Forsker: – Fant ingen fordeler med å vente lenge med å få barn

Flere kvinner føder barn etter at de har bikket 45 år. I tillegg øker alderen for førstegangsfødende. I 2015 var den gjennomsnittlige alderen for førstegangsfødende 28,8 år, meldte ABC Nyheter forrige uke.

Jordmor og forsker Anne Britt Vika Nilsen mener det er en uheldig trend når unge tenker at de kan utsette å få sitt første barn opp mot 40-årsalder. Foto: HVL

Jordmor og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet Anne Britt Vika Nilsen har i sin doktorgrad fra 2014 sett på årsaker til at kvinner og menn venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få å vente.

– Et hovedbudskap fra vårt prosjekt er at det bør legges til rette for at unge som ønsker å få barn, har de økonomiske rammene slik at det er mulig. I vårt prosjekt har vi ikke funnet noen fordeler med å vente med første barn til man er langt opp i 30-årene, sier Nilsen til ABC Nyheter.

Dette mener partiene: – Ekstremt viktig å tilrettelegge bedre for dem som får barn i 20-årene

Vil gjøre andre ting først

For å undersøke hvorfor kvinner og menn ventet med å få sitt første barn, så Nilsen og kollegene på et materiale fra Sverige.

– Da de som var 28 år skulle svare på hvorfor de ikke hadde fått barn enda, var det viktigste for kvinnene at de ville gjøre andre ting før de fikk barn. Dette var også viktig for menn, men det var flest kvinner som trakk det frem, så her fant vi en statistisk forskjell mellom kjønnene, forklarer Nilsen.

– Det andre var at de ikke ville ha barn enda, ikke følte seg modne nok til å bli foreldre da de var 28 og ikke hadde en passende partner. Så kom det at de ville ha en bedre økonomisk situasjon, ferdigstille utdanningen, være i en sikker jobbsituasjon og å ha en passende bolig, fortsetter hun.

Blant 32-åringene var fremdeles det viktigste punktet at det ville gjøre andre ting først, at de ikke ønsket å få barn enda, ikke følte seg modne nok og ikke hadde funnet riktig partner. Det neste punktet var den økonomisk situasjonen.

– I den norske Mor og barn-studien så jeg på kvinner og menn som hadde blitt foreldre sent, at mange hadde høy utdanning og god jobb, så der var de faktorene på plass. Men jeg har ikke spurt dem om hvorfor de ventet eller ble foreldre så sent, sier Nilsen.

Les også: – Fantastisk opplevelse å få barn i voksen alder

– En uheldig trend

De så også på reproduktive planer som barnløse kvinner og menn hadde, og spurte om ønsket timing for første barn:

56 prosent av 28-åringene svarer «om 2-5 år»

Nesten 40 prosent av 32-årige kvinner svarer også «om 2-5 år»

– Det betyr at de skyver på det å få barn opp mot 40-årene. Når trenden er at de tenker at de kan vente med å få sitt første barn opp mot 40-årsalder, tror jeg det er uheldig, sier jordmoren.

– Da kan det gjerne også bli slik at karrierejaget kommer samtidig som man har små barn, og det kan sette småbarnsforeldrene i en veldig presset situasjon. Man har mer fleksibilitet når man holder på med utdanning, men man ser det kanskje ikke da, fortsetter hun.

Les også: – Ingen aldersgrense for ønsket om barn, men aldersgrense for mulighetene man har

– Må være klar over biologiske begrensninger

Forskerne spurte også de som var 36 år og 40 år om hvorfor de ventet med å få sitt første barn.

– Da var det mangel på riktig partner som var den viktigste grunnen til at de ikke hadde fått barn. Det var også cirka 15 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene som oppga at de hadde problemer med å få barn, sier Nilsen.

Hun forklarer at fertiliteten begynner å synke etter 30 år og synker ganske betraktelig etter 35 år, og understreker viktigheten av at unge kvinner og menn reflektere over de biologiske begrensningene slik at de kan ta informerte beslutninger.

– Det å skulle få barn som oftest en felles avgjørelse, og hvis mennene som ikke selv har de samme biologiske begrensningene, ikke vil ha barn enda, så skal de være klar over at det å vente vil gjøre det vanskeligere fordi partneren også blir eldre, sier Nilsen.

Hun legger til at aldersforskjellen i par som får barn gjennomsnittlig sett ikke er større enn ett til to år.

– Som jordmor er jeg opptatt av at man skal få den beste starten for den nye familien. Det kan bli lettere å starte familie hvis man ikke venter for lenge, sier Nilsen.

Les også: – Eldre fødende er mer utsatt for hjerneslag

– Høy alder er en risikofaktor man kan gjøre noe med

Jordmoren tror det kan være lett å tenke at det er så mange muligheter til å få hjelp hvis man ikke klarer å bli gravid.

– Men kvinnens alder gir begrensninger også når det gjelder sjansen for å lykkes med assistert befruktning. Denne typen behandling er ikke bare-bare for det enkelte par som skal gjennom det. I tillegg er det ressurskrevende for samfunnet, spesielt når så stor andel av kvinner og menn venter så lenge med å få barn, sier Nilsen.

Les også: – Bruker opptil en halv million på å bli gravide i utlandet

På 70-tallet fikk kvinner hovedtyngden av barna i 20-årene, nå skjer det i 30-årene. Nilsen mener man må ta innover seg at dette har konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.

– Når man er eldre har man gjerne litt annerledes livsstil, for eksempel drikker eldre alkohol oftere, har høyere BMI og har generelt mer litt mer helseplager enn yngre. Dette kommer i tillegg til fertilitetsbegrensningene, sier forskeren.

Hun forklarer at det er en veldig stor gruppe fra 35 år og oppover som føder i Norge.

– Vi har sett at denne utviklingen med økende alder har uheldig utfall både når det gjelder svangerskap og fødsel. Det øker risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Selv om dødfødsel er svært sjeldent i Norge, ser vi en sammenheng mellom dødfødsel og høy alder hos mor, som kan sammenlignes med effekten av overvekt og røyking.

– Vi ser høy alder som en risikofaktor som man kan gjøre noe med, sier Anne Britt Vika Nilsen til ABC Nyheter.

Les også:

Else Marie ble mor som 44-åring

Forskning: Eldre mødre har gladere barn