Ny studie tror kunstig søtning øker risiko for demens og diabetes

Lettbrus er fortsatt et godt alternativ til kaloririk drikke, men under stadig forskning.
Lettbrus er fortsatt et godt alternativ til kaloririk drikke, men under stadig forskning.

Lettbrus kan ha effekt på hjernen og hjerte-karsystemet vårt. Sammenhengen er derimot ikke klar.

Flytende kalorier er verst

  • Brus og andre søte drikker, er den viktigste kilden til sukker. Det er derfor den mest næringstette formen for kalorier, og den som er lettest å få i seg fordi den er flytende. Søte drikker bør derfor unngås av alle som ønsker vektkontroll.
  • Verdens Helseorganisasjon (WHO), anbefaler at sukkerholdig drikke ikke bør utgjøre mer enn 450 kcal daglig, eller 25-50 gram sukker. Det er en halvliter brus.
  • Ifølge det norske Helsedirektoratet bør vi uansett begrense inntaket av sukker til maks ti prosent av daglig kaloriinntak, hvilket er i tråd med WHOs retningslinjer.

Kilde: American Heart Association

En ny studie, publisert torsdag i det anerkjente magasinet Stroke (Infarkt), som utgis av The American Heart Association, sår tvil om kunstig søtning er et sunt alternativ til sukkerholdig drikke.

Sammenlignet med dem som aldri drakk kunstig søtet drikke, har de som drikker èn lettbrus om dagen tre ganger så høy risiko for å utvikle hjerteinfarkt, sier studien.

I aldergruppen over 60 år, var risikoen for å utvikle demens tre ganger så høy hos de som drakk minst èn lettbrus om dagen, sammenlignet med dem som holdt seg til vanlig sukkerholdig drikke.

Studien, kalt The Framingham Heart Study, ble utført av The National Heart, Lung and Blood Institute og Boston University.

2,888 voksne over 45 år ble undersøkt for diabetes, og 1,484 voksne over 60 ble undersøkt for demens. Alle bodde i byen Framingham i Massachusett, og ble fulgt i en tiårsperiode etter at de hadde drukket henholdsvis kunstig søtet og sukkerholdig drikke i perioden 1998-2001.

Kan skyldes andre årsaker

Studien som har fått store internasjonale medieoppslag, må derimot tas med en dose salt, da den ikke klargjør årsak og virkning. For eksempel kan det være slik at gruppen som drakk lettbrus allerede var i høyrisikosonen av andre årsaker, og valgte kunstig søtet drikke for å regulere insulinnivået og vektøkning. Forskerne påpeker selv at de ikke kunne vite om kunstig søtet drikke i seg selv økte risikoen, eller om det var fordi personer med diabetes var mer tilbøyelige til å drikke kunstig søtet drikke.

Ernæringsfaglig rådgiver Erik Arnesen i LHL, er skeptisk til studien Foto: LHL
Ernæringsfaglig rådgiver Erik Arnesen i LHL, er skeptisk til studien Foto: LHL

- Da undersøkelsen startet, var det nesten tre ganger mer diabetes (22 prosent) blant de som drakk mye lettbrus, sammenliknet med dem som drakk mye sukkerholdig brus (åtte prosent). Jeg tror det betyr at de som drakk mye lettbrus gjorde det fordi de hadde diabetes og prøvde å begrense sukkerinntaket. Diabetes er samtidig en sterk risikofaktor for hjerneslag, så den økte risikoen for hjerneslag i denne studien blant lettbrusdrikkerne kan delvis forklares med at mange av dem hadde diabetes. Dette skyldes ikke nødvendigvis lettbrusen i seg selv, sier ernæringsfaglig rådgiver Erik Arnesen i LHL til ABC Nyheter.

- De som drakk mest lettbrus i starten av studien var også mer behandlet for høyt blodtrykk. Da forskerne tok høyde for dette, fant de at sammenhengen mellom lettbrus og hjerneslag forsvant, legger han til.

Hva angår risikoen for demens var det heller ikke der noen sammenheng med lettbrus etter at de tok høyde for andre risikofaktorer, påpeker Arnesen.

- Slike risikofaktorer er høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes, forklarer han.

Les også: Lettbrus er ikke nødvendigvis bedre enn vanlig brus

Brus anbefales uansett ikke

Både Mattilsynet og Helsedirektoratet sier de ikke kan uttale seg om enkeltstående studier, men at de følger retningslinjer fastsatt av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

- Vi følger med på all ny forskning, men baserer oss på store kunnskapsoppsummeringer, sier Linda Granlund som er divisjonsdirektør for Folkehelse i Helsedirektoratet, til ABC Nyheter.

Helsedirektoratet har tidligere advart mot å bruke søtstoffer til barn under tre år, men mener voksne med hell kan bruke kunstig søtning som erstatning for kaloririk drikke.

- Det er ikke gjort studier på små barn og kunstig søtning, og derfor følger vi føre vàr prinsippet, legger hun til.

Dessuten anses syreinnholdet som det mest skadelige i all slags brus, enten de er kunstig søtet eller ikke.

- Syren angriper tannemaljen, og derfor bør brus, kunstig søtet eller ikke, kun drikkes til spesielle anledninger. Vann er og blir den beste tørstedrikken, fastslår Linda Granlund.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden