Nedkjølte pasienter behandles ulikt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er beste førstehjelp for en skadet og nedkjølt kropp? En fjellmedisinsk forskningsdugnad pågår nå for å finne svaret. I dag finnes det nemlig ingen beste praksis for håndtering av denne typen pasienter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om fjellmedisin

Fjellmedisin (mountain medicine) er et begrep som beskriver forebygging og behandling av medisinske tilstander som opptrer i høyfjellet. Fjellmedisin preges av at de ytre rammene skaper utfordringer slik at selv enkle medisinske undersøkelser og intervensjoner kan bli svært krevende.

Fjellmedisinske ferdigheter er nyttige for mange spesialiteter, men særlig anvendbare for de leger som jobber utenfor sykehus enten som kommuneleger, anestesileger eller leger som er med på turer eller ekspedisjoner.

Forskningsområder i denne sammenheng kan være hypotermi, forfrysninger, høydefysiologi, høydesyke, ekspedisjonsmedisin, snøskred, anestesi og analgesi under primitive forhold, toksikologi og traumatologi.

Internasjonalt er fjellmedisinsk forskning og utvikling samlet i spesielt to organisasjoner; International Society for Mountain Medicine, ISMM ( www.ismm.org ) og den medisinske komite i den internasjonale fjellredningskommisjonen, IKAR medcom ( www.alpine-rescue.org).

På det medisinske fagspråket kalles nedkjøling hypotermi. Å være nedkjølt er farlig for kroppen, både på grunn av forfrysnings-risiko og fordi en kald kropp blør mer enn normalt, for å nevne noe. Samtidig har en nedkjølt kropp dårligere prognoser for overlevelse og rehabilitering.

Derfor er såkalt prehospital isolasjonshåndtering, altså det som skjer mellom at en person er funnet nedkjølt og skadet og pasienten er kommet til sykehuset, svært viktig.

– Det vi vet at denne perioden er avgjørende for pasientens videre prognoser og eventuell overlevelse. Men vi vet enda ikke hva som er beste behandling, forteller fysiolog og SINTEF-forsker Øystein Wiggen, som deltar i den fjellmedisinske forskningsgruppa.

– Ny kunnskap om dette kan altså få livreddende betydning for pasienter som er utsatt for alt fra snøskred til trafikkulykker, eller fall på et kaldt kjellergulv, for den saks skyld, sier fysiologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulik praksis

I dag er det ulik praksis på sykehusene, og de ulike redningsgruppene når det gjelder hypotermi. Mye av behandlingen er basert på det man har gjort før og det man tror er det beste. Med andre ord avhenger den aller første og svært viktige behandlingen en nedkjølt person får, av den enkelte legens praksis på området.

Overlege og akuttmedisiner Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssykehus er den som har tatt initiativet til den fjellmedisinske forskningsgruppa, og som har fått temaet inn på legestudiet i Bergen. Thomassen har bred erfaring fra alpint redningsarbeid, blant annet fra luftambulansen. Han har sett de ulike behandlingsformene på nært hold, og nå leder han altså arbeidet med å finne en beste praksis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vi undersøker i første omgang, er forskjellen i to ulike metoder for å pakke inn nedkjølte pasienter, forklarer Thomassen. Begge metodene er i bruk i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg har forskerne gjort forsøk med aktiv oppvarming ved hjelp av et kjemisk varmeteppe.

Les også: Kreftforeningen advarer: Sein påske betyr sterk sol

Med vinteren som laboratorium

Forsøkene har foregått på vinterstid i fjellheimen i Hemsedal, i regi av Helse Bergen. Og selv om man kanskje ikke skulle tro det, har det vært venteliste for å bli forsøksperson i hypotermiens tjeneste.

