– De fleste klumper i brystene er ikke kreft

Brystkreft heter cancer mammae på latin. Brystkreft er kreft som oppstår i brystvev. Både menn og kvinner har brystvev og kan få brystkreft.

Brystkreft inntrer når celler i brystet begynner å vokse unormalt. Disse cellene danner en svulst som kan bli sett på et røntgenbilde, ultralyd, MR, eller kjennes som en kul ved berøring. Ikke all brystkreft kjennes som kuler. Svulsten er ondartet (kreft) hvis cellene invaderer, vokser inn, i vev rundt primærsvulsten eller sprer seg (metastaser) til andre områder av kroppen.

Les også: Hovne lymfeknuter? Normalt eller tegn på sykdom?

Ulike typer brystkreft

Det er forskjellige vev i brystet, og kreft kan oppstå i alle typene vev.

Carcinom: De fleste krefttypene i bryst er såkalte carcinom, det vil si kreft som oppstår i i det som kalle epitel celler, eller celler som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller danner kjertler.

Adenocarcinom: Kreft i kjertelepitel kalles adenocarcinom, og dette kan også oppstå i brystet.

Brystkreft kan oppstå i ulike deler av brystet. De fleste brystkrefttilfeller begynner i kanalene som frakter melk til brystvorten (duktal kreft) hos kvinner. Noen begynner i kjertlene som lager morsmelk (lobulær kreft). Det finnes også andre typer brystkreft som er mindre vanlig som Pagets sykdom, phyllodes tumor, angiosarkom og inflammatorisk brystkreft.

Les også: Arvelig brystkreft

(Saken fortsetter under)

Her har en tumor utviklet seg i en melkekjertel. Tumoren på bildet vokser i kjertlene som lager morsmelk og kalles derfor lobulær kreft Foto: NTB Scanpix / Shutterstock

Et lite antall av svulster starter i andre vev i brystet. Dette er blant annet andre typer sarkom og lymfom, og disse regnes ofte ikke som primær brystkreft.

Selv om mange typer brystkreft kan føre til en klump i brystet, gjør ikke alle det.

(Saken fortsetter under)

Dette er et normalt bryst. Fordi brystet inneholder mange melkekjertler, kan det være vanskelig å oppdage en kul i brystet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Godartede svulster i brystet

Det er også viktig å forstå at de fleste klumper i brystene er ikke kreft, de er godartete svulster. Godartet bryst svulster er svulster som vokser unormalt, men de har ikke spredt seg utenfor brystet, og de er ikke livstruende. Noen godartet brystsvulster kan øke kvinners risiko for å få brystkreft. Enhver bryst klump eller endring trenger å bli sjekket av en lege for å finne ut om det er godartet eller kreft, og om det kan påvirke din fremtidige kreftrisiko.

Les også: Godartede svulster i brystet

(Saken fortsetter under)

Flere ulike kuler kan oppstå i brystet, som ikke er ondartede. På bildet er alle kulene godartet, bortsett fra tumor (Tumor betyr kreftkul) Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Utbredelse

Brystkreft er den kreften som rammer flest kvinner. Den utgjør 22% av all kreft i kvinner, og i 2015 ble 3.415 kvinner diagnostisert med brystkreft. Samme år fikk 24 menn den samme diagnosen. Brystkreft forekommer i alle aldersgrupper, men det er høyest forekomst blant kvinner mellom 65-69 år.

Les også: Forskjellen på godartet og ondartede svulster

Symptomer på brystkreft

Disse er like hos menn og kvinner

• Kul eller hevelse i brystet
• Kul eller hevelse i armhulen
• Inndragning eller søkk i huden på brystene
• Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig
• Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
• Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
• Hudfortykkelse eller appelsinhud
• Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorten
• Fra overgangsalder; nylig oppstått smerte i brystene

Les også: Disse symptomene på kreft skal du ta på alvor

Årsaker til brystkreft

Vi vet ikke alltid den eksakte årsaken til brystkreft. Noen har en arvelig form for brystkreft, dette gjelder mellom 5-10 prosent. Resten av tilfellene kan vi som regel ikke finne en konkret årsak for.

Faktorer som vi vet kan påvirke risikoen for å utvikle brystkreft:

• Alder
• Genetiske mutasjoner
• Tett brystvev
• Røyking
• Tidlig pubertet, eller første menstruasjon, og sen siste menstruasjon slik at kvinnen har et høyt antall menstruasjonsperioder i sitt liv.
• Føde første barn etter fylte 35 år
• Aldri føde barn
• Inaktivitet
• Overvekt
• Nattarbeid
• Alkohol, jo mer, jo høyere risiko
• Tidligere strålebehandling mot brystkjertelen som for eksempel ved lymfom eller brystkreft
• Langvarig bruk av østrogen/progesteron kombinasjon over fem år i forbindelse med overgangsalder, eller visse typer p-piller
• Tidligere brystkreft
• Inntak av dietylstilbestrol, enten hos kvinnen selv eller hennes mor (dette er uvanlig i Norge)
• Klinefelter's syndrom hos menn

Les også: Tarmkreft

Differensial diagnoser

Andre sykdommer som kan ha lignende symptomer som brystkreft:

• Godartete brystsvulster
• Bryst lymfom
• Metastaser fra andre steder (spredning av kreft som har startet annet sted i kroppen)
• Brystinfeksjon
• Fibroadenom
• Traumatisk fettnekrose
• Fibrocystiske bryst

(Saken fortsetter under)

4 STADIER VED BRYSTKREFT: De ulike stadium klassifiserer størrelse, innvekst i omliggende organ og spredning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk tekst v. Lommelegen

Fire stadium av brystkreft

Det er vanlig å dele inn brystkreft i fire stadier:

• Stadium 1: Kreften er begrenset til selve brystkjertelen og svulsten er liten
• Stadium 2: Kreften er begrenset til brystkjertelen og lymfeknuter i umiddelbar nærhet
• Stadium 3: Svulsten er større enn 5 cm
• Stadium 4: Kreften har spredt seg til andre organer

Leveutsiktene er avhengige av hvilket stadium kreften er i når den oppdages.

Behandling av brystkreft

Behandling inkluderer cellegift, hormonterapi og strålebehandling i tillegg til kirurgi, avhengig av typen brystkreft man har.

Les også: Behandling av brystkreft

Forebygging av brystkreft

• Sunn kost og lite alkohol
• Fysisk aktivitet
• Føde første barn før fylte 25
• Føde flere barn
• Amming
• Idealvekt
• Bruke så lite hormonell behandling som mulig
• Reduser utsetting for stråling og forurensing
• Unngå sigaretter
• Mammografi ( det er noen undersøkelser som viser at mammografi ikke så nyttige som man hadde håpet, men retningslinjene er fremdeles at kvinner bør ha regelmessig mammografi etter fylte 40)
• Egenundersøkelse av bryst

(Saken fortsetter under)

Brystets anatomi med mange melkekjertler gjør at det ikke er så lett å oppdage en kreftkul. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

​Slik undersøker du brystene dine

Se video øverst i saken. Vær oppmerksom på forandringer som måtte oppstå - enhver forandring som ikke har en åpenbar forklaring, bør undersøkes av lege, anbefaler Kreftforeningen.

Prognose og overlevelse

I Norge er prognosen for kvinner med brystkreft god. Av 100 pasienter som får denne diagnosen er 89 fremdeles i live etter 5 år. Jo tidligere man finner brystkreft, jo bedre er sjansen for å overleve og bli frisk.

Les også:

Nattesvette kan være tegn på kreft

Seks ting du bør vite om brystkreft

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no