Gulsott hos baby: Dette er forklaringen på babyens gulfarge

GULSOTT HOS BABY: Vet du egentlig hva gulsott er, og hvordan det behandles? Gulsott kan nemlig være forklaringen på babyens gulfarge. Foto: Gettyimages.com.
GULSOTT HOS BABY: Vet du egentlig hva gulsott er, og hvordan det behandles? Gulsott kan nemlig være forklaringen på babyens gulfarge. Foto: Gettyimages.com.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor får noen babyer gulsott.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så lenge varer gulsott

• Gulsott blir som regel først synlig i andre-tredje levedøgn og forsvinner så gradvis i løpet av 1-2 uker. I noen tilfeller tar det mye lengre tid før gulsotten blir borte.

• Så lenge man følger med på at bilirubinverdien gradvis faller, er dette ikke farlig. Hos noen kan en slik forlenget prosess skyldes genetiske varianter (Gilbert syndrom er det vanligste).

• "Morsmelk-assosiert gulsott", en tilstand som kun forekommer hos et lite mindretall av brysternærte barn. Hva det skyldes, har man fortsatt ikke greid å finne ut av med sikkerhet, men kanskje er dette også en genetisk variant.

• Gulsott regnes ikke som sykdom, og er ikke farlig så lenge man forsikrer seg om at bilirubinverdien i blodet gradvis faller.

Kilde: Thor Willy Ruud Hansen

– Det er veldig ofte man kan se gulsott hos nyfødte babyer, så det er ganske vanlig i større eller mindre grad.

Det forteller overlege og spesialist i barnesykdommer, Jon Steen-Johnsen. Han er i dag pensjonert, men har flere tiårs erfaring innenfor feltet.

Steen-Johnsen kan berolige foreldre med at gulsott normalt sett ikke er noe å bekymre seg for, men mange lurer selvsagt på hva dette er, og hvorfor det skjer.

Gulsott hos baby

Gulsott er en synlig gulfarge av huden, eventuelt også av øynene, som noen babyer blir født med. I dag vet legene at den gule fargen skyldes opphopning av bilirubin, som er et såkalt gallestoff.

Det opplyser Thor Willy Ruud Hansen, professor dr.med. ved Institutt for Klinisk Medisin ved Universitetet i Oslo, og leder av Klinisk etikk-komite ved Oslo Universitetssykehus.

For å gå enda dypere inn på forklaringen på gulsott, sier professoren følgende:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bilirubin kan hopes opp fordi man har sykdom i lever eller galleganger, da vil bilirubinet i stor grad være såkalt "konjugert". Det vil si at det er bundet til glukuronsyre, noe som gjør bilirubinmolekylet vannløselig, forklarer Ruud Hansen.

Hos nyfødte er mekanismen for konjugering umoden, og bilirubinet hopes opp i noen dager i "ukonjugert" form som ikke er vannløselig, og derfor ikke uten videre kan skilles ut i gallen.

– Røde blodlegemer har en begrenset levetid. Når de røde blodlegemene brytes ned, dannes bilirubin som et nedbrytnings-produkt av hem, som er den surstoffbærende delen av hemoglobinmolekylet i de røde blodlegemene, sier professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hem finnes også i enkelte viktige grupper av enzymer, for eksempel hem oksygenaser. Ved nedbrytning av hem frisettes blant annet molekylært jern, som er en begrenset ressurs i kroppen, og derfor nyttig å ta vare på, forklarer Ruud Hansen videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik stopper du babygråten

– Sees hos over halvparten av nyfødte

Også Ruud Hansen bekrefter at gulsott hos nyfødte er et normalt overgangsfenomen og er veldig vanlig.

– Hvis vi definerer gulsott som enhver bilirubinverdi i blodet som er over det normale for friske mennesker, har trolig alle nyfødte gulsott i de første levedøgn, sier han.

– Hvis du definerer gulsott som bare det vi kan se med øyet, må bilirubinverdien i blodet være over 80-100 mikromol/liter for at vi skal kunne oppfatte det som gult, da må vi ha godt dagslys.

