Bakgrunn: Kari Grønås har fått ny lungekreft-medisin to ganger.

– Ti prosent har genforandringer

Kari Grønås testet positivt for genforandringen EGFR, som innebærer at hun kan behandles med en medisin som hindrer svulstvekst. Grønås har fått tilgang til ny målstyrt behandling to ganger gjennom kliniske studier. Det innebærer at hun har fått tilgang til ny medisin før den har kommet på markedet.

Brustugun sier at Grønås historie ikke er unik:

– Det er rundt ti prosent av lungekreftpasientene som har genforandringene ALK og EGFR. Hvert år blir mellom 250 og 300 diagnostisert med lungekreft hvor svulsten har en genforandring som gjør pasientene aktuelle for behandling som kan være betydelig livsforlengende. Da er det snakk om flere år, sier Brustugun til ABC Nyheter.

Han forklarer at de fleste som har slike genforandringer, har den vanligste lungekreftformen, såkalt adenokarsinom. De som aldri har røykt har størst sannsynlighet for å ha disse genforandringene, og halvparten av ikke-røykende kvinner med lungekreft har en EGFR-mutasjon.

– Men av de EGFR-positive har halvparten røykt, så vi tester alle uavhengig av røykestatus.

Les også: Antallet tilfeller av lungekreft har aldri vært så høyt som i dag

– Få takker nei til kliniske studier

Kari Grønås har jobbet flere år i legemiddelbransjen, og har satt seg nøye inn i nye former for kreftbehandlinger. Brustugun mener det er viktig at Grønås ønsket å delta i kliniske studier, men at hun ville ha fått samme tilbud uavhengig av at hun selv sitter med forhåndskunnskap.

– Pasienter får tilbud om å delta i studier uavhengig av egen bakgrunn, så jeg tror ikke det har hatt så stor betydning. Det har likevel vært til hennes glede at hun har skjønt mye av det som har foregått og har vært mer interessert i å delta. Når vi spør pasienter om å delta i studier, er det svært få som takker nei. De aller fleste synes det er veldig interessant og spennende.

Brustugun holdt denne uken foredrag om målrettet behandling og immunterapi på et frokostmøte i regi av Oslo Cancer Cluster. Temaet for frokostmøtet var «Dine gener - nøkkelen til fremtidens kreftbehandling».

Les også: – Jeg fikk vite at jeg hadde lungekreft med spredning - det er uhelbredelig

Tilfeldig med nye medisiner

Brustugun forklarer hovedforskjellene på målrettet behandling ved genmutasjon og immunterapi slik:

– Ved målrettet behandling mot en spesiell mutasjon blokkerer vi en mekanisme i kreftcellen som gjør at cellene slutter å dele seg. Ved immunterapi gjør vi svulsten synlig for immunforsvaret. Dette er en indirekte behandling som gjør at immunsystemet klarer å håndtere kreften. Målrettet behandling har en direkte effekt på selve svulsten.

Lungekreft er den vanligste kreftformen i Norden. Det er også kreftformen som tar flest liv. I mange år skjedde det lite på forskningsfronten, og det tok lang tid før det kom nye behandlinger på markedet. Det er i ferd med å forandre seg.

–Hvorfor ligger lungekreft så langt framme nå?

– Det kan man lure på, det er vel ingen åpenbar grunn til det. Utgangspunktet var at man fant disse genforandringene i lungekreftsvulster. Dette satte i gang mye forskning, og vi får stadig mer kunnskap. Av alle krefttyper er det mot lungekreft det er flest medikamenter under utvikling. Det er svært gledelig, spesielt i lys av at lungekreft er den klart hyppigste årsak til kreftdød.

Les også: Måling av radonnivå kan redde liv

– Ville ha fått lungekreft uansett

Stadig flere som aldri har røykt blir diagnostisert med lungekreft, som tidligere kun har vært forbundet med røyking og radoneksponering.

Brustugun har ingen klare svar på hvorfor stadig flere ikke-røykere får lungekreft.

– En av årsakene kan være at en god andel som tidligere var røykere og som fikk lungekreft, ville ha fått lungekreft uansett. Nå som færre røyker, vil disse krefttilfellene komme hos ikke-røykere. Tidligere ville man ha antatt at det var røykingen som var årsak til sykdommen, men så er det bare ren uflaks, sier han og legger til:

– Det kan nok også være en reell økning grunnet andre miljøfaktorer som forurensning og andre stoffer man puster inn.

– Hva er det neste store innen målrettet behandling?

– Det viktigste nå er å sikre at man får testet også for sjeldnere genforandringer. Det er en rekke ulike mutasjoner som forekommer hos rundt 0,5-3 prosent av pasientene, sier Brustugun og legger til:

– Men dette er såpass sjeldent at man finner det ikke kostnadseffektivt å gjøre testing på alle. Om man hadde en testmulighet som også inkluderte disse sjeldne variantene så ville flere pasienter vært tilbudt målrettet behandling. Dette vil kreve mer avanserte test-maskiner på sykehusene enn det vi har i dag.

Brustugun forteller at målrettet behandling testes for flere krefttyper.

– Det vil nok blir flere som får mulighet for denne type behandling i framtiden.

Les også: Forskning: Prøve fra nesen kan avdekke lungekreft