11.492 med nye liv

Hvem: Hege Lundin Kuhle (56)

Hva/hvorfor: Daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon som fyller 20 år i år.

Hvorfor ble Stiftelsen Organdonasjon opprettet?

– Før 1997 snakket man ikke om organdonasjon, det var bare noe man gjorde på sykehuset. Flere pasientorganisasjoner gikk sammen og dannet Stiftelsen Organdonasjon som en felles avsender for en stor kampanje etter et dugnadsprosjekt fra reklamebransjen. I dag er organdonasjon blitt noe man stolt viser at man sier ja til.

Hvor mange har fått nye organer takket være dere?

– De som virkelig fortjener en takk, er donorene og deres pårørende som i disse årene har sagt ja til å redde andre menneskers liv. Ved årsskiftet var det 11.492 som har fått muligheten til et nytt liv takket være organdonasjon siden transplantasjonsvirksomheten begynte i Norge.

Les også: Bussjåføren Per er så blid at passasjerer har ringt politiet for promillekontroll

Hva slags organer er det snakk om?

– Først og fremst livreddende organer som hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel. Man kan også donere vev som hornhinne, hud og ben.

Hvor mange venter på organer?

– Ved årsskiftet sto det 448 pasienter på venteliste for et nytt organ. Noen blir hjulpet med en gang, mens andre må vente i år. Vi har blant verdens korteste ventelister og ventetider i Norge. Likevel er det noen som ikke rekker å få et organ i tide.

Hvor mange er villige til å donere?

– De fleste i Norge er positive til organdonasjon. I fjor var det 107 donasjoner fra avdøde givere i Norge. I tillegg var det 47 som gav nyre til nær familie eller venn. Husk at en donor kan redde flere menneskeliv. For å bli donor må døden inntreffe på et donorsykehus på grunn av en hodeskade. Det viktige er at de pårørende kjente avdødes vilje, slik at de kan bekrefte denne.

Les også: Kjære kolleger. Ærlig talt. Dette blir for dumt.

Hvor mange donorer er det behov for?

– Ventelistene øker stadig, derfor er det også et økende behov for organer. Av alle de som dør hvert år, kan rundt 0,4 prosent donere sine organer. I realiteten er tallet mye lavere. Hvis flere hadde sagt ja til organdonasjon og delt det med sine nærmeste, kunne mange flere liv blitt reddet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være «Et helt halvt år». Jeg lo og gråt om hverandre. Men det må være boken og ikke filmen.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde plakater av Robert Redford på hele veggen. Han var sååå kjekk.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg Napoleonskake, men kan vel ikke huske sist jeg gjorde det. Kanskje på tide, nå som vi jubilerer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– At vi som lever i dette trygge og gode landet gjør alt vi kan for de som må flykte fra bomber og trusler. Fremmedfrykt kan fort bli fremmedhat, og det er ikke bra. De fleste har en fortvilet historie bak seg.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det må være helseministeren. Og jeg håper heisen står lenge nok til at jeg får overbevist ham om de åpenbare tiltakene som vil øke donasjonsraten: Styrking av donorsykehusene, godt skolert personale med tid til å snakke om organdonasjon på en god måte, og folkeopplysning som når mye bredere ut enn det vi får til i dag.

Saken er først publisert på Dagsavisen.no