Eldre drikker mer og oftere

Lørdag skrev Dagsavisen om hvordan mange sykepleiere og andre helsearbeidere opplever problemer knyttet til eldre som drikker for mye. I en undersøkelse fra organisasjonen Actis beskrev sykepleiere og andre fagarbeidere i helsevesenet alt fra eldre som var ute av stand til å ta vare på seg selv til aggressiv oppførsel og uønskede tilnærmelser.

– Flere drikker oftere

Folkehelseinstituttet (FHI) har sett på drikkemønstrene i befolkningen og ser endringer i eldres alkoholkonsum.

– Spørreundersøkelser i befolkningen viser at blant eldre har det vært en økning i andelen som drikker alkohol, og en økning i hvor ofte de drikker siden midten av 1990-tallet, sier Ingeborg Rossow, seniorforsker ved avdeling for rusmiddeltiltak i FHI.

– Hva slags effekt har alkohol på eldre?

– Eldre tåler alkohol dårligere enn yngre, både fordi kroppsvæske per kilo er lavere og leverfunksjon ofte dårligere. I tillegg vil svekket balanse, reaksjonsevne, nedsatt syn og hørsel også kunne øke skaderisiko ved alkoholpåvirkning, svarer Rossow.

Les også : 41-åring banket kona - nå får han selv svi

Ensomhet

I Actis’ undersøkelse om eldre og alkohol, oppgir helsearbeiderne ensomhet som den viktigste årsaken til at eldre drikker. Hele tre av fire oppgir denne årsaken. Én av fire nevner sorg.

– Dette er mennesker som er i en epoke av livet med mange tapsopplevelser, sosialt, fysisk og psykisk, et eventuelt rusproblem kan lett kamufleres av andre somatiske plager. Undersøkelsen Actis og Skadeforebyggende forum nylig har foretatt, viser at mange opplever å være ensomme, sier Ruth Løken i Nero-prosjektet i bydel Østensjø Oslo.

Nero er et prosjekt som skal utvikle helsetjenestens evne til å gripe inn ved skadelig bruk av alkohol og legemidler for å bedre helse- og livskvalitet hos eldre, samt utsette eller unngå behov for ressurskrevende tiltak.

– Når du blir gammel får du mer smerter. Alkohol fungerer smertestillende, og eldres alkoholforbruk kan dermed til en viss grad også være uttrykk for selvmedisinering, tror Aino Lundberg.

Hun leder A-Senteret til Kirkens Bymisjon. A-Senteret gir tilbud om vurdering og behandling til personer med rusrelaterte problemer.

Så langt foreligger det lite konkret kunnskap om hvordan eldre blander alkohol og legemidler, men Ingeborg Rossow i FHI har i en fersk studie sett på dette, og der kom det fram at 6 prosent av eldre (60+) rapporterte en brukshyppighet av vanedannende legemidler (sovemidler og/eller beroligende midler) og alkohol som tilsa at de hadde inntatt begge deler samtidig minst en gang i løpet av siste år.

Ifølge Rossow er det vanedannende legemidler som sovemedisin og beroligende midler som er de er farligst å blande med alkohol.

Les også: Sykepleiere plages av rusede eldre

Kvinnene tar innpå

– Man ser blant annet at kvinner øker mest når det gjelder bruk av alkohol. Menn ligger fremdeles foran, men kvinner tar innpå. Seniorer og eldre har mer kontinentale vaner og reiser mer, og har vinklubber og så videre. Alt kan være hyggelig og bra, men den eldres kropp endrer seg og takler ikke alkoholen på en så bra måte som den gjorde da man var yngre. Dette er det lite kunnskap om, både blant helsepersonell og eldre.

Norsk Sykepleierforbund mener det er svært viktig at eldre som drikker ikke møtes med stigmatisering eller fordommer.

– Vi skal ikke møte pasienter med rusproblemer med fordommer, men med kompetanse. Derfor er det viktig at de som skal ta seg av disse pasientene har den nødvendige kompetansen. Hver pasient skal ha individuell god og forsvarlig behandling, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

– En god samtale

Framgangsmåten er svært viktig for å nå fram til eldre med alkoholproblemer, mener Ruth Løken.

– Når seniorer og eldre får tilbud om en god samtale, er det svært, svært få som takker nei til det. De kan få vite om tablettene de tar for eksempel virker dårligere i kombinasjon med alkohol, at bivirkninger kan forsterkes eller at effekten av alkoholen også kan forsterkes, sier hun.

– Det er ressursbesparende å ha fokus på eldre og rus med tidlig intervensjon, i stedet for å reparere i den andre enden av skalaen. Derfor er det viktig med økt kompetanse blant helsepersonell, konstaterer Løken.

Saken er først publisert på Dagsavisen.no