Viktig å skille mellom kroniske mageproblemer og akutte magesmerter

Symptomer fra magen kan skyldes svært mange sykdommer. Det er viktig å skille mellom kroniske mageproblemer og akutte magesmerter. Foto: Colourbox.com
Symptomer fra magen kan skyldes svært mange sykdommer. Det er viktig å skille mellom kroniske mageproblemer og akutte magesmerter. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mange forskjellige sykdommer som kan gi mageproblemer. Tilstedeværelse av visse symptomer i tillegg til mageplagene bør vektlegges.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mageproblemer er en av de hyppigste årsakene til hvorfor folk kommer til legen.

De vanligste symptomene fra mage-tarm-kanalen er:

– Mage-tarm-kanalen har et relativt begrenset symtomrepertoar. Det vil si at mange forskjellige sykdommer kan gi lignende plager. Diagnosen kan sjelden stilles bare utfra symptomene, forklarer Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Les også: Hva er normal avføring?

Akutte magesmerter

Vi skiller vanligvis mellom kroniske mageproblemer og akutte magesmerter.

– Alle som opplever akutt innsettende sterke smerter – enten fra buken eller fra brystet – bør raskt oppsøke lege for å avklare årsaken, sier Valeur.

Akutte magesmerter er:

  • Smerter i magen som har vart mindre enn én uke
  • Ofte foreligger tilleggssymptomer som kvalme, brekninger, diaré eller forstoppelse; noen ganger også allmennsymptomer.​

Cirka halvparten av de pasientene som innlegges sykehus for akutte magesmerter, blir imidlertid utskrevet uten at legene har stilt noen sikker diagnose.

– I denne sammenhengen er legens viktigste oppgave å utelukke alvorlig sykdom som krever rask behandling. Hvor sterke plagene er, sier imidlertid ikke nødvendigvis noe om hvor alvorlige de er. Du kan for eksempel ha store plager uten at det er en tilstand som krever operasjon, forteller Valeur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye kan gi magesmerter

Petter Brelin, lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin, forteller om en rekke vanlige årsaker til smerter i magen:

  • Jørgen Valeur
    Jørgen Valeur, lege og ph.d. ved Klinikk for Medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Foto: Privat
    Virus. Plutselig vondt i magen som kan gi kramper, diare, feber og ubehag som går over etter noen dager, såkalt omgangssyke.
  • Matforgiftning. Plutselig oppståtte kramper med diare, feber og ubehag som går over etter noen timer eller dager. Plagsomt, men som regel ufarlig.
  • Irritabel tarm. Kroniske plager. Tendens til kramper når man har spist, ikke medtatt allmenntilstand. Vanlig, men ufarlig.
  • Psykiske plager. Du er stresset, kanskje har du eksamen på skolen. Dette kan gi smerter i magen. Ikke dårlig allmenntilstand. Vanlig, men ufarlig.
  • Laktoseintoleranse. Sykdom, men ufarlig. Du er sprek og frisk, men når du for eksempel spiser softis får du smerter og løs avføring. Ufarlig, og holder man seg unna melk lever man et godt liv.
  • Cøliaki. Sykdom som er mer krevende, men stort sett er ufarlig. Du kan bli ganske dårlig og det kan gi mye smerter og diare. Når du lever på glutenfri diett etter stilt diagnose, så er du frisk.
  • Matvareallergier. Noen er allergiske for fisk, frukt eller andre ting. Dette kan gi magesmerter.
  • Luftplager - mageknip. De fleste håndterer det selv.

Alarmsymptomer

Tilstedeværelse av visse symptomer i tillegg til mageplagene bør vektlegges. Hvis du har slike «alarmsymptomer», bør du oppsøke lege.

Oppsøk lege uansett ved tilleggssymptomer som:

  • Professor Trygve Hausken er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, Medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Haukeland Universitetssykehus
    Professor Trygve Hausken er overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, Medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus. Foto: Haukeland Universitetssykehus
    Blod i avføringen
  • Vekttap
  • Nattlige smerter/diaré
  • Anemi (lav blodprosent)
  • Økende bukomfang
  • Feber
  • Hvis du føler deg urimelig slapp
  • Hvis du har en familiehistorikk på kreft eller inflammatorisk tarmsykdom ( ulcerøs colitt eller Crohn’s sykdom), har kort sykehistorie, er eldre enn 50 år og har nye symptomer, er dette også noe legene har interesse av å vite.

Kreft i tarmen

Kreft i tykktarmen er det vi er aller mest redd for. Det er den hyppigste kreftformen i Norge i dag og derfor er vi stadig på vakt. Alarmsymptomene her er alder, blod i avføring og lav blodprosent, forteller Trygve Hausken, overlege ved Gastroseksjonen og Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer, medisinsk avdeling, på Haukeland Universitetssykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Irritabel tarm-syndrom står for Irritable Bowel Syndrome (IBS), som er en betegnelse for mange plager som antakeligvis skyldes avvik i tykktarmens funksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

10 prosent av befolkninger har IBS, og det er vanligere blant kvinner enn hos menn. Årsaken til IBS er ukjent, og tilstanden kan ikke påvises ved hjelp av blodprøver , vevsprøver eller avføringsprøver.

Symptomene på IBS er problemer med:

  • Magesmerter (ubehaget lindres etter tarmtømming og oppleves sjeldent om natten)
  • Avføring (uregelmessig avføring, veksler mellom diaré, forstoppelse og ufullstendig tømming)
  • Gass (følelse av oppblåsthet, spesielt etter måltider)

Andre plager ved IBS er:

– IBS-plager går hardt ut over livskvaliteten, men likevel er det mange med irritabel tarm som ikke går ikke til lege. Og av de som går til fastlegen, er det få som blir henvist videre til sykehusspesialist, forteller Valeur.

Foreløpig er irritabel tarm et stort mysterium for helsevesenet. Noen blir bedre av å legge om kosten, andre ikke.

– Ofte kommer vi til kort fordi vi ikke har sikker forskning å lene oss til. Råd fra autorisert helsepersonell skal alltid være forankret i forskning og mange blir derfor skuffet når vi har så lite å stille opp med. Det forskes aktivt i flere miljøer både nasjonalt og internasjonalt – men så langt finnes det ingen mirakelkur mot irritabel tarm, sier Valeur.

Les også:

Hva er normal avføring?

Analfissur

Gastritt (magekatarr)

Helicobacter Pylori

Divertikler - utposning på tarmen

Gulsott - hva kan årsaken være?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no