Meny

Folkehelseinstituttet: – 53 prosent av alle dødsfall skyldes livsstil

Vi lever lengre, men har mye å gå på for å øke livskvaliteten, viser ny rapport. Foto: Colourbox
En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at levealderen øker, men at 53 prosent av alle dødsfall skyldes livsstil. De hyppigste risikofaktorene er røyking, usunt kosthold, høyt blodtrykk og rusmidler.

FAKTA OM SYKDOMSBEREGNING

  • Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av ikke-dødelig helsetap (sykelighet) og dødelighet.
  • Det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD) er et stort internasjonalt forskningsprosjekt som ble igangsatt på begynnelsen av 1990-tallet og nå ledes fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved Universitetet i Washington, Seattle, USA.
  • Formålet med GBD er å beskrive utvikling i sykdomsbyrde over tid i form av dødelig og ikke-dødelig helsetap som følge av mer enn 300 sykdommer/tilstander og nærmere 80 risikofaktorer for 195 land og territorier.
  • Høsten 2016 publiserte GBD nye globale, regionale og nasjonale estimater for sykdomsbyrde (GBD 2015), inkludert detaljerte beregninger av sykdomsbyrde i Norge.
  • Høyt blodtrykk, usunt kosthold og røyking er de påvirkbare risikofaktorene som fører til flest dødsfall i hele den norske befolkningen. Hos befolkningen under 70 år er røyking den viktigste risikofaktoren for død.

– Blant de som dør før fylte 70 år er kreft den største dødsårsaken, mens hjerte- og karsykdom er den viktigste etter 70, sier seniorforsker Ann Kristin Knudsen, som kommentar til den ferske rapporten Sykdomsbyrde i Norge 2015. Den viser de norske resultatene fra det internasjonale prosjektet «Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015)».

Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet står for den norske rapporten.

Som i de fleste rike land er vi velsignet med lav barnedødelighet og høy levealder. De fleste dødsfall (60 prosent) skjer etter fylte 80 år. Cirka 17 prosent skjer mellom 70 og 80, mens rundt 23 prosent av dødsfallene skjer i befolkningen under 70 år, ifølge den nye rapporten.

Selvmord og overdoser er de viktigste årsakene til død blant unge og voksne i alderen 15 til 49 år.

Saken fortsetter under grafen

Før døde vi av infeksjonssykdommer, nå dør vi av livsstil


Dette dør vi av

Andre store bidragsytere til antall dødsfall er hjerneslag, demens, lungekreft, tykk- og endetarmskreft. Disse utgjør over 71 prosent av alle dødsfall. Felles for disse er at de i noen grad er livsstilsbetinget, og flere tilfeller kunne vært unngått med mer fysisk aktivitet, sunnere kosthold og nok søvn.

Saken fortsetter under grafen

Røyking og usunt kosthold er største risikofaktorer for sykdom og tidlig død


Les også: Åtte sunne matvarer du trodde du burde unngå

Vi lever lengre enn noen gang!

Forventet levealder ved fødsel i den norske befolkningen har økt med nesten to år mellom 2005-2015. Nå blir vi i snitt 82 år gamle, men må regne med å være syke i ti av dem. Forventede friske leveår økte i samme periode med 20 måneder, til 71,5 år.

Saken fortsetter under grafen

Muskel- og skjelettplager, samt psykiske lidelser, gir størst helsetap viser nye tall.

Les også: Dette er den vanligste årsaken til sykefravær

Ryggen plager flest

– Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de største årsakene til ikke-dødelig helsetap. Her bidrar psykiske lidelser betydelig i alle aldersgrupper. Depressive lidelser og angstlidelser er de viktigste sykdommene i denne gruppen, mens 80 prosent av helsetapet for muskel- og skjelettsykdommer er forårsaket av korsrygg- og nakkesmerter, forteller Knudsen.

Slike rapporter gir godt grunnlag for myndighetene til å sette inn tiltak der de har størst effekt. Det er vi ikke flinke nok til, ifølge Folkehelseinstituttet

– Vi har liten tradisjon for systematisk og helhetlig innsamling av data på ikke-dødelige sykdommer, slik som psykiske lidelser. Det er derfor usikkert hvor mange nordmenn som har slike sykdommer, og hvordan de fordeler seg etter alder og kjønn. Norge mangler også et system for regelmessig innhenting av nasjonalt representative data over viktige risikofaktorer, for eksempel usunt kosthold, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og lav fysisk aktivitet, svarer seniorforskeren.

– For å bøte på dette er det nødvendig med regelmessig kartlegging av sykdomsgrupper og risikofaktorer i den norske befolkningen, understreker Ann Kristin Knudsen.

Populært