Ifølge professoren vil over halvparten av alle nyfødte ha gulsott med en slik definisjon, litt avhengig av blant annet befolkningsbakgrunn.

Les også: Bruksanvisningen alle trenger til en baby

Blinketest

- Noen nyfødte er litt gule og noen er mer gule. De som er mer gule, tar vi prøver av for å se om de er for gule, forteller Steen-Johnsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å påvise gulsott hos den nyfødte vil en relativt enkel blodprøve vise økte verdier av bilirubin i blodet. Det går også an å påvise økt bilirubin i kroppen ved en såkalt "blinketest".

- En liten spesiallampe settes mot huden og sender et intenst lysblink inn i huden. Det lyset som reflekteres fra huden leses, måles og beregnes av apparatet, som gir et omtrentlig tall for bilirubinkonsentrasjonen, forklarer Ruud Hansen videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Selv om dette tallet ikke er helt presist, vil det kunne hjelpe oss til å bestemme om vi trenger å ta en blodprøve for å få et mer nøyaktig tall.

Les også: 14 myter om babyens mage

– Gulsott kan forhindres

Det mange ikke er klar over, er at gulsott faktisk kan forhindres til en viss grad, ifølge legene. Men det er ikke egentlig ønskelig hos flertall av nyfødte:

– Bilirubin er vist å være en viktig antioksidant i kroppen, og noen har spekulert på at dette faktisk kan tenkes å ha en hensikt hos den nyfødte, som jo ved fødselen flytter seg fra et surstoffattig til et relativt surstoffrikt miljø. Å "tukle" med dette kan derfor vise seg å være et tveegget sverd, mener Ruud Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, det finnes barn som fødes med ulike genetiske varianter som har høy risiko for å utvikle svært høye bilirubinverdier. Hos disse kan det være aktuelt å prøve å begrense bilirubinproduksjonen eller øke utskillingen.

– Utskillingen kan økes ved å gi medisiner som fremmer modningen av leverens enzymaktiviteter. En medisin som en sjelden gang brukes i en slik sammenheng er Fenemal, som egentlig er en epilepsimedisin. Den gis bare i noen få dager og i lav dose, opplyser professoren.

Sjelden farlig med gulsott

Det kan være skremmende for foreldre å se at barnet har en gulfarget hud, men det er sjelden farlig.

– Hos det store flertallet av nyfødte er gulsott normalt og ufarlig. Men fordi ukonjugert bilirubin kan trenge inn i hjernen, der det kan komme varig og alvorlig hjerneskade, vil svært høye nivåer av bilirubin innebære risiko, forteller Ruud Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Steen-Johnsen kommer det altså an på graden av gulsott, om man er nødt til å redusere gulfargen eller ikke.

Det er derfor legene følger med på utviklingen av gulsott hos nyfødte, tar prøver og undersøker hvis barnet virker veldig gult.

– Dette gjelder særlig hvis barnet blir slapt eller viser tegn på hjernepåvirkning, sier Ruud Hansen videre.

Les også: Jo, du kan faktisk tolke babyens avføring

Behandling av gulsott

Cirka fem prosent av nyfødte med gulsott, får såkalt lysbehandling, ifølge Steen-Johnsen.

– Denne behandlingen ble først til for mange år siden da legene oppdaget at barna som lå nærmest vinduet ble mindre gule enn de som lå langt inne i rommet, sier han.

– Slik fikk legene første kunnskap om lysets betydning for å nedbryte bilirubinet, forklarer overlegen videre.

Ifølge Ruud Hansen er denne lysbehandlingen den vanligste form for behandling. Da legges babyen i en lyskasse. Lyset omdanner bilirubinmolekylet til såkalte fotoisomerer. Det vil si variante former av molekylet, som er vannløselige.

– Disse vannløselige formene kan skilles ut i galle og urin uten å måtte konjugeres. Man omgår derfor i noen grad leverens umodne utskillingsmekanismer, forklarer professoren.

Saken er først publisert på Klikk.no