Velkommen inn i kuldelaben. Foto: Øyvind Østerås
Velkommen inn i kuldelaben. Foto: Øyvind Østerås

– Forsøkspersoner og assistenter tar fri fra jobb uten lønn og betaler reisen til Hemsedal selv for å bruke et par dager til å fryse. Jeg tror grunnen til dette er at vi har klart å lage et miljø der ambulansearbeidere, leger og sykepleiere opplever at deres innsats kan endre metoder for behandling. I tillegg introduseres de for forskningsmetodikk. Til slutt er nok det viktigste at vi har det utrolig hyggelig sammen på fjellet, sier legen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første metoden som forskerne har gjort forsøk og målinger på, går på å klippe av alt vått tøy, kle på pasienten tørt, og deretter legge pasienten – eller retter sagt forsøkspersonene i isolerende og vindtett innpakning.

I den andre metoden beholdes det våte tøyet på, men pasienten pakkes i stedet inn i et damptett materiale før han eller hun legges i isolerende og vindtett innpakking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre forsøkspersoner var mer heldige og fikk kjenne på oppvarming av et kjemisk varmeteppe etter nedkjøling.

– Nå har vi dokumentert effekten av de ulike metodene. Men analysene fra forsøkene er enda ikke klare, så det er for tidlig å komme med en oppsummering. Vi har en hypotese om at det beste er å fjerne vått tøy fra pasienten, sier akuttmedisineren.

I tillegg til å framskaffe ny kunnskap blir det viktig å utvikle nye hjelpemidler som er anvendelige, de må være praktiske å bruke i felt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Antallet mennesker som går i fjellet øker jo bare, de går lenger og de går brattere. Det er derfor sannsynlig å tro at denne kunnskapen blir enda viktigere på sikt, sier Thomassen.

Les også: Moderat snøskredfare i hele landet i påsken

Hvor kald er pasienten – egentlig?

En annen utfordringene som redningspersonell møter, er å måle pasientens temperatur nøyaktig. I dag er ingen målemetoder helt pålitelige. Omgivelsene spiller inn, måleutstyret spiller inn og hvor på kroppen man måler spiller også en rolle.

– Et av målene i dette prosjektet er derfor å finne en ny og pålitelig målemetode for å fastslå graden av nedkjøling, som kan brukes av alle som jobber med redning i kaldt vær, sier SINTEF-forsker Øystein Wiggen.

Det fryses og måles i forskningens navn. Populært er det visst også. Foto: Øyvind Thomassen
Det fryses og måles i forskningens navn. Populært er det visst også. Foto: Øyvind Thomassen

– Pasientens kjernetemperatur er helt avgjørende for diagnostisering og dermed det videre behandlingsforløpet.

Fra før er forskeren litt over gjennomsnitt interessert i alt som har med kroppstemperatur å gjøre: Han har en doktorgad på menneskelig yteevne i kaldt klima og erfaring fra en rekke prosjekter som omhandler nettopp nedkjøling av kroppen og bekledning for arktiske forhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I SINTEF er han ansvarlig for alle metoder og gjennomføring av forsøk som foregår i Arbeidsfysiologisk Laboratorium. Der kan forsøkspersonene bli utsatt for alt fra 30 minusgrader og kunstig vind til ublide besøk i isvann – med avansert måleutstyr på kroppen og under nøye overvåking. Nå skal han altså benytte sin forskningskunnskap, sammen med designerne Tore Christian Storholmen og Ole Petter Næsgaard, som en del av forskningsteamet i Hypoterm.

Skal lage varmepose av supermateriale

– Hypoterm er et forprosjektet der vi skal etablere et solid kunnskapsgrunnlag som skal hjelpe oss med å utvikle en ny og bedre løsning for prehospital isolasjonshåndtering, sier produktdesigner i SINTEF, Tore Christian Storholmen.

Prosjektet har fått finansieringsstøtte fra RFF Oslofjordfondet og gjennomføres i et samarbeid mellom SINTEF og NMC Norge AS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– NMC Norge produserer og utvikler skummaterialer, og sammen skal vi tenke helt nytt for å skape produkter som gir unik beskyttelse mot kulde. Vi håper å kunne hente inn så mange erfaringer og data som mulig og bruke disse til å utvikle en prototype på en helt ny «varmepose» med unike materialegenskaper, sier SINTEF-forskeren.

Les også:

Iskald beregning
Avslører mysterier i polarnatta
Forsker seg fram til «ekstremt» arbeidstøy

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no