Dette kan endringene i huden være et tegn på

- Jeg har hatt flere kunder som har fått påvist mild form for hudkreft . Og dersom jeg ser unormaliteter i huden, spesielt eksemtyper som ligger i groper og over føflekker, så sender jeg dem rett til legen, sier hudterapeut ved Kjerstis Hudpleie i Bergen, Kjersti Dahle.

Lege og spesialist i hud og venereiske sykdommer ved Aleris Stavanger, Sheila Fevang, har mange forklaringer på hva ulike typer endringer i huden kan bety. Selv om de fleste er harmløse, er det noen av endringene som bør tas på alvor.

Sammen har spesialistene utarbeidet en liste over endringer som kan ramme huden – og hva disse betyr.

Misfarging i huden

Etter forskjellige typer infeksjoner kan man oppleve misfarging i huden; postinflammatorisk hyperpigmentering. Det er helt ufarlig og anses å være en resttilstand etter den aktive infeksjonen har gått over. Denne type misfarging i huden er først og fremst til kosmetisk sjenanse.

- Også overfladisk soppinfeksjon i huden kan føre til misfarging. Dette er også helt ufarlig, men kan medføre kløe. Fargen kan være lysebrun, lyserosa eller hvit, og man ser ofte overfladiske hudmisfarginger som kan være lett flassende, i ulik størrelse og hvor som helst på kroppen - men ofte på overkroppen, forklarer Fevang.

Hun forklarer at det er viktig å behandle med soppmiddel etter å ha fått diagnosen hos lege, for å forhindre spredninger til større deler av kroppen.

- Ofte mister man pigment i de områdene hvor det har vært aktiv soppinfeksjon fordi soppen "spiser" pigmentet. Det kan ta lang tid før hudfargen normaliseres etter en vellykket behandling, men kløen bør forsvinne, sier spesialisten.

Les også: 4 leger gir råd mot forkjølelse

Flekkete misfarging i huden

Vaskulitt er en annen tilstand som kan føre til misfarget hud. Dette er en betennelse i blodkar i huden som kan medføre rød/lilla farge, stort sett flekkvis.

- Når man stryker over flekken med fingeren med litt press på, vil ikke fargen blekne. Dette er ofte et tegn man bruker ved undersøkelsen for å skille vaskulitt fra andre hudsykdommer, sier Fevang.

Spesialisten forklarer at man grovt sett skiller mellom kutan vaskulitt, som kun ligger i huden, og systemisk vaskulitt, som i tillegg påvirker indre organer. Vaskulitt i huden er ufarlig, men kan medføre kløe og ubehag. Denne tilstanden vil gå over av seg selv med behandling. Systemisk vaskulitt kan imidlertid være mer alvorlig fordi det ofte affiserer større blodkar, også de «innvendige», i tillegg til de overfladiske blodkarene i huden. Denne typen vaskulitt kan gi nyre- og hjerteproblemer dersom den ikke behandles med sterke medisiner.

MISFARGING I HUDEN: Misfargede områder i huden kan skyldes flere årsaker. Flere av dem er harmløse, men en del av dem bør sjekkes opp hos lege. Foto: Colourbox.com.

Leverflekker gir misfarging

En annen tilstand som kan medføre misfarging i huden, er leverflekker. Leverflekker er lysebrune flekker i huden som ofte kommer på soleksponerte områder, som i ansiktet eller på hender.

- De fleste over 60 år har én eller flere, og de kan gjerne komme fra 30 års alderen, avhengig av soleksponering. Disse anses som ufarlige, og først og fremst som kosmetisk sjenanse. De kan behandling med frysing, sier Fevang.

Av og til kan det imidlertid dukke opp mørkere prikker og områder innenfor de lysebrune flekkene, hvor det kan utvikle seg hudkreft. Dette kalles lentigo maligna, og skal kun behandles kirurgisk. P-piller, andre typer medisiner og svekket immunforsvar kan være andre årsaker til misfarging i huden.

Utslett kan være tegn på kreft

De fleste typer utslett er harmløse, ifølge Dahle. Det finnes imidlertid enkelte utslett man bør være oppmerksom på.

- Det finnes former for hudkreft som kan se ut som eksem, for eksempel superficielt basalcellecarcinom (sBCC). Dette regnes som en mer godartet hudkrefttype som utvikler seg langsomt, ofte på soleksponerte områder, forklarer Fevang.

Kreften vokser bare i de øverste hudlagene og gir ikke spredning innvendig, ifølge spesialisten. Problemet oppstår imidlertid hvis man ikke får stilt diagnosen, og den får vokse seg stor

- Da kan behandlingen være vanskeligere, og det kan bli større arrdannelse. En del får dette behandlet som et eksem først fordi det ligner på nettopp eksem, men dersom kortisonkremer ikke virker og det kun er en til to flekker i huden, bør man undersøkes for om det kan være sBCC, understreker Fevang.

Les også: Sykdommen som får kroppen til å angripe seg selv

Rosacea og sommerfuglutslett

En annen form for utslett er «sommerfuglutslett». Vanligvis dreier dette seg om Rosacea, som har fått sitt sommerfugl-navn grunnet mønsteret. Langt sjeldnere dreier det seg om lupus, ifølge Fevang.

- Rosacea gir gjerne et rødlig, kviselignende utslett i samme område. Seborreisk eksem kan også gi rødhet i samme områder, med tillegg av utslett i øyebryn og i hudfolden ved nesevingene. Denne typen utslett er ofte lettflassende og huden kan kjennes litt fet, forklarer Fevang.

Klassisk «sommerfuglutslett» kan også være et tegn på akutt systemisk lupus, men dette sees bare i 10-50 prosent av tilfellene. Ved systemisk lupus har man ofte en rekke andre symptomer i tillegg, som leddsmerter, unormal trøtthet, vekttap, smerter i ulike steder i kroppen og nyrepåvirkning.

Akne i voksen alder

Et stadig økende problem blant mange, er voksenakne, ifølge Dahle. Hun ser det ofte på personer som er under kronisk stress, og poengterer viktigheten av å stresse ned.

- Voksenakne kan bety flere ting. Jeg mener at det kommer av fire hovedfaktorer: overaktive talgkjertler, celleoppbygging, bakterier og innflammasjon, sier Dahle.

Ifølge hudterapeuten ser man hovedsakelig voksenakne rett i underkant av kinnben, nedover på haken, fra munnviken og under kjeveben.

- Det har mye med tarmenes tilstand å gjøre, for eksempel fordøyer vi kanskje ikke maten skikkelig fordi vi stresser. Men, det kan også skyldes tarmlidelser, sier Dahle.

Ifølge Fevang er voksenakne vanlig hos kvinner når man blir eldre, gjerne etter barnefødsler, og sees hos noen etter endring av prevensjon fra p-piller til spiral.

- Som regel skyldes det produksjon av mannlige kjønnshormoner fra binyrene, men det er sjelden man finner målbare hormonendringer. Dette kan gi økt påvirkning av talgkjertelproduksjonen, da oftest på hake og øvre del av hals. Uønsket hårvekst i samme områder kan også forekomme, og øker gjerne med alderen, forklarer Fevang.

Dersom man har mye akne i ansiktet i ung alder, kombinert med hårvekst i ansiktet og under navlen, gjerne i kombinasjon med uregelmessig menstruasjon, bør man undersøkes med tanke på PCO (polyscystisk ovariesyndrom).

- Dette gjøres hos gynekolog, og man vil da ofte se cyster på eggstokkene. I svært sjeldne tilfeller kan voksenakne være et symptom på en svulst i binyrene, men da har man som regel flere andre symptomer i tillegg.

AKNE I VOKSEN ALDER: Akne i voksen alder kan skyldes flere av årsaker, men hovedfaktorene er stress, etter barnefødsler, tarmproblemer eller bytte av prevansjon fra p-piller til spiral. Foto: Colourbox.com.

Føflekker som endrer seg

- Føflekker som endrer seg, bør alltid undersøkes. Spesielt dersom de vokser asymmetrisk, endrer farge, blør og så videre. Det kan være et tegn på føflekkreft, malignt melanom, som er den nest vanligste krefttypen hos både kvinner og menn, sier Fevang.

Spesialisten forteller at dersom man behandles så tidlig som mulig med kirurgi, vil man som oftest bli kurert.

- Men dersom det er noe man har hatt i lengre tid, er det dessverre en sykdom som kan være dødelig. Heldigvis har det kommet mye god behandling de siste årene for denne kreftformen, også ved spredning, såkalt immunterapi, forklarer Fevang.

Les også: Bekymrer du deg syk?

FØFLEKKER SOM ENDRER SEG: Føflekker som endrer seg bør alltid undersøkes, fordi det i verste fall kan medføre føflekkreft. Foto: Colourbox.com.

Arraktige områder i huden

Arraktige områder i huden som gjerne bare er hudfargede eller hvitlige, kan være et tegn på morfea, ifølge Fevang.

- Hvis det er diffus fortykking av hud mange steder samtidig, kan det være et tegn på sclerodermi. Morfea er stort sett ufarlig og man kan forsøke ulike typer kremer, sier hun.

Ulike former for disseminert morfea eller sclerodermi kan være svært alvorlig, ettersom de også kan påvirke indre organer.

- De sistnevnte er sjeldnere sykdommer, og man vil ofte ha flere andre ulike plager samtidig, ikke bare forandringer i huden, understreker spesialisten.

Sår som ikke gror

Sår som ikke vil gro og som gjerne startet som en liten «kvise», kan være et tegn på nodulært eller infilrerende basalcellekreft. Behandlingen for disse er kirurgisk.

- Dette anses som en mer godartet hudkrefttype som ikke gir fjernspredning, men problemet er hvis den får vokse seg for dypt ned i huden, spesielt i ansiktet, sier Fevang.

Denne saken ble først publisert hos klikk